Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Nordea - en sinke på etikk

Alle de største norske fondsforvalterne er ute av atomvåpenprodusenter. Utenom Nordea. De forsvarer at norske sparepenger plasseres i atomvåpen. – En skandale. Nordea fremstår som en utdatert dinosaur i etikkarbeidet, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Alle de største norske fondsforvalterne er ute av atomvåpenprodusenter. Utenom Nordea. De forsvarer at norske sparepenger plasseres i atomvåpen. – En skandale. Nordea fremstår som en utdatert dinosaur i etikkarbeidet, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Arild_intervju_Nordea2011Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, retter sterk kritikk mot Nordea. Her i intervju med NRK om saken.

For to år siden sto Nordea i medienes søkelys da det ble kjent at de solgte fond i selskaper som produserte klasevåpen og atomvåpen. Nordea kunne da forsikre både kunder og kritikere om at de engasjerer seg i selskapene for å endre deres praksis. Nordea lovet også at de skulle selge seg ut dersom de ikke oppnår endringer. Banken valgte samtidig å ta kontroll over etikkarbeidet, og etablerte et eget team som nå jobber med ansvarlige investeringer – et arbeid som tidligere ble gjennomført av eksternt selskap.

Etter press fra blant andre Framtiden i våre hender, og omfattende kritikk i media, besluttet banken å trekke investeringer ut av klasevåpenprodusentene. Men Norges største fondsforvalter er fremdeles inne i selskaper som produserer verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Inne i fire store atomvåpenprodusenter

I en ny gjennomgang utført av Framtiden i våre hender fant vi både Serco Grop Plc, Northrop Grumman Corporation, Boeing co og EADS i Nordeas portefølje. Alle fire er involvert i produksjon og vedlikehold av komponenter til kjernefysiske våpen. Disse selskapene har derfor blitt kastet ut av alle store norske fondsforvaltere. Men Nordea tar ikke stilling til atomvåpen, forteller Sasja Beslik, leder for ansvarlige investeringer i Nordea:

Sasja Beslik i Nordea forsvarer atominvesteringen. (Foto: Nordea)Sasja Beslik i Nordea forsvarer atominvesteringen. (Foto: Nordea)– Så lenge det ikke finnes noe internasjonalt avtaleverk mot atomvåpen vil ikke Nordea selge seg ut av selskapene. For at vi skal kunne gjøre en forskjell trenger vi et internasjonalt forbud som vil gi mange investorer en mulighet til å handle kollektivt, slik det ble gjort mot klasevåpen, sier Beslik, som likevel mener at Nordea er en av de ledende på ansvarlige investeringer i Norden.

– Vi har et team på syv medarbeidere som jobber både med å analysere investeringene vi gjør og med aktivt eierskap.

Men å innføre forbud mot atomvåpen kan det fort balle på seg, mener han.  

– Hvis jeg skal tilråde Nordea å ekskludere selskaper som er involvert i produksjon av kjernefysiske våpen så får vi plutselig folk som kommer til oss og stiller spørsmål ved hvorfor vi ikke utestenger selskaper som produserer mobiltelefoner fordi disse er skadelige for menneskers helse.

Så du sammenligner mobiltelefoner med kjernefysiske våpen?

– Nei, jeg sammenligner ikke de to. Men la oss si at vi ekskluderer kjernefysiske våpen så må vi også selge oss ut av selskaper som produserer droner, flyene som amerikanske styrker har brukt i Afghanistan.

Ja, hvorfor gjør dere ikke det?

– Jeg skulle gjerne gjort det, men vi trenger internasjonale regler. Hvis vi bare ekskluderer selskaper hele veien så blir det på grunnlag av veldig subjektive vurderinger, sier Beslik.

Har ikke fulgt med i timen

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, kjøper ikke den forklaringen.
 
– En skulle tro at Nordea ikke har fulgt med i utviklingen av etisk fondsforvaltning overhodet, sier Hermstad.

Han mener Nordea bruker argumenter som var gangbar mynt ti år tilbake.

– De avslører at de kun tar etiske hensyn hvis de blir presset til det.

Førsteamanuensis i etikk ved Handelshøgskolen BI, Kristian Alm er enig med Hermstad.

– Nordea fraskriver seg et individuelt ansvar for å ta stilling til hva som er galt, og det synes jeg er ganske billig. 

Alm mener Nordea bør være forsiktige med å framstille seg som en ledende ansvarlig investor i Norden. Mangelen på et forbud mot kjernefysiske våpen er snarere et bevis for at de har en svært defensiv holdning til etikk og en manglende vilje til å gå i front, mener Alm.


Også Alexander Cappelen, etikk- og økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, og tidligere medlem av utvalget som foreslo etiske retningslinjer for Petroleumsfondet, reagerer på Nordeas holdning:

– Det er sterke moralske argumenter mot å investere i selskaper som produserer kjernefysiske våpen selv om det er noe internasjonalt forbud. En rekke andre fond ar dessuten ekskludert slike selskaper fra sin portefølje så dette er ikke noe Nordea ville vært alene om å gjøre.

Nordea er på ingen måte ledende i dette arbeidet, mener Cappelen:

– Et selskap som tar sikte på å være ledende på ansvarlige kan ikke være tilfreds med å ikke bryte internasjonal lov. En selskap med den typen ambisjoner må ta selvstendig stilling til hvilke produkter det er moralsk forsvarlig å produsere, sier han.

Rammer sivile

Oljefondet har hatt et forbud mot kjernevåpen helt siden de etiske retningslinjene ble innført i 2003. Der heter det at «fondets midler ikke skal være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».

Oljefondet tar i sine vurderinger utgangspunkt i hvorvidt våpnene skiller mellom militære og sivile mål og i hvor stor grad bruk av våpenet vil ramme sivilbefolkningen, forteller Cappelen.


Han påpeker at et fellestrekk ved biologiske våpen, klasevåpen og landminer er at det er umulig å bruke dem uten at sivile rammes i stor grad. Nøyaktig det samme grunnleggende problemet er knyttet til kjernefysiske våpen:
 
– Dersom man ekskluderer klasebomber og anti-personell miner så forstår jeg ikke at man ikke ønsker å ekskludere kjernefysiske våpen, sier Cappelen, og får støtte fra Alm:

– Når man har et oljefond som har tydelige retningslinjer på dette området så er det rart at de ikke følger dem, sier Alm som mener bankens argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

– Kjernefysiske våpen er jo usedvanlige destruktive. Å sammenlikne det med mobiltelefoner slik Nordea gjør, signaliserer jo rett og slett mangel på kunnskap. 

Alm tror dessuten at Nordea, også fra et finansielt standpunkt, hadde tjent på å holde fanen høyt på dette punktet:

– Jeg tror ikke noen investorer, verken store eller små, ville rynket på nesen hvis Nordea hadde trukket seg ut av atomvåpenprodusenter. 
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -