Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tid i stedet for penger– en kunnskapsbank

Det er to sentrale kjennetegn med samfunnsutviklingen de siste tiårene. Norge har hatt en kraftig produktivitetsvekst, som i stor grad er tatt ut i kjøpekraft og forbruk. Samtidig vokser jordens miljøproblemer faretruende.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det er to sentrale kjennetegn med samfunnsutviklingen de siste tiårene. Norge har hatt en kraftig produktivitetsvekst, som i stor grad er tatt ut i kjøpekraft og forbruk. Samtidig vokser jordens miljøproblemer faretruende.


Det er en sammenheng mellom forbruket vårt og miljøskadene. Det er også en sammenheng mellom arbeidstid på den ene siden og energibruk og utslipp på den andre. Framtiden i våre hender mener derfor at partene i arbeidslivet, sammen med myndighetene, må sørge for at norske arbeidstakere i økende grad velger tid i stedet for penger.

Her finner du en lenkesamling om tid, 6-timersdagen, hva politiske partier sier om temaet, Keynes teorier fra 1930 tallet om vår tid, utredninger fra grønne økonomer, nøkkeltall og mye mer.

Framtiden i våre hender sitt syn:
Årstalen
Debattinnlegg
Spørreundersøkelse

Hva andre mener:
OECD
Grønn Ungdom
Rødt
Arbeidsvern
SVs prinsipprogram
Statistisk Sentralbyrå
De rødgrønnes politiske plattform
Arbeiderpartiets program
Sosialistisk venstrepartis program
Senterpartiets program
Høyres program
Fremskrittspartiets program
Kristelig Folkepartis program
Venstres program
Uttalelser
Sentrale rapporter
Partene i arbeidslivet
Synspunkter fra organisasjoner som jobber med grønn økonomi
Nøkkeltall og praktiske eksempler

Framtiden i våre hender sitt syn:

Årstalen

Hvem: Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. 

Hva: Den økologiske årstalen til Framtiden i våre hender handler om tid i stedet for penger: «Jeg skal snakke om et tiltak som bygger opp om Framtiden i våre henders visjon om en rettferdig fordeling av jordens ressurser, hvor hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi», sier Arild Hermstad.  Det er opplagt en sammenheng mellom forbruket vårt og miljøskadene. Det er også en sammenheng mellom arbeidstid på den ene siden og energibruk og utslipp på den andre. Jorda tåler ikke mer vekst i den rike delen av verden hvis fattige land også skal få en sjanse. Framtiden i våre hender mener derfor at partene i arbeidslivet sammen med myndighetene må sørge for at norske arbeidstakere i økende grad velger tid i stedet for penger. Det langsiktige målet må være en vesentlig forkortelse av normalarbeidstiden.

Les mer her.

Debattinnlegg

Hvem: Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender

Hva: Mengden av drivhusgasser i jordas atmosfære øker dramatisk. De siste femti årene har hvert tiår vært varmere enn det forrige. De siste tjue årene har hver nordmann økt forbruket sitt med omkring 70 prosent – og vi loves mer: Framskrivninger i regjeringens perspektivmelding viser at det private forbruket kan bli tre ganger så høyt i 2060 som i dag! “Derfor oppfordrer jeg Roar Flåthen og LO til å kreve tid i stedet for penger i lønnsoppgjørene”, sier Arild Hermstad.  LO er redd for sammenbrudd i økonomien om veksten oppgis. Hvor er bekymringen for sammenbrudd i økologien?

Les mer her.

Spørreundersøkelse

Framtiden i våre hender gjennomførte i 2010 en landsrepresentativ undersøkelse hvor følgende spørsmål ble stilt: Foretrekker du økt kjøpekraft eller kortere arbeidstid?
Kortere arbeidstid       69,3%
Økt kjøpekraft               30,7%

Det er særlig kvinner som ønsker kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft:
Kvinner                        78,9 prosent
Menn                            60,5 prosent

Undersøkelsen viste også at fagorganiserte foretrekker kortere arbeidstid i større grad enn befolkningen generelt:

70,7 prosent av de organiserte foretrekker kortere arbeidstid
66,9 prosent ikke-organiserte foretrekker kortere arbeidstid

Les mer om undersøkelsen her.

Hva andre mener:

Hvem: OECD

Hva: I Norge har vi en høyere levestandard enn i de andre OECD landene. Det innebærer også høyere lønn. Her er noen tall som viser hvor godt vi har det.

Hvem: Grønn Ungdom.

