Borten Moes vidunderlige nye verden

Verden trenger norsk olje for å dekke gapet mellom etterspørselen og tilbudet av energi, mener Borten Moe. Det er feil. Verden trenger energi for å fylle dette gapet. Det er opp til oss å bestemme om det skal fylles med ren fornybar energi eller med skitten fossil energi. Borten Moe satser frenetisk på det siste. Investeringene på 150 milliarder kroner i år er ny rekord.

Oljebransjen har de siste tretti årene fortalt oss at oljen er i ferd med å ta slutt. Prognosene fra olje- og energidepartementet har alltid vist en brå nedgang i investeringene om fire – fem år. Men alle anslagene har bommet grovt. Fasiten er jevn og solid vekst i olje- og gassvirksomheten. Norske medier og norsk offentlighet burde for lengst ha avslørt denne skremselspropagandaen.

Når vi får høre at oljealderen snart tar slutt, håper mange at det ikke er nok fossile ressurser til å varme opp kloden likevel. Dette er en farlig misforståelse. En studie fra det anerkjente Potsdam-instituttet i Tyskland viser at verden må la tre fjerdedeler av de kjente fossile ressursene ligge om vi skal unngå mer enn to graders oppvarming. Superrike Norge må derfor si nei til videre letevirksomhet på norsk sokkel.

Statoil fremhever at norsk olje er mer miljøvennlig enn andre lands olje. Nordsjø-olje har samme utslipp som annen olje når det brennes. Marginalt lavere utslipp i produksjonen bestemmer ikke hvilke felter som utvinnes. Verken Statoil eller de andre globale oljeselskapene ville investert i oljesand om produksjonsutslippeneavgjorde. Kort sagt vil både Borten Moe og oljeselskapene at alt skal opp så raskt som mulig. Energiministeren vil også forlenge kulldriften på Svalbard, selv om han også argumenterer for norskgasseksport for å erstatte kullkraft i EU. Men EU trenger fornybar energi, ikke gass. Det tar unødig lang tid fordi oljeselskapene motarbeider fornybar energi, av frykt for å miste kontrollen over energimarkedene. Borten Moe burde ha kjempet mot destruktive oljeselskaper som pusher fossil energi på bekostning av klimaet.

En rask nedtrapping av forbruket av olje, kull og gass vil etterlate seg et tomrom. For å unngå at dette skal gi økonomiske kriser, må verden investere massivt i energisparing og fornybar energi. Norske myndigheter later som om det ikke er nødvendig. Derfor prutet Borten Moe ned våre forpliktelser forhold til EUs fornybardirektiv. Vi trenger knapt å spare energi for å oppfylle direktivet: Utbyggingen av fornybar energi som følger av grønne sertifikater vil være nok. Vi burde skamme oss. Vi har ressurser til å bidra mye mer, og kan bidra til at EU forsterket sine klimaambisjoner.

Norges enorme energimuskler må i sin helhet gå til energisparingog ny fornybar energi. Men Borten Moe forstår ikke alvoret. Det gjør ikke stort nok inntrykk å se en grend i trivelige og hjemlige Trøndelag bli rasert av vannmasser. Når han fortsetter å pumpe opp olje og gass, vil slike værfenomener gå fra å være sjeldne og tilfeldige til å bli regelmessige og uunngåelige.

Borten Moes politikk går ut på å sette griskhet foran ansvar, hedonisme fremfor nøkternhet, ikke ulikt det Aldous Huxley skrev om i sitt pessimistiske fremtidsbilde.