Norge må legge om energipolitikken
Ifølge statsbudsjettet er «hovedmålet i petroleumspolitikken å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv». Dette passer dårlig med Norges målsettinger i klimapolitikken.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Ifølge statsbudsjettet er «hovedmålet i petroleumspolitikken å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv». Dette passer dårlig med Norges målsettinger i klimapolitikken.
I forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2012, inviterte stortingets energi- og miljøkomiteen til høring på Stortinget. Framtiden i våre hender var til stede og kom med en rekke innspill.
- Når skal arbeidet med å bli et lavutslippsamfunn starte? spurte klimarådgiver Gunnell Sandanger, og viste til mål om å redusere utslippene som Norge har sluttet seg til.
| Norges klimamål Togradersmålet innebærer ifølge FNs klimapanel at den samlede globale utslippsveksten bør stanses senest i 2015. Reduksjonen (fra 1990) i industrilandenes samlede utslipp må være minst 25 – 40 prosent innen 2020, og minst 80 – 95 prosent innen 2050. |
Norge må få på plass en strategi for hvordan vi kan bli et lavutslippssamfunn,
og da må energipolitikken legges om.
Framtiden i våre hender krevde at midlene til petroleumsrelatert forskning må reduseres mens midler til forskning på ny fornybar energi må økes. Gapet mellom midler til fossil og fornybar forskning er ikke tettet i dette statsbudsjettet heller. Tvert imot skal regjeringen bruke tid på å finne ut om de skal opprette et forskningssenter knyttet til petroleumsutvinning i Arktis, og et for forskning på økt oljeutvinning.
Norge skal utnytte klimaødeleggelsene til å skape ytterligere klimaødeleggelser. Framtiden i våre hender mener disse utredningene ikke bør settes i gang.
Energiomlegging
Norge skal innføre grønne sertifikater fra 2012. Seniorrådgiver Liv Thoring påpekte at dette i hovedsak vil føre til ytterligere vannkraft her i landet, mens vind, sol og geotermisk energi ikke vil være konkurransedyktige på pris og derfor vil havne bakerst i subsidiekøen.
- Det er viktig at også Norge tar del i den internasjonale dugnaden for å utvikle og gjøre nye fornybare energikilder konkurransedyktige, sa Thoring. Framtiden i våre hender mener derfor at bevilgningene til vindkraft over Enovas budsjett må opprettholdes.
Enovas støtteordning til husholdninger er i dag nesten uten betydning,
I følge ENOVA selv har under en prosent av norske husstander mottatt støtte siden støtteordningen trådte i kraft i 2006. Mange ønsker å endre avhengigheten av strøm, men støtten er for liten i forhold til kostnadene ved å installere strømparetiltak. Tilbakemeldinger fra mange av medlemmene i Huseiernes landsforening er at få søker, fordi de vet at det er lite å hente i støtte.
- Husholdningene, som står for halvparten av strømforbruket i norske bygninger, blir avspist med småpenger. For å redusere det private strømforbruket så det monner, må derfor ENOVAs støtteordninger forbedres kraftig, sa Thoring.
Framtiden i våre hender foreslår derfor at:
|
Statens eiermakt i Statoil
Framtiden i våre hender mener at staten må bruke sitt eierskap på 67 prosent av aksjene i Statoil til å stanse tjæresandprosjektet i Canada og skifergassolje i Nord-Amerika. Eiermakten må brukes til å omstille selskapet fra å være fossilt orientert til å bli et selskap som hovedsakelig satser på fornybar energi. Når staten ikke klarer dette, bør den selge seg ut, og ikke ha en statseid norsk bedrift som satser penger på at verden ikke skal klare å nå togradersmålet.
Her kan du lese hele høringsinnspillet til Energi- og miljøkomiteen.
Se våre temasider om solenergi
Bli med på tidenes klimadugnad!
Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.
Bli med!Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!