Hva: I år stilte Grønn Ungdom i Oslos 1.mai tog under fanen «jobb mindre, lev mer».  - Vi ønsker å sette fokus på redusert arbeidstid som et viktig våpen i kampen mot klimaendringer og overforbruk, sier Grønn Ungdom. Verdens ressursgrunnlag er begrenset. Derfor er redusert forbruk i vestlige land en forutsetning for å løfte hele verden ut av fattigdom!

Les mer her.

Hvem: Rødt.

Hva: Om lag en halv million kvinner jobber deltid. Den gjeldende normalarbeidsdagen tar ikke hensyn til at kvinnene er i arbeid, og dermed ser mange kvinner deltid som eneste mulighet for å delta i arbeidslivet. 6 timers normalarbeidsdag vil gjøre det lettere for kvinner å ha full jobb med full lønn. Slik vil 6-timersdagen være et særdeles viktig steg på vei mot likelønn, sier Rødt. Fulltidsjobb vil kunne gi kvinner ei lønn å leve av og pensjon og yrkesstatus på linje med menn.

Les mer her.

Hvem: Arbeidsvern, et fagblad fra arbeidstilsynet.

Hva: Sekstimersdagen var politisk tema i 1930-årene. Da skulle den demme opp for arbeidsløsheten. Den dukket så opp igjen på 1980-tallet da kvinnene i Norge for alvor var kommet i lønnet arbeid for å gjøre det mulig å kombinere ei lønn til å leve av med omsorg og ansvar utenfor jobben.  Sekstimersdagen kan i dag muligens bli løsningen på «tidsklemma» vår tid sliter med.

Les mer her.

Hvem: SVs prinsipprogram.

Hva: SV vil at heltid skal være en rettighet. De vil altså lovfeste retten til heltid. Men samtidig mener SV det er tid for å ta ut mer av velstandsutviklingen i kortere arbeidstid. Det vil gi økt fritid for den enkelte, og bidra til at flere kommer i arbeid. Målet er seks timers normalarbeidsdag.

Les mer i SVs partiprogram for 2013-2017 under Arbeidstid, permisjoner og velferd i kapittel 4.


Hvem: Statistisk sentralbyrå.

Hva: På oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet har Statistisk sentralbyrå beregnet de makroøkonomiske konsekvensene ved å redusere arbeidstiden.

Se konsekvensutredningen her

Hvem: De rødgrønnes politiske plattform 2009-2013 (Soria Moria II)

Hva: Under kapittel 11, Fornying og utvikling av offentlig sektor, står det: «Regjeringen vil legge til rette for forsøk i statlig og kommunal sektor, der en blant annet vil vurdere reduksjon i arbeidstid og ulike turnusordninger, som kan bidra til redusert sykefravær og at flere kan stå lenger i arbeid».

Les mer her.

Hvem: Arbeiderpartiets program for 2009- 2013

Hva: Under Arbeid og arbeidsliv står det: «Økt produktivitet har tradisjonelt blitt tatt ut i økt kjøpekraft og materiell levestandard. For flertallet i den vestlige verden er ikke vekst i materielt forbruk like viktig for vår livskvalitet som tidligere. Partene i arbeidslivet bør derfor legge til rette for at økt produktivitet bør kunne tas ut på andre måter, for eksempel gjennom kortere arbeidstid, mer ferie, bedre permisjonsordninger eller økt etterutdanning».

Les mer her.

Hvem: SVs program for 2009-2013

Hva: I kapittel 5.3, Kortere arbeidstid, står det: “Kortere daglig arbeidstid vil gi mer tid til fritidsaktivitet, familie og samfunnsdeltakelse, samt føre til bedre folkehelse. I tillegg vil arbeidstakere i større grad kunne stå i jobb fram til oppnådd pensjonsalder. Kortere daglig arbeidstid er derfor en viktig velferds– og likestillingsreform. SV ønsker at en del av veksten i økonomien skal tas ut i form av redusert arbeidstid. Innføringen må skje gradvis. Målet med arbeidstidsreformen er sekstimersdagen. En arbeidstidsreform må ikke uthule normalarbeidsdagen. Den daglige arbeidstidsreduksjonen må også være fleksibel for å kunne ta hensyn til den enkeltes arbeids– og livssituasjon. Sekstimersdagen kan ikke gjennomføres uten at fagbevegelsen krever og får gjennomslag for arbeidstidsforkortelser i tariffoppgjørene. Staten må legge til rette for å gjennomføre reformen, blant annet ved egne forsøk og ved en egen lov om sekstimersdagen.

