Forbruket i et miljøperspektiv

Vi kjøper dobbelt så mye klær nå som i 1990. (Foto: istock)
I den nye rapporten  pdf Norsk forbruk i miljøperspektiv får du svar på det meste knyttet til forbruk og miljø. Der fremkommer det blant annet at det private forbruket har vokst med 93 prosent siden 1990.

– Med en så sterk vekst i forbruksnivået, trengs store endringer i forbruksmønsteret for at miljøbelastningene fra forbruket faktisk skal bli redusert, sier leder i Framtiden i våre hender Arild Hermstad.

Volumet av privat og offentlig forbruk i Norge 1990 - 2010. Indekstall, 1990 = 100



Hermstad mener vi trenger en coctail av virkemidler for å  redusere og endre forbruket i grønnere retning.

– Prising av miljøet må bli bærende prinsipp i skatte- og avgiftspolitikken. Dessuten bør tid i stedet for penger bli et vanlig krav i lønnsoppgjørene. Det vil gi mindre produksjon og mindre belastning på naturressursene. Norge bør også i mye større grad satse på de fantastiske fornybar energi ressursene vi har til fordel for fossil kraft, sier Hermstad.

Vi kjøper nesten dobbelt så mye klær

Importen av klær til Norge økte med 12 prosent fra 2009 til 2010, etter en nedgang året før. Importen i 2010 var den høyeste som er registrert, og regnet per innbygger har veksten de siste 20 åra vært på  90 prosent.

Import av klær till Norge målt i tonn.

1990 1995 2000 2005 2007 2008 2009 2010 37.300 51.000 57.600 70.200 77.300 79.600 73.200 81.800

– Bomullsproduksjonen krever mye vann, og mye av verdens bomullsproduksjon skjer i områder der vann er en knapp ressurs. Aralsjøens forsvinning etter at vannet i tilførselselvene er avledet til bomullsmarkene er den mest dramatiske av flere økokatastrofer i bomullsdyrkingens kjølvann, sier Hermstad.

Hermstad mener et tips er å tenke mer på kvalitet fremfor kvantitet når vi er ute og handler. Finn noe du virkelig vil ha, da blir det mer og lenger brukt!.

Husholdningers energibruk flater ut

Siden midten av 1990-åra har det ikke vært noen økning i energibruken i hjemmene.

– Dette er kanskje det mest positive trekket ved norske husholdningers forbruksmønster. Riktignok var det  i 2010 en klar økning i energibruken, men det skyldes i hovedsak særlig lave temperaturer i fyringssesongen i 2010, sier Hermstad. Han mener enøk-tiltak og dyrere strøm og fyringsolje er mye av årsaken.

Reiser utslippsversting

I rapporten fremkommer det at de totale utslippene fra forbruket vårt er på 14,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. Av dette er det reiser som står for de største klimagassutslippene med 28 prosent.

Mat- og drikkevarer står, som vi ser i figuren under, for 15 prosent av klimagassutslippene, bolig for 7 prosent, andre varer for 17 prosent (altså hvite- og brunevarer, klær etc), mens tjenester står for 21 prosent (inkl. alt offentlig forbruk) av klimagassutslippene. I tillegg er det en «ufordelt kategori» på 12 prosent. Særlig utslippene knyttet til bolig hadde vært mye større hvis man hadde forutsatt en europeisk miks av kraftkilder.

Klimagassutslipp etter forbrukskategori






Flyr til himmels

De siste 20 årene har økningen i våre flyreiser økt formidabelt, og vi flyr ca 3,5 ganger så langt som i 1990. Særlig utenriksruteflyvninger har vokst formidabelt.

Utvikling i flyreiser utført av personer bosatt i Norge, 1990-2010



– Etter hurtigbåter gir fly de største klimagassutslippene. Denne utviklingen er derfor sterkt uheldig for klimaet vårt, sier Hermstad.

Biffile

I rapporten fremkommer det at kjøttforbruket har vokst med 46 prosent siden 1989.

Kjøttforbruk i Norge, Kg per innbygger per år

1959 1979 1989 1995 2000 2005 2008 2009 2010* 37,6 55,0 54,1 62,7 67,1 74,6 80,3 78,7 78,8

– Animalske matvarer er langt mer ressurs- og klimabelastende enn vegetabilske varer. Derfor er det bekymringsverdig at det er en langvarige og sterk trend at kjøttforbruket øker, sier Hermstad.


pdf Finn flere tall og kildehenvsininger i rapporten "Norsk forbruk i miljøperspektiv"