Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

– Hemmelighold hindrer utvikling

Journalister fra Bolivia og Ecuador forsøkte å få tak i informasjon fra oljeselskaper i sine hjemland. Det viste seg å være en nærmest umulig oppgave.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Journalister fra Bolivia og Ecuador forsøkte å få tak i informasjon fra oljeselskaper i sine hjemland. Det viste seg å være en nærmest umulig oppgave.

Marco_RiveroMarco Rivero fra organisasjonen Somos Sur i Bolivia under lanseringen av rapporten "Piping Profits". Foto: Sigurd Jorde


I arbeidet med rapporten «Piping Profits» om multinasjonale selskapers bruk av skatteparadiser, ønsket Publish What You Pay å undersøke åpenhet i ressursrike land.

Spørsmålet er hvor lett – eller vanskelig – det er for innbyggerne i land rikt på naturressurser å få informasjon ut av selskapene som henter ut råvarene.

– I utgangspunktet så dette ut som en lett oppgave, sier Marco Rivero fra organisasjonen Somos Sur i Bolivia, under lanseringen av rapporten i Oslo.

Ingen svarte

Rivero skulle sammen med en liten gruppe journalister og aktivister stille noen utvalgte internasjonale selskaper spørsmål om deres inntekter, utgifter, skatt og hvor mye råvarer de hadde hentet ut.

– Vi skulle bare ta noen telefoner og sende noen epost til selskapene for å be om informasjon. Men oppgaven ble umulig – de svarte aldri, forteller Marco Rivero.

Bolivia har store ressurser av mineraler og hydrokarboner, blant annet en av verdens største forekomster av litium som brukes i batterier. Rivero er redd for hvordan hemmelighold av kontrakter, inntekter og mengden av råvarer som utvinnes hindrer utvikling av landet.

– Hemmelighold dreper håpet om bedre levekår, sier Rivero.

Han nevner Bolivias salg av gass til Brasil som eksempel, hvor han mistenker at Bolivia taper flere millioner dollar på avtalen. Journalister og uavhengige organisasjoner har ikke innsyn, og kan ikke kontrollere om prisen er god.

– I et fattig land utgjør noen millioner til eller fra veldig mye penger. Vi kunne bygd mange skoler, sjukehus og veier for det, sier Marco Rivero.

Piping_Profits_PWYP_rapportIntet innsyn i Ecuador

I Ecuador har journalisten Christian Zurita gjort de samme undersøkelsene om internasjonale selskaper som opererer i landet. De har hatt tilsvarende problemer med å finne god og relevant informasjon om råvarer og pengestrømmer.

– Vi fant 1089 internasjonale selskaper som opererer i Ecuador. Av disse er 242 registrert i skatteparadiser, hvor Panama er den klare favoritten, forteller Zurita. Oljeselskapene dominerer i bruken av skatteparadiser.

Problemet med skatteparadiser er ikke bare at selskapene betaler minimalt med skatt, men at selskapene ikke trenger å oppgi noen informasjon om økonomi eller eierskapsforhold.

Zurita og hans kolleger klarte å finne ut hvor mye selskapene betalte i skatt. Men så lenge oljeselskapene ikke er villige til å si hvor mye olje eller gass de har hentet ut, er det umulig å kontrollere om de har betalt nok skatt. I arbeidet fant de for eksempel ut at selskapet Burlington ikke betalte skatt i det hele tatt, uten å få noen årsak på hvorfor.

– Selskapene ser på Latin-Amerika som et sted de kan hente billige råvarer, på bekostning av land som er rike på ressurser, sier Zurita fast.

Potensial for utvikling

Journalist Nick Mathiason har brukt fem måneder på å samle data til rapporten Piping Profits. Det viktigste funnet har vært hvor omfattende bruken av underselskaper er i gruve- og oljebransjen. De ti internasjonale olje- og gruveselskaper omtalt i rapporten har sammenlagt 6038 underselskaper. 34,5 prosent av disse er etablert i såkalte skatteparadiser, på engelsk omtalt som «secrecy jurisdictions».

– Hvis du bor i et fattig land som har mye kobber, gass, litium eller andre ressurser, finnes det ingen måte å finne ut hvor mye et selskap henter ut av verdier eller råvarer. Vi vet ikke hvor mye råvarer som er der, hvor mye som er hentet ut eller hvor mye som er igjen.
 
– Inntektene fra naturressurser kan potensielt dra folk ut av fattigdom. Men bare hvis inntektene blir brukt på en god måte.

Nick Mathiason får støtte fra sine kolleger i Ecuador og Bolivia om at såkalt land-til-land rapportering vil bidra til å løse problemet. Selskapene offentliggjør sjelden mer enn sine totale inntekter, utgifter og skatt. Ifølge Publish What You Pay bør de redegjøre også for mengden råvarer de har hentet ut i hvert enkelt land.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!