Les mer her.

Senterpartiets program for 2009-2013: ikke noe relevant

Høyres program for 2009-2013: ikke noe relevant.

Hvem: Fremskrittspartiets program 2009-2013

Hva: Fremskrittspartiet vil: ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Les mer her.

Hvem: Kristelig Folkeparti program 2009-2013

Hva …KrF vil derfor ikke bruke petroleumsformuen til å finansiere velferdsreformer som vil svekke deltakelsen i arbeidslivet på varig basis, slik som for eksempel generelle arbeidstidsforkortelse…
Livsfasetilpasset arbeidstid er et viktig virkemiddel for å unngå utstøting av personer fra arbeidslivet i perioder der de for eksempel har stor arbeidsbyrde knyttet til omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer. Så sant arbeidets art tillater det, bør det legges til rette for avtaler om livsfasetilpasset arbeidstid for et visst tidsrom.

Les mer her.

Hvem: Venstres program 2009-2013

Hva: Venstre vil forenkle og myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, slik at det i større grad tillates bruk av overtid.

Les mer her.

Uttalelser

Gerd Liv Valla:
«LO bør kreve mer fritid i bytte mot økt kjøpekraft. Det er på lang sikt et av de mest effektive svarene på klimakrisen.»

Ed Miliband, leder av Labour, GB:
«It is time to build a new type of economy where people - and bosses - value time off, good health and being with their family.»

Ernst Ulrich von Weizsäcker, tysk miljøekspert og politiker:
«Gjennom de siste par hundre års ekspansjon har vi mistet de tradisjonelle kulturers nødvendige religion eller moral for et bæredyktig samfunn. Nå opplever vi på nytt grenser, og det er innlysende at en ny moral vil utvikle seg i takt med at grensene blir mer og mer påtrengende.  Det blir snakk om en fundamental kulturell forvandling.»

Vår nobelprisvinner i økonomi Trygve Haavelmo:
»Mer vekst i de rike landene er en forferdelig tanke»

Rapporter

Hvem: Worldwatchrapporten 2010.

Hva: Land med kortere arbeidstid, har et mindre økologisk fotavtrykk enn land med lengre arbeidstid. Med lang arbeidstid går økt produktivitetsvekst ut til produksjon og forbruk, reising til jobb øker forbruket av energi og det er lettere å velge en ressurs-intensiv livstil.

Les mer i kapittelet «Sustainable Work Schedules for All».

Hvem: Jonas Nassen, Jørgen Larsson og John Holmberg, en svensk rapport.

Hva: Når arbeidstid og inntekt reduseres, vil forbrukskategorier som belaster klimaet mest, reduseres mest, viser den svenske rapporten “The effect of work hours on energy use. A micro-analysis of time and income effects”.  Det miljøskadelige forbruket blir altså redusert mer enn annet forbruk. Likeledes, hvis arbeidstiden reduseres med 10 prosent vil klimagassutslippene gå ned med 8,5 prosent. Les mer her.

Hvem: David Rosnick og Mark Weisbrot, en amerikansk rapport. Hva: Rapporten «Are Shorter Work Hours Good for the Environment? A Comparison of U.S. and European Energy Consumption», konkluderer med at det er en direkte sammenheng mellom Amerikas energibruk og den lange arbeidsdagen de har.

Les mer her.

Partene i arbeidslivet /økonomene

Hvem: Økonomen John Maynard Keynes.

Hva: Allerede i 1930, i ”Possibilities for Our Grandchildren”, pekte Keynes på at det skulle komme en tid der menneskene kan glemme strevet etter mindreverdige mål som økonomisk vekst og vie kreftene til mer interessante sysler. Økonomen hadde en fremtidsvisjon om en arbeidsuke på ned mot femten timer og foreslo at veksten burde stanses på et nivå som tilsvarer en fire, eller åttedobling av nivået på 30 – tallet.  Her i Norge har vi faktisk åttedoblet økonomien vår og kan dermed starte nedtrappingen av arbeidstiden med god samvittighet!

Les mer her.

Hvem: Johan Petter Andresen, Samordningsgruppa for 6-timersdagen 2003.

Hva: Etter andre verdenskrig var det dårlig klima for å korte ned på arbeidstida. Nå skulle landet bygges, og alle skulle ta i et tak sammen.  Siden ble arbeidstiden redusert, og i 1976 kom 5-dagers uka. Når vi kommer fram mot 2000-tallet, blir imidlertid arbeidstidbestemmelsene igjen liberalisert og individualisert… Her gir Johan Petter Andresen fra Samordningsgruppa for 6-timersdagen en kort oversikt over den historiske utviklingen for arbeidstiden i landet etter krigen. Videre argumenterer han for 6-timersdagen.

