Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Børskrakk gir økologisk pusterom

Bare tre år etter finanskrisen er det igjen frykten som preger børsene. Vil vi få se finanskrisen del II utspille seg de nærmeste ukene og månedene?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Bare tre år etter finanskrisen er det igjen frykten som preger børsene. Vil vi få se finanskrisen del II utspille seg de nærmeste ukene og månedene?


Enkelt sagt: Usikkerheten er knyttet til om det er mulig å få til vekst i de rikeste landene. USA, Hellas og Spania er bare noen av landene som har mye gjeld og høy ledighet. Etter kranglingen i Kongressen om å heve gjeldstaket, oppnår ikke lenger USA høyeste kredittrating. Det har ikke skjedd siden 1941.

Oppskriften for amerikanerne er anti-keynesiansk: Kutt i de offentlige utgiftene, til tross for at de økonomiske pilene peker nedover. De satser, som så ofte før, på at økonomisk vekst skal gjøre at kaken vokser og staten får mer inntekter. Skatteøkninger, som kunne gitt inntekter til å betjene gjelden, ble stemt ned av Tea Party-aktivister og andre republikanere.

Kommentatorer flest analyserer begivenhetene i et rent økonomisk perspektiv, løsrevet fra miljøperspektiver. De bryr seg knapt om det faktum at det er en fordel for naturen at veksten ikke kommer i gang. Presset på ressursene og klimaet blir mindre. Finanskrisen ga nedgang i de globale utslippene av klimagasser i 2009. Kanskje er det også slik at veksten i vårt økonomiske system er avhengig av underprisede miljøtjenester og billig energi? Den økonomiske veksten vi streber etter tar ikke hensyn til de langsiktige kostandene ved å ødelegge klimabalansen og utrydde arter og naturtyper.

 – Alle vet hvordan man ikke hugger et tre, sa Stoltenberg da han la fram regjeringens regnskogssatsing. Det er rett. Men alle vet at du kan tjene penger på å hugge et tre. Foreløpig er det mer innbringende å gripe til øks og sag, det  vil si bulldosere og hugstmaskiner, enn å la skogen være. Det fins unntak der nye regnskogspenger og økoturisme kan gi større inntekter til eierne.

Vi må skape et økonomisk system som gjør at flere tjener penger på å la være å ødelegge naturen og miljøet. Verden har tatt fatt på denne jobben, med Norge som en av de viktigste pådriverne. Regnskogssatsingen bidrar i denne retningen, men også UNEP har satt i gang viktige prosesser som green economy-prosjektet. Men det er uendelig langt igjen. Det er dessuten lite trolig at massive investeringer i trær som ikke skal hugges, ferskvann som ikke skal utnyttes og fiskestammer som ikke skal fiskes kan gi fire, seks eller syv prosent avkastning, slik mange investorer krever. Våre krav til finansiell avkastning må dempes for å sikre miljømessig og økonomisk inntjening på tretti års sikt.

Å fortsette den stadig mer desperate jakten for at noen av verdens allerede rike land skal bli enda rikere er økologisk uforsvarlig. Erik Reinert advarer i dag mot visse tiltak for å løse økonomikrisen, og hevder det er viktig å styrke kjøpekraften, i tråd med Keynes sin teori. Men han har ikke fått med seg at den samme Keynes på 1930-tallet mente at når økonomien hadde nådd en størrelse 4-8 ganger større enn dengang (omtrent som dagens nivå i OECD-landene) burde jaget etter vekst opphøre. Både Reinert, andre økonomer og ikke minst politikerne i forgjeldede land i Europa og USA bør for miljøets skyld innse at økonomien nå er stor nok til å dekke innbyggernes behov, men at arbeidsplasser og goder må fordeles bedre. De må også sørge for at ressursbruken går nedover. Ny virksomhet og nye arbeidsplasser må skapes der de bidrar til å løse virkelige problemer; sosiale behov og miljøutfordringer.

Utfordringen er både økonomisk og politisk. Økonomenes tradisjonelle tankeskjemaer fungerer ikke lenger, ikke engang til å skape tradisjonell vekst. Det skremmer finansfolkene. Likevel er oppskriften mer av det samme. Men også stadig flere økonomer advarer mot de økologiske konsekvensene av veksten. Frankrikes president Sarkozy har understreket at det evige fokuset på å oppnå vekst i økonomien er en trussel mot planeten. I England har statistikkbyrået nylig levert sin første rapport om målingen av folks velvære.

Men målingene og utsagnene tillegges for liten vekt. Mange tror også at vekst nødvendig for å skape flere arbeidsplasser. De tar feil. Dersom veksten skyldes økt produktivitet per arbeidstime, skapes det ikke nye jobber med mindre arbeidstiden reduseres tilsvarende produktivitetsveksten. Framtiden i våre hender vil derfor ha kortere arbeidstid slik at flere kan dele på arbeidet.  På global basis mangler vi ikke arbeidskraft, men investeringer i naturkapitalen og i utstyr og teknologi som bedrer ressurseffektiviteten. En ny politikk for å møte nye økonomiske kriser må ta høyde for dette. Hvis ikke kan vi oppleve langt alvorlige kriser enn nedturene på verdens børser.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -