Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sterk stemme mot sandblåsing

Å gå med slitte dongeribukser blir stadig mer populært. Men visste du at så langt har 52 tyrkiske arbeidere omkommet fordi de har sandblåst bukser? Det forteller Yesim Yasin, talsperson for solidaritetskomiteen for sandblåsere.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Å gå med slitte dongeribukser blir stadig mer populært. Men visste du at så langt har 52 tyrkiske arbeidere omkommet fordi de har sandblåst bukser? Det forteller Yesim Yasin, talsperson for solidaritetskomiteen for sandblåsere.





Sandblåsing av jeans er en metode som brukes for å få buksene til å se naturlig slitt ut. Fint å gå med, synes mange, men få er nok klar over hvor farlig det er å produsere disse buksene. Tusenvis av arbeidere har pådratt seg lungesykdommen silikose. Mange av dem er allerede døde.

Yesim-ansiktsbildehhhYesim Yasin.I dette intervjuet forteller Yesim Yasin at bare i Tyrkia har 52 arbeidere så langt har død som en følge av sandblåsing av jeans. Yasin forteller også om alternativer til sandblåsing og hvordan klesselskapene nå flytter produksjonen fra Tyrkia til land som Bangladesh og Syria hvor de kan fortsette med denne blekemetoden.

Solidaritetskomitteen ble dannet i juni 2008. Solidaritetskomitteen samler arbeidere, fagforeningsaktive, leger, advokater, journalister og musikere. De har alle et felles mål: Å stoppe sandblåsing av jeans i Tyrkia og i andre land.

– Hva er din rolle i solidaritetskomitteen?

– Jeg har vært medlem av komiteen siden starten. Jeg jobber hovedsakelig med å besvare spørsmål fra utenlandet og internasjonal presse og har kontakt med frivillige organisasjoner.

– En av de første suksessene Solidaritetskomitteen oppnådde var forbud mot sandblåsing i Tyrkia i mars 2009. Hva har skjedd siden den gang? Har forbudet trådt i kraft eller forekommer det fortsatt livsfarlig, manuell sandblåsing?

– Det tyrkiske helsedepartementet utstedte et forbud mot bruk av kvartssand i sandblåsing av denim i mars 2009. Siden da har omfanget av problemet blitt kraftig redusert. Men vi har hørt at det fortsatt finnes noen få lokale merkevarer som fortsetter å bruke manuell sandblåsing. Dette er ulovlig, og etter å ha mottatt denne informasjonen fikk vi myndighetene til å iverksette tiltak mot dem.

–  Hvis ting har  endret seg, hvilke andre teknikker brukes i stedet for sandblåsing? Hva mener arbeiderne om dette og hvilke helsemessige effekter det har hatt?

–  Det har alltid vært alternative teknikker til sandblåsing for å gi jeans et «slitt» utseende. Den vanligste metoden er «steinvasking». Jeansstoffet legges i en stor gryte og blir vasket med pimpstein. Produktet og arbeideren holdes helt atskilt. Under disse omstendigheter synes det ikke å være noen helserisiko. Men vi har blitt informert om at perlitt har vært brukt i stedet for pimpstein og noen ganger sammen med saltsyre (hydrogenklorid-HCl). Ph-verdien til HCI er svært høy, og derfor er det irriterende for luftveiene. Brukes HCI må produksjonen overvåkes nøye og må bare skje med bruk av påkrevd verneutstyr. Gjennom stein-vask oppnår man jevn bleking av stoffet. Bleking av utvalgte områder er ikke mulig.

Den andre teknikken kalles «kjemisk». Kaliumpermanganat (KMnO4) sprøytes direkte på stoffet. Kaliumpermanganat  har også en høy Ph og følgelig sterkt irriterende på luftveiene. I alvorlige kan også forgiftning oppstå. Metoden kan brukes, men krever at alt nødvendig verneutstyr benyttes. Den kjemiske prosessen etterlater en rest på stoffet etter behandling og er derfor ikke å foretrekke.

Den tredje metoden er «sliping». Arbeiderne bearbeider stoffet med sandpapir. Det er tidkrevende og vanskelig. Å bli utsatt for organisk støv forårsaket av denne slipingen innebærer helserisiko, slik som astma. Også her er det helt nødvendig at arbeiderne bruker beskyttelsesutstyr og at det jevnlig foretas luftmålinger i produksjonslokalet.

Den siste teknikken kalles «laser». Investeringskostnaden knyttet til lasermaskinen er høy, men det er kanskje det beste alternativet hvis man skal ta arbeidernes helse i betraktning. Arbeiderne må benytte sikkerhetsbriller for å beskytte øyene sine. Ellers er det, så vidt vi kan se, ikke noen risiko knyttet til produksjonen.

– Finnes det sikker sandblåsing, slik noen selskaper hevder?