Les mer her.

Hvem: Fagforbundet.

Hva: Blant helsefagarbeidere jobber over 60 prosent deltid, men få av dem som jobber deltid ønsker å jobbe fulltid. Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, mener likevel at det er mangelen på fulltid for dem som ønsker det som er problemet.- Det er dokumentert at flere ønsker seg større stillingsbrøker og fulltid, og da må vi begynne der. Så jeg mener at den største utfordringen er de som jobber ufrivillig deltid, sier Nord. Les mer her.

Synspunkter fra organisasjoner som jobber med grønn økonomi:

Hvem: NEF (The New Economics Foundation)

Hva: En normal arbeidsuke på 21 timer kan forhindre problemer som overtidsarbeid, arbeidsløshet, overforbruk, høye karbondioksidutslipp, mistrivsel, store forskjeller mellom fattige og rike, lite bærekraftige liv og lite tid til å bry seg om hverandre og til å ha glede av livet. Derfor vil en kortere arbeidsuke kunne gi oss helt nye muligheter for det nye århundret! Les mer her.

Hvem: Ruth Potts. 

Hva: En kortere arbeidsuke vil ikke bare utjevne ulikheter. Den vil gi oss anledning til å tenke igjennom hva vi gjør med livene våre. Den dagen arbeidet vårt blir satt fri, vil arbeidet i seg selv bli en del av et aktivt og deltakende liv. Arbeidet vil da bli en del av den kunsten det er å leve.

Les mer her.

Hvem: NEF (The new economics foundation), Anna Coote.

Hva: Mange av oss lever for å jobbe, jobber for å tjene penger, og tjener penger for å forbruke. Forbruket vårt tapper naturressursene, ødelegger naturgrunnlaget og forutsetter at store deler av verden lever i fattigdom. Vi har heller ikke blitt lykkeligere av vår rikdom. Færre timer i betalt arbeid kan gjøre oss til bedre foreldre, gode samfunnsborgere, til å bry oss mer om hverandre og vil skape gode nabofelleskap. Vi kan samtidig bli bedre arbeidere, det vil si mindre stressede, ha ting mer under kontroll, bli mer produktive og generelt bli mer tilfredse i jobben. Tiden er inne for å bryte med tankegangen fra industrialderen, ta tilbake livene våre og arbeide for en mer bærekraftig framtid! 

Les  mer her.

Hvem: Steady State Economy, Christian Williams.

Hva: Sir Thomas More’s Utopia ble skrevet for nesten 500 år siden, på begynnelsen av 1500-tallet. En liten øy skal fungere som stat i “den nye verden”. I Utopia jobber de lite. De har bare seks timers arbeidsdag.

Les mer om Utopia her.

Hvem: Christer Sanne

Hva: «Keynes barnebarn» tar for seg problemstillinger rundt konsum, vekst, velferdsstaten, livstil, lykke, fattigdomskløften, produksjon og arbeid.

Hvem: Arne Næss

Hva: Hva er tid? Hva er forskjellen på å dvele med opplevelser og å jage av sted? Her finner du et intervju med Arne Næss, filosofen bak dypøkologien.  Arne Næss sin bok, «Økologi, samfunn og livstil» beskriver overgangen fra teknologisk til økologisk tenkning. Boken, «Livsviktig.  Arne Næss og dialogen» ble utgitt som jubileumsbok til Arne Næss på hans 95-årsdag, den 27. januar 2007. I dialogen «Fortere og fortere”» snakker Arne Næss om mysteriet «tid»: - Kan tiden gå både fort og sakte? Kanskje tiden går saktere for barn fordi de har en rikere og mer intens opplevelse?

Praktiske eksempler/tall

*Bare på de siste tjue årene har hver av oss økt forbruket vårt med 64 prosent, målt i faste kroner
* Forbrukskategorier som er særlig miljøbelastende har stått for en stor del av denne veksten (Flyreiser, bil, bolig og kjøttvarer).
* Vi nordmenn forbruker mer enn dobbelt så mye som EU-snittet. Forbruket vårt er også høyere enn forbruket til personer i land som USA, Australia, Canada og Japan.
* Jordens miljøproblemer vokser faretruende. De to alvorligste er den globale oppvarmingen – og reduksjonen av dyrearter, plantearter og naturtyper.
* Det er et lineært samsvar mellom rikdom og CO2-utslipp.
* En reduksjon i arbeidstiden med 10 prosent reduserer energibruk og klimagassutslipp med drøyt 8 prosent. Det viser seg at effekten av mer fritid betyr lite for utslipp og energibruk. Men effekten av lavere inntekt er avgjørende. Når vi får færre kroner å rutte med vil vi redusere vårt mest miljøskadelige forbruk mer enn annen type forbruk.
*69 prosent vil ha mer fritid, like mange vil ha mer tid til familien og 61 prosent mer tid til venner.
* Drøyt to av tre foretrekker kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft.
*Stadig høyere kjøpekraft og forbruk belaster miljø og klima. Vi kan redusere belastningen ved å ta ut produktivitetsveksten i norsk økonomi i fritid i stedet for kjøpekraft.
*Mens vi et mikroøkonomisk perspektiv ser positive resultater fra forsøk med redusert arbeidstid/ deling av arbeid, vil det i et makroøkonomisk perspektiv lett komme innvendinger som;
- økt overtid og flere yrkesaktive vil gjøre at produktivitet opprettholdes
-press på lønninger
- økt bruk av maskiner
*De “harde verdiene” som å øke sysselsettingen og produktiviteten, har vært hovedmotivasjonen for de landene som har gjennomført dyptgående arbeidstidsreformer. De mer “myke verdiene” som trivsel, tidspress, pensjoneringstidspunkt, sykefravær mm, har i mindre grad vært fremtredende motivasjonsfaktorer for redusert arbeidstid.
*Arbeidstidstrenden i Europa viser seg å gå i to retninger. Arbeidstidsreduksjoner blir brukt i mindre grad nå enn tidligere, mens det er større fokus på fleksibilitet i arbeidslivet. I flere av landene som Frankrike, Tyskland og Danmark går trenden nå i retning av å øke arbeidstiden.
*I de skandinaviske landene har motivasjonen bak arbeidstidsreduksjoner i større grad vært knyttet til de myke verdiene.
*Regjeringens motiver for å innføre arbeidstidsreduksjonsforsøk er blant annet:
-Ønske om reduksjon i sykefraværet
-Ønske om å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen
-Ønske om et mer inkluderende arbeidsliv
-Ønske om større fleksibilitet i arbeidslivet
*Fra 1830 -1900 frontet pådrivere for sosiale reformer kampanjer mot lang arbeidstid i industrisektoren.
*I perioden rundt 1. verdenskrig, viste forsøk at forholdet mellom tid brukt på jobb og produksjonsnivå er komplekst, og at det fantes forhold der arbeidstidsreduksjon førte til økt produksjon.
*På 1960 og 1970 tallet lå mye av fokuset på å vise at lang arbeidstid ofte var unødvendig. Mot slutten av 1970-tallet ble det lansert en rekke arbeidstidsreduksjoner i vesteuropeiske land.
*I dag er arbeidstidsreduksjoner i større grad enn tidligere et samarbeidsprosjekt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Sosial likhet og rettferdighet står i dag langt sterkere i debatten om arbeidstid enn det gjorde tidligere.
*I Norge fikk man den foreløpig siste reduksjonen av arbeidstid i 1987 da 37,5 timers uka ble fastsatt.
*Arbeidstiden i Norge har blitt redusert med 50,4 % fra 1870 til 1990.
*Blandede og motstridende beviser for virkningen av redusert arbeidstid på produktivitet og sysselsetting.
*I Sverige har forsøk vist at 6-timersdagen reduserer antall deltidarbeidere, mens resultatene om personalutskiftning og sykefravær er usikre. Kostnadene som fulgte med innføringen av 6-timersdagen var relativt høye fordi det ble gitt full lønnskompensasjon.
*På kort sikt ser det ut til at arbeidstidsreduksjoner kan føre til økt sysselsetting og økt produktivitet. På lang sikt har man derimot ikke empirisk bevis for å anta en slik positiv virkning.
* Finanskrisen har medført høy arbeidsledighet i mange land. I flere bedrifter og land er det gjort tiltak hvor arbeidet deles blant de ansatte istedenfor å avskjedige noen. I Tyskland for eksempel, har flere redusert arbeidstiden med 20 prosent gjerne ved 4 dagers arbeidsuke. Myndighetene har dekket 60 prosent av lønnsreduksjonen, bedriften 20 prosent og den ansatte 20 prosent.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -