Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

300 oljemillioner i gruveversting

Det sveitsiske selskapet Glencore er anklaget for grov miljøforurensing i Zambia og menneskerettighetsbrudd i Kongo.  Oljefondet eier obligasjoner for over 300 millioner kroner i det gigantiske selskapet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det sveitsiske selskapet Glencore er anklaget for grov miljøforurensing i Zambia og menneskerettighetsbrudd i Kongo.  Oljefondet eier obligasjoner for over 300 millioner kroner i det gigantiske selskapet.

kobbergruve_Katanga_KongoGruvearbeidere i Katanga, sør i Kongo.

Den sveitsiske råvaregiganten har i fire tiår operert som privat aktør og dermed fått blomstre utenfor media og vaktbikkjers søkelys. Men etter at selskapet ble børsnotert i London og Hong Kong i vår, har det blitt tvunget til å lette på sløret.  For to uker siden publiserte Glencore sin første rapport om samfunnsansvar. Der kommer det fram at selskapet har registrert 56 dødsfall på to år. Rapporten bringer også fram i lyset at selskapet i løpet av året 2010 ble ilagt fire ulike miljøbøter på til sammen 780 000 amerikanske dollar.

Gruveekspert Roger Moody i London Mining Network sier til avisa The Guardian at Glencore er en versting nå det gjelder sikkerhet i sin gruvevirksomhet. Men det er grunn til å tro at rapporten bare pirker i overflaten på de faktiske miljø og sikkerhetssyndene som selskapet begår. 

Anklager om menneskerettighetsbrudd og grov miljøskade

Til tross for at Glencore har vært så godt som hermetisk lukket for innsyn fra omverden fram til nå, har en rekke internasjonale medier og organisasjoner undersøkt selskapet og påvist grove miljø- og menneskerettighetsbrudd. I 2008 fikk Glencore en “skampris” fra organisasjonen Public Eye Awards. I begrunnelsen for prisen skriver organisasjonen at “Glencores kullvirksomhet i Colombia har dramatiske konsekvenser for befolkningen. Drikkevannet forsvinner og gruvene spiser opp jord, beiter og elver som er lokalbefolkningens eneste levebrød”.

Nyhetsbyrået Reuters skrev i februar en ti sider lang spesialrapport om selskapets mange skyggesider. I mai undersøkte den britiske avisen The Times hvordan selskapet opererte i en rekke ulike land og la fram informasjon om alt fra skatteunndragelse og grov miljøskade i Zambia til tvangsflytting i Colombia. De sveitsiske organisasjonene Bread for All og Swiss Catholic Lenten Fund har også dokumentert menneskerettighetsbrudd i Glencores’ gruver i Kongo .

Oljefondet har obligasjoner i Glencore International AG for til sammen 30 803 740 millioner norske kroner og obligasjoner for 269 824 270 millioner i det heleide datterselskapet Glencore Finance Europe SA. I fondets etiske retningslinjer heter det at “oljefondets midler ikke skal være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer er involvert i alvorlig miljøskade eller grove brudd på grunnleggende etiske normer”.  Tilstedeværelsen i Glencore, som har fått kritikk for sin uetiske framferd i en rekke land i både Afrika og Latin Amerika, står derfor stikk i strid med retningslinjene.

Her er noen av anklagene mot selskapet:

  • I Colombia har Glencores colombianske datterselskap Prodeco fått bøter på nær 700 000 amerikanske dollar for en rekke miljøbrudd. Blant annet skal de ha kvittet seg med avfall uten å ha nødvendige tillatelser, og produsert kull uten å ha utarbeidet en miljømessig forvaltningsplan. The Times skriver også at det samme datterselskapet har drevet virksomhet på landområder hvor lokalbefolkning ble drevet vekk av paramilitære styrker. Konflikten varte i seks måneder og førte til at minst 18 mennesker ble drept.

  • I Peru har Glencore en eierandel på 97 prosent i gruven Los Quenuales. Her er de anklaget for å ha drevet en aggressiv politikk overfor fagforeningsfolk som streiket i protest mot manglende sikkerhet og dårlige lønnsforhold ved sinkgruven.  Også her skal minst to mennesker ha blitt drept og et titalls skadet da de forsøkte å blokkere inngangen til gruven.

  • I Zambia har selskapet om lag 73 prosent eierandel i kobbergruvene Mopani. Ifølge The Times rapporterte miljødirektoratet i Zambia i 2009 at utslipp av svoveldioksid fra deler av anlegget hadde vært 70 ganger høyere enn de anbefalte grenseverdiene for luftkvalitet gitt av Verdens Helseorganisasjon.  The Times skriver at det ble bekreftet av selskapet selv i en rapport som Glencore ble pålagt å publisere i forbindelse med en risikokartlegging. Rapporten bekrefter at utslippene av svoveldioksid fra Mopanigruvene konsekvent overstiger miljømessige grenser. Tre ulike målestasjoner utenfor gruveverket skal gjentatte ganger ha registrert nivåer som overskred grensene for  brudd på luftforurensning. Reuters har i sin spesialrapport intervjuet innbyggerne i nabobyen Mufulira, der flere sliter med ulike hud-, øye -og luftveissykdommer på grunn av forurensningen. Avfall fra gruvedriften skal også forgiftet vannet i området.

  • I Kongo er Glencore anklaget for brudd på menneskerettighetene i gruver i provinsen Katanga, sør i landet. Selskapet eier nær 75 prosent av det kongolesiske datterselskapet Katanga Mining Limited og opererer i seks ulike områder, spredt over mer enn 40 km. I en studie gjort av de sveitsiske organisasjonene Bread for All og Swiss Catholic Lenten Fund kritiseres selskapet for komplett mangel på sikkerhetstiltak i Katangagruvene. “Gruvearbeiderne er ikke beskyttet mot stråling. Fire av ti ansatte går på midlertidige kontrakter og har lite trening, noe som øker faren for ulykker”, skriver organisasjonene i sin rapport. Der skriver de også at Glencores’ datterselskaper samarbeider med gruver som benytter seg av barnearbeid. I tillegg dokumenterer organisasjonene at vannkilder i områdene rundt gruvene har høye konsentrasjoner av tungmetaller, uran, og svovel.

Profiterer på sult

Glencore har ikke bare blitt kritisert for menneskerettighetsbrudd og miljøkriminalitet. Ifølge den internasjonale organisasjonen Grain, som jobber med matsikkerhet, er Glencore en av verstingene når det gjelder å spekulere i og manipulere råvarepriser. Glencores russiske datterselskap International Grain Co er en av Russlands største korneksportører. Da tørken rammet kornavlingene i Russland sommeren i 2010 skal visekonsernsjefen i International Grain Co. ha lobbet for at myndighetene skulle innføre eksportforbud. Det ble innført og utgjorde en force majeure, som gjorde at Glencores russiske datterselskap ikke lenger var bundet sine kontraktsforpliktelser. Forbudet fikk katastrofale følger for blant annet Bangladesh, Jordan og Egypt som ventet på store kornleveringer fra Russland. De mistet kontraktene sine og måtte forhandle på nytt med samme selskap for en langt høyere pris. I Glencore derimot tjente store penger på at kornprisene steg med over 15 prosent på under to dager.

Om selskapet:

Glencore International plc er en av verdens største produsent og markedsfører av råvarer.

Selskapet ble grunnlagt i 1974 og har hovedkontor i Baar i Sveits.

Selskapet har verdensomspennende aktiviteter i markedsføringen av metaller og mineraler, energi- og landbruksprodukter samt produksjon, prosessering, lagring og transport av disse produktene.

Glencores markedsføringsvirksomhet sysselsetter over 2700 mennesker i rundt 50 kontorer i over 40 land.

Selskapets industrielle virksomhet sysselsetter 54 800 mennesker i 15 fabrikker i 13 land. I tillegg har Glencore interesser i ulike børsnoterte selskaper inkludert 34,4% i Xstrata, 44% økonomisk (39% stemmeberettigede) i Century Aluminium, 73,4% i Minara Resources, 74,8% i Katanga Mining, 8,8% i UCR, 51,5% i Chemoil Energi og 32,2% i Recylex.


Kilde: www.glencore.com

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!