Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ban Ki-moon ut mot verdens ledere

FNs generalsekretær kom nylig med en kraftfull oppfordring til verdens ledere foran klimatoppmøtet i Durban i desember. Han advarte om at tiden renner ut for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
FNs generalsekretær kom nylig med en kraftfull oppfordring til verdens ledere foran klimatoppmøtet i Durban i desember. Han advarte om at tiden renner ut for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.


Ban_Ki_moon490Antall klimaflyktninger vil øke på grunn av ørkenspredning og stigende havnivå. Vi kan ikke brenne vår vei til fremtiden! Sa nylig Ban Ki-moon (Foto: Flickr)

Ban Ki-moon oppfordret verdens ledere til å doble sin innsats og overvinne den politiske vrangviljen mot Kyoto-protokollen som preget møtene i København i 2009 og Cancun i fjor, og sa at alle må forlate ”gamesmanship-holdningen” de hittil har inntatt i klimaforhandlingene - melder BusinessGreen

Kyoto-protokollen ble vedtatt 1997 og trådte i kraft 2005. Avtalen innebærer at 37 industrilands utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008–2012. Avtalen er ikke ratifisert av USA som har verdens høyeste klimagassutslipp per innbygger. Den inneholder heller ikke utslippsforpliktelser for utviklingsland som Kina og India. Kina slipper i dag ut mere klimagasser enn USA, og en forlengelse av Kyoto-avtalen er ikke nok til å begrense den globale oppvarmingen.

Verdens største forurensere Kina og USA har så langt nektet å godta bindende utslippsmål i en ny satsingsperiode. Ban Ki-moon mente allikevel at Kina med sin store satsing på grønn energi kunne bidra til et gjennombrudd i forhandlingene. Kina har planer om å redusere karbonintensiteten med opp til 45 prosent innen 2020, og landet øker sin ledelse i forhold til USA innen ren energi-investeringer. Ban Ki-moon skrøt også av India som har en målrettet plan for økning av ren energi-investeringer med mer enn 350 prosent i løpet av dette tiåret.

Generalsekretæren understreket at Kina og Indias planer i seg selv er av stor betydning, men at de ikke minst kan inspirere til framgang i de globale forhandlingene og skape ringvirkninger i andre land.

Ban Ki-moon var også svært kritisk til klima-skeptikere, og han slo fast at: –Fakta er klare! Globale klimagassutslipp fortsetter å stige, og millioner av mennesker lider allerede av klimaeffektene. Han avsluttet med å appellere til verdens ledere med det faktum at antall klimaflyktninger vil øke på grunn av ørkenspredning og stigende havnivå: –Vi kan ikke brenne vår vei til fremtiden!

MYCLIMATE_solkoker490_MadagaskarPengeoverføringer fra rike land til klimatiltak i sør, er nødvendig for at utviklingsland skal kunne ta i bruk ren energi, og redusere utslipp av klimagasser fra for eksempel ved til matlaging. Bildet viser en solkoker som er gitt av Framtiden i våre henders klimakvoteprosjekt på Madagaskar. (Foto: My Climate)


Hovedutfordringen for de kommende klimaforhandlingene er å få store nok utslippsreduksjoner fra industrilandene, forpliktelser fra utviklingsland om målbare reduksjoner i utslippsveksten samt pengeoverføringer til klimatiltak fra rike til fattige land.
Utviklingslandene må oppfatte avtalen som rettferdig uti fra målet om energi til alle og økonomisk utvikling i sør, og ikke minst deres sårbarhet for klimaendringene.

I København var det tydelig at de fleste industrilandene (annex 1-landene) ikke ville følge opp Kyoto-protokollen, men ville ha en ny avtale som også pålegger mellominntektslandene og store voksende økonomier som Kina og India forpliktelser til å redusere sine utslipp eller i det minste redusere veksten i sine utslipp. Industrilandene ville gå vekk fra det de skrev under på i Kyoto og innføre noe nytt. Protestene fra utviklingslandene i G77 og så godt som hele det sivile samfunn var sterke.

Cancun-avtalen var et lite første skritt på veien mot en rettferdig og bindende klimaavtale. Denne avtalen inneholder blant annet et regelverk for tiltak mot avskoging i utviklingsland, og et grønt fond som skal finansiere klimakutt og klimatilpasninger i utviklingsland. De fleste forskere er enige om at den globale temperaturstigningen ikke må overskride to grader, hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringene. I Cancun-avtalen ble dette togradersmålet vedtatt.

Durban: Men de viktigste og vanskeligste beslutningene som gjelder hvor mye verden skal kutte sine utslipp, og hvilke land som skal kutte hvor mye for å oppnå dette, er utsatt til årets toppmøte i Durban i Sør-Afrika. Her må det også avgjøres hvem som skal betale for klimatiltak i utviklingsland, og hvor bindende den nye avtalen skal være.

Oljeplattform_iStock490Det haster med å redusere utslippene. Norge og resten av verden må forplikte seg til å legge om fra fossil energi til fornybare energikilder. (Foto: iStock)

Gamesmanship er bruken av tvilsomme (men ikke teknisk ulovlige) metoder for å vinne et spill, slik som golf, tennis eller snooker. Pushe reglene til grensen uten å bli tatt, i motsetning til sportsånd. (Lumpkin, Stoll og Beller, 1994:92). Man spiller for spillet (vil vinne for enhver pris) i motsetning til å spille for sport. Begrepet stammer fra Stephen Potters humoristiske bok fra 1947, The Theory and Practice of Gamesmanship (eller kunsten å vinne kamper uten egentlig å fuske).

Karbonintensitet er et mål på utslipp av klimagasser i forhold til landenes BNP. Utslippene av CO2 i et land kan betraktes som resultat av størrelsen på landets brutto nasjonalprodukt (BNP) ganget med økonomiens energiintensitet og energiforsyningens karbonintensitet. Brutto nasjonalprodukt (BNP) står for pengeverdien av alle varer og tjenester som produseres i et land. Energiintensitet står for energiforbruk (f.eks målt i kilowattimer, kWh) per krone av BNP. Karbonintensitet står her for CO2-utslipp per kWh. (Kilde: Cicero)

Klimaflyktninger: FN har estimert at det i 2010 var ca. 50 millioner flyktninger på grunn av klimatiske endringer. FNs klimapanel (IPCC) regner med 150 millioner miljøflyktninger innen 2050. Antallet politiske og sosiale flyktninger og internt fordrevne i verden er til sammenligning rundt 43 millioner. Mennesker som flykter på grunn av miljøet får i dag ikke flyktningstatus, deres juridiske status er derfor veldig usikker.



solenergiMINISe våre temasider om solenergi

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -