Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kun frivillige retningslinjer finnes

Det finnes i dag en rekke frivillige ordninger for bedriftenes samfunnsansvar som selskaper kan tilslutte seg. Problemet er at ingen av disse ordningene er bindende.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det finnes i dag en rekke frivillige ordninger for bedriftenes samfunnsansvar som selskaper kan tilslutte seg. Problemet er at ingen av disse ordningene er bindende.

Makt_forplikter_stor
Gjennom kampanjen «Makt forplikter» krever Framtiden i våre hender og Amnesty at nærings- og handelsminister Trond Giske innfører bindende retningslinjer for næringslivet.

I dag finnes det noen ordninger innenfor FN-systemet, mens andre er begrenset til ulike sektorer eller regioner. Disse har blitt etablert i et forsøk på å lære av hverandres ’best practices’, finne gode rollemodeller i samme bransje og komme til en felles enighet om hvilke prinsipper som skal være rådende. Initiativene til disse frivillige ordningene har ligget både hos myndigheter og hos næringslivet selv. 

Her er noen eksempler på slike ordninger er, oppsummert av Amnesty:

FNs GLOBAL COMPACT
FNs Global Compact er en sammenslutning av bedrifter initiert innenfor FN og under Kofi Annans tid som generalsekretær. Global Compact er i dag verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med mer enn 8000 deltakere, inkludert mer enn 5300 bedrifter fra 130 land.

FNs Global Compact baserer seg på ti prinsipper innen områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljøbeskyttelse og anti-korrupsjon - som alle ansvarlige bedrifter bør følge. Å tilslutte seg Global Compact innebærer at man bør gjøre sitt beste for å drive sin virksomhet i tråd med de ti prinsippene. Gjennom deltakelse i Global Compact får bedrifter tilgang til kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med samfunnsansvar. Det forventes at tilsluttede selskaper gjennomfører prinsippene i sin virksomhet, deler sine erfaringer og rapporterer årlig om fremgang i arbeidet med å sette dem ut i live.

Ingen verifiseringsinstans
Svakheten ved ordningen er at det ikke finnes en verifiseringsinstans. Rapporteringer som finner sted er selvrapportering, hvor ingen sjekker om informasjonen som blir oppgitt er i overensstemmelse med virkeligheten. Det er et paradoks at selskaper kan bli suspendert på teknisk grunnlag for ikke å ha levert den årlige rapporten, men ikke på substansielt grunnlag for å ha brutt de ti prinsippene.

Amnesty har fra første stund valgt å være en medspiller i Global Compact-prosessen, og har fortløpende gitt konstruktive innspill i et rådgivende organ. Amnesty er imidlertid kritisk til hvorvidt Global Compact faktisk fungerer etter hensikten; nemlig å bidra til å sikre at alle selskapene som er med i ordningen faktisk etterlever de ti prinsippene. Amnesty mistenker at svært mange av selskapene kun bruker sitt medlemskap i Global Compact til å smykke seg med.

Skarp kritikk
FNs egen Joint Inspection Unit of the United Nations System kom i mars 2011 med den svært kritiske rapporten ”United Nations corporate partnerships:The role and functioning of the Global Compact. Her konkluderte de med at dersom ikke Global Compact forbedres så vil ordningen kunne ødelegge FNs renommé. De peker blant annet på at Global Compact har svært uklare resultater, utilstrekkelige deltakerkriterier og manglende monitoreringssystemer for å vurdere hvorvidt de ti prinsippene faktisk etterleves av selskapene.


OECDs RETNINGSLINJER FOR FLERNASJONALE SELSKAPER
OECD - Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling - har utviklet egne etiske retningslinjer for multinasjonale selskaper som opererer i eller fra OECD-land. Per i dag gjelder dette 42 land, i alle verdens regioner, og representerer 85% av alle utenlandske direkte investeringer.

Retningslinjene er frivillige og myndighetene kan derfor ikke ilegge sanksjoner dersom det foreligger brudd på disse. Styrken i OECDs retningslinjer er at det er det eneste internasjonale anerkjente rammeverket for næringslivet som tar utgangspunkt i menneskerettighetene, med særlig fokus på barnearbeid, tvangsarbeid, urbefolkningsgruppers rettigheter, beskyttelse av miljøet, korrupsjon, bedriftenes ansvar overfor forbrukeren og deres ansvar for å betale skatt.

Alle OECDs medlemsland er forpliktet til å ha et nasjonalt kontaktpunkt som skal behandle saker som gjelder innrapporteringer på selskaper som skal ha brutt retningslinjene. Styrken ved ordningen er at kontaktpunktet kan legge til rette for dialog mellom den part som har innrapportert et selskap og selskapet. Forhåpentligvis vil en slik dialog kunen føre til at selskapet kommer med innrømmelser om brudd eller svakheter og lovnad om å bedre sine standarder og praksis. En viktig svakhet ved ordningen er at det ikke finnes noen straffe- eller sanksjonsmidler kontaktpunktet kan benytte. Det alvorligste kontaktpunktet kan gjøre er å komme med en uttalelse hvor det vises til hvilke av retningslinjene et selskap eventuelt har brutt.

Må styrkes
Internasjonalt har Amnesty vært sterkt involvert i prosess for å få styrket ordlyden i OECDs retningslinjer. Amnesty har internasjonalt kommet med innspill direkte og indirekte via lobbying overfor respektive utenriksdepartementer. Amnesty har blant annet vært opptatt av å styrke de såkalte ”terms of reference”, selve rammeverket for oppdateringen av retningslinjene, standarder for hvordan innsatsen skal måles, hva revisjonen skal omfatte og rutiner for rapportering. Særlig styrking av de nasjonale kontaktpunktene for OECDs retningslinjer, d.v.s. de nasjonale klageorganene, har vært et viktig punkt for Amnesty.

Her hjemme har Amnesty vært opptatt av at det norske kontaktpunktet burde relokaliseres og styrkes. Og fra og med mars 2011 er kontaktpunktet ikke lenger lokalisert i Utenriksdepartementet, men i samme bygg som Etikkrådet, det har fått et sekretariat med to heltidsansatte og et sterkt ekspertpanel.

Amnesty Norge mener det er behov for en egen Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar som vil kunne være et ressursorgan for bedrifter som trenger råd og veiledning, men som også skal overvåke norske selskapers ivaretakelse av sitt samfunnsansvar og kunna motta klager på selskaper. Vi avventer vårt videre arbeid for en slik Ombudsmann for å se hvordan det ”nye” kontaktpunktet fungerer.


VOLUNTARY PRINCIPLES ON SECURITY AND HUMAN RIGHTS
En annen viktig prosess Amnesty har vært involvert i er Voluntary Principles on Security and Human Rights. Her har en rekke regjeringer, et stort knippe olje- og gruveselskaper og ni organisasjoner som blant annet Amnesty International, Human Rights Watch og Global Witness vært involvert. Denne standarden tar spesielt for seg bruk av sikkerhetspersonale ved selskapers installasjoner og virksomhet. Her er det blant annet regler for screening før valg av sikkerhetspersonale og hvordan selskaper kan bruke vaktstyrker på en måte som ikke fører til brudd på menneskerettighetene, hvilke forhåndsregler sikkerhetspersonell skal ta i sitt arbeid og hvordan de skal forholde seg i eventuelle utfordrende situasjoner som kan oppstå spesielt i områder med krig og konflikt.

De kritiske synspunktene Amnesty har fremmet når det gjelder FNs Global Compact gjelder også for Voultary Principles and Human Rights.


FNs GUIDING PRINCIPLES FOR BUSINESS AND HUMAN RIGHTS
I 2005 ble professor John Ruggie utnevnt av FN menneskerettighetsråd som FNs spesialrepresentant for menneskerettigheter og næringsliv. Han fikk i oppgave å se på hvilket ansvar selskaper har i forhold til menneskerettigheter, hvilke eksisterende ordninger som fantes og hva som måtte på plass for å tydeliggjøre hva som er selskapene og statenes ansvar. Etter seks år var hans mandat over i juni 2011 og han presenterte sin endelige rapport. Amnesty har vært svært involvert i å arbeide for at Ruggies endelige dokument skulle bli så sterkt som mulig. Foruten å være i tett dialog med Ruggie og hans team i FN, har Amnesty brukt mye tid på å drive lobbyvirksomhet nasjonalt og internasjonalt. Amnesty har ikke fått gjennomslag for alle våre punkter, men vi anser Ruggies arbeid for å være et viktig første skritt i en større prosess for på sikt å få bindende internasjonale standarder for bedriftenes samfunnsansvar.

Protect – Respect – Remedy
Ruggie laget i utgangspunktet rammeverket ”The states’ duty to Protect – The corporates’ duty to Respect – Access to Remedy, hvor de tre pilarene etter hvert har blitt etablerte begreper innenfor bedriftenes samfunnsansvar. Det innebærer at det er statenes overordnete juridiske ansvar å beskytte innbyggerne mot menneskerettighetsbrudd, at selskaper skal unngå å begå menneskerettighetsbrudd, og at ofre for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd skal få oppreisning og kompensasjon.

Viktige FN-prinsipper
FNs menneskerettighetsråd vedtok 16. juni 2011 de nye retningslinjene ”Guiding Principles for Business and Human Rights: Implementing the UN Protect, Respect and Remedy Framwork”. Dette er et verktøy som beskriver hvordan rammeverket protect, respect, remedy kan implementeres. Verktøyet er ikke viktig for bare stater og selskaper, men er et verktøy som vi alle bør anvende for alt det er verdt til å ansvarliggjøre selskaper og til å få stater til å sørge for at de får gode nok systemer på plass til å forhindre at selskaper bryter menneskerettighetene og sikre at ofre for næringsøivsrelaterte menneskerettighetsbrudd får oppreisning.


DILEMMAER
Det finnes per i dag ingen internasjonale bindende standarder for bedrifters samfunnsansvar. Alle ordninger, retningslinjer og sammenslutninger er basert på frivillighet. Dette innebærer at de frivillige initiativene aldri kan bli bedre enn hvert enkelt medlems intensjon om og vilje til å forplikte seg. Dessuten gjelder de frivillige initiativene kun for de selskaper som frivillig velger å bli med, og ”verstingene” fortsetter å kjøre sitt eget løp.

Det kan gjerne være store variasjoner innad i en sammenslutning. Noen bedrifter ønsker å trekke sine forpliktelser overfor menneskerettighetene langt, mens andre kan ha annen motivasjon enn faktisk endringsvilje for å være med i en slik sammenslutning, for eksempel kun å bygge legitimitet og renommé,. Det gjør det svært vanskelig at de færreste sammenslutninger har kriterier for hvem som kan være med og hvem som ikke kan innlemmes i samarbeidet. Det finnes gjerne også svært vage kriterier for når bedrifter eventuelt skal ekskluderes.

Fraværet av effektive rapporteringskrav til selskapene på hvorvidt de etterlever prinsippene de har tilsluttet seg, og fraværet av effektiv kontroll av sannhetsgehalten i de rapportene selskapene faktisk skriver innbærer at det oftest er umulig å måle om og i hvilken grad de frivillige initiativene bidrar til å styrke selskapenes ivaretakelse av menneskerettighetene

Et troverdig menneskerettighetsperspektiv i arbeidet som omhandler næringsdrift og menneskerettigheter må inkludere de mennesker og samfunn som er direkte berørt av næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd. Selv i de største frivillige initiativene er det per i dag ingen rolle for ofrene, verken som meningsberettigete eller som mottakere av eventuell kompensasjon.

Dette bidrar til frustrasjon både for reformvillige og progressive bedrifter og for det sivile samfunn og vil kunne undergrave arbeidet for å styrke standardene for bedriftenes samfunnsansvar.


SAMFUNNSANSVAR - EN KREVENDE ØVELSE
Dersom en bedrift ønsker å ivareta sitt samfunnsansvar på en god måte kan det til tider svært krevende. Det handler om å lage gode rutiner og skape bevissthet i alle ledd, også hos underleverandører. Og å ha gode systemer som sikrer at policy og praksis samsvarer. Å delta i sammenslutninger gir kompetanseoverføring og læring og trolig synergieffekter, men det krever også et regime av rapportering og selvanalyse.

I store bedrifter er det gjerne egne folk og ofte en egen avdelinger som jobber med samfunnsansvar. I små og mellomstore bedrifter kan det derimot være kapasitetsutfordringer. I en del store bedrifter ligger samfunnsansvaret i kommunikasjonsavdelingen. Det bør være et mål at alle bedrifter sørger for at arbeidet med menneskerettigheter er forankret på ledernivå.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -