Plastic Fantastic

Hvorfor kommer det så mye plast med avocadoen?
Agurken i sitt åletrange plastovertrekk. Druene, beskyttet fra omverden i en urimelig kraftig plastboks. Også andre varer, like omhyggelig pakket inn.

Innpakningene skal visstnok ha mange funksjoner; beskytte mot støt og støv, mot klamme og klemmende fingre, mot fukt og frost. Like sant er vel at innpakkede varer selger bedre, at svinn reduseres og fortjenesten øker med lekker emballasje.

– Det er ikke så fælt, trøster min kompis.

– Kommunen jobber med saken. Nå kan snart alle i Oslo resirkulere plast.

– Fint, tenker jeg, hver kilo plast som gjenvinnes sparer miljøet for omtrent to kilo olje.

Men det beste hadde vel vært hvis selve bruken av innpakning ble mindre?

Opprør mot plastinnpakning forekommer; folk som ergrer seg over at varer blir unødvendig pakket inn legger simpelthen igjen innpakningen i kassa. En prisverdig symbolhandling  – men dessverre utilstrekkelig for å hindre fortsatt innpakningsmani.

Carin Leffler.De første skrittene mot helt nye typer av innpakning er tatt. Materialer basert på stivelse fra planter, f.eks. mais og poteter, blir alt vanligere. De kan komposteres, ja til og med spises. Denne typen innpakning er derimot dyrere enn konvensjonell plast, fordi volumene ennå er små. Og spørsmålet om hvorvidt man skal bruke jordbruksareal til slik produksjon er omstridt.

Uansett: En økt etterspørsel fra tilstrekkelig mange forbrukere kan gjøre at utviklingen av ny, mer miljøvennlige innpakning går raskere.

Jeg sier nei til tilbudet om en plastpose, betaler mine varer og pakker dem ned. Lurer på hvordan vi forbrukere kan bli kvitt innpakning á lá plastic fantastic. Tenker at neste gang kjøper jeg i stedet ”frie” grønnsaker hos mannen på hjørnet. Men sterkere lut enn tiltak på individnivå må til hvis innpakningskarusellen skal bremses.

Premie til den som har et forslag som monner!

Dette innlegget, skrevet av fagrådgiver Carin Leffler, sto også på trykk i Dagsavisen 10. oktober og nyemeninger.no