– Klesbransjen har alltid vært blant de minst regulerte sektorene i verden. Regjeringer, spesielt i utviklingsland, foretrekker å lukke øyene for kritikkverdige arbeidsforhold i klesindustrien på grunn av den sterke konkurransen selskapene imellom. Det å legge produksjonen til utviklingsland var en måte for globale merkevarer å bli spart for direkte ansvar og forpliktelser i produksjonen. Det er nesten umulig å få til obligatorisk og tilstrekkelige helse- og sikkerhetsstandarder i klesindustrien, for ikke å snakke om overvåking av ulike restriksjoner. Derfor, å sette en øvre grenseverdi for kvartssand i sandblåsing eller en grenseverdi for mye støv som tillates på en arbeidsplass, kan fremstå helt urealistisk og ser i mange tilfeller ikke ut til å være særlig avskrekkende. Vi vet at sandblåsing med så lite som 1% kvartssand vil årsake silikose under lenger tids bruk. Derfor har vi i Solidaritetskomitteen konkludert med at det ikke finnes noe slikt som “sikker” sandblåsing av jeans.

– Er det mulig å få et EU-forbud mot sandblåsing? Ønsker solidaritetskomitteen et forbud?

– Det er og bør være mulig å få et EU-forbud mot sandblåsing, særlig gjelder dette sandblåsing av tekstiler. Sandblåsing av jeans ikke er nødvendig eller uunngåelig, men en villet prosess for at jeansene skal se ut på en spesiell måte. Blekte jeans er en trend, et motefenomen, og moter endrer seg over tid. Ikke ett eneste menneske skal være nødt til å ofre livet sitt for en motetrend. Dessuten finnes det, som nevnt, alternative teknikker som er langt mindre skadelige. Derfor arbeider våre globale partnere, slik som Clean Clothes Campaign, for et EU-forbud.

– Hvordan har spørsmålet om erstatning til, og medisinsk behandling av, de berørte arbeiderne har blitt løst? Er det noen som tar seg av dem?

– Medisinsk behandling er gratis for silikose-pasienter i Tyrkia, men som du sikkert vet, finnes det ingen effektiv mot silikose. Takket være Solidaritetskomitteens utrettelige innsats innvilget den tyrkiske regjeringen tidligere i år å betale en slags invaliditets-pensjon til pasienter med påvist silikose.

Egentlig prøvde vi å få regjeringen til å akseptere at silikose-pasienter skal ha rett til å motta en pensjon med utgangspunkt i deres tap av arbeidsevne, uavhengig av hvilken forsikringsordning de har. Dette betyr at uansett om deres arbeid var i formell eller  uformell sektor ville det bli anerkjent at de hadde en 100% invalidiserende yrkessykdom. Men fordi uformell sektor er omfattende i Tyrkia, nesten halvparten så stor som den formelle økonomien (enda mer i tekstilindustrien), har vi ikke lykkes å få gjennomslag for våre krav. Derfor vi ikke er helt fornøyd med resultatet, men i det minste har våre pasienter nå en grunnleggende inntekt.

– Sandblåsing av jeans foregår over hele verden. Hva vet du om situasjonen i andre land? Hva er de viktigste problemene  som andre land bør følge opp med hensyn til arbeiderne for å gi dem rettferdig behandling? Hvordan  når dere ut til gjestearbeidere og arbeidere i uformell sektor? Samarbeider Solidaritetskomitteen med mennesker og organisasjoner i andre produsentland?

– Nasjonale forbud tjener til syvende og sist bare de internasjonale kleskjedene, fordi de kan raskt flytte produksjonen til et annet land slik dagens globaliserte verden fungerer i dag. Etter forbudet i Tyrkia, har vi observert at mange merker har raskt flyttet sin produksjon, hovedsakelig til Bangladesh, men også til Syria, Egypt, Vietnam og Mexico.

Fra et rettferdighetsprinsipp kan vi ikke redde livet til arbeidere i noen land og ofre andre. Vi har prøvd å opprette kontakt med leger i Bangladesh, som er spesialister i lungesykdommer. Vi har også kontaktet Helsedepartementet i landet. Så langt har vi dessverre ikke kunnet finne noen passende motpart å diskutere og dele våre erfaringer med.

Vi har derimot informert våre globale partnere - blant annet Clean Clothes Camapgin og Tekstilarbeiderinternasjonalen (ITGLWF) - og forsøker nå å hindre at de samme helseproblemer som oppstår produksjonsland som fortsatt mangler et regelverk på området.

Dessverre har vi ikke kunnet oppspore de gjestearbeiderne i Tyrkia som har vært involvert i den livsfarlige produksjonen, selv ikke etter å gjentatte ganger ha sendt brev til helsedepartementene i Georgia, Romania, Moldova og Azerbadjan. Vi leter også fortsatt etter partnere i disse landene og andre land; Kina, Syria og India ..

– Hva er ditt budskap til europeiske forbrukere?

Vi vet at mange europeiske forbrukere er bevisste på og veldig klar over og problemene med dårlige arbeidsforhold. Det er ikke lett å skille mellom sandblåste jeans og andre varer med “slitt” utseende. Forbrukerne kan redusere etterspørselen av sandblåste jeans ved å unnlate å kjøpe de som er blekede. 

Yesim Yasin er intervjuet av Christa de Bruin i den nederlandske Clean Clothes Campaign. Oversatt av Clean Clothes Campaign Norge.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -