Vi kjøper dobbelt så mye klær


Framtiden i våre hender har gått gjennom tall fra SSB for å se på det norske forbruket av klær. Tallene viser at de siste 20 årene har vært skikkelige jubelår for de som selger klær. Like bra har det kanskje ikke vært for miljøet og dem som lager klærne.
I 2010 var importen av klærden høyeste som er registrert, og 119 prosent høyere enn i 1990. Regnet per innbygger har veksten på de 20 åra vært på 90 prosent.
– Alle trenger klær, og vi skal naturligvis ikke gå rundt i filler. Men kanskje det går an å tenke enda mer på kvalitet fremfor kvantitet når vi er ute og handler, spør Gunnell Sandanger i Framtiden i våre hender.
Et tips kan være å legge litt mer arbeid i selve kjøpet. Finn noe du virkelig vil ha, da blir det mer og lenger brukt.
– Det kan være lurt å kjøpe noe som er slitesterkt og varer litt lenger. For dem som ikke liker å shoppe, gjerne menn i femtiårene, må jo dette være en befrielse, så slipper de å handle klær så ofte, sier Sandanger med et smil.
Grunnen til at Framtiden i våre hender mener dette er at produksjonen av klær medfører store miljøbelastninger.
– En fjerdedel av verdens sprøytemidler går til bomullsproduksjon. I tillegg er bomullsproduksjonen svært vannkrevende, og produseres ofte i områder der vann er en knapp ressurs, sier Sandanger, og legger til at nordmenn har et bomullsforbruk som er fire til fem ganger høyere enn resten av verden, og legger til:
– Se gjerne etter økologiske klær og fair-trade merkede klær.
Også Ingunn Grimstad Klepp, forskningsleder i Statens institutt for forbruksforskning, mener vi nordmenn godt kan tenke over klesforbruket vårt en ekstra gang.
– Det er jo slik at vi blir lykkelige av fine ting og god mat, og det skal vi kunne ha. Men vi blir ikke dobbelt så lykkelige av dobbelt så mye klær, har Klepp sagt til Vårt Land.
1990 | 1995 | 2000 | 2005 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 |
37.300 | 51.000 | 57.600 | 70.200 | 77.300 | 79.600 | 73.200 | 81.000 |
En av årsakene til at klesimporten og forbruket øker, er trolig den lave prisen på klær i Norge. Helt ferske konsumpristall fra SSB viser at prisene på klær har falt med 2,6 prosent fra mai til juni i år.
Framtiden i våre hender jobber også for at de som produserer klærne skal få en mye større andel gå til de som syr dem. Vi er blant annet med i den internasjonale Clean Clothes Campaign.
– Kun 0,5 til tre prosent av kostnadene for å produsere plagget går til tekstilarbeideren. For bomullsplukkerne er tallene enda lavere. Det er naturligvis altfor lite, sier Gunnell Sandanger.
– Dersom vi minst doblet lønningene deres, vil det bidra til at den enkelte arbeider får en lønn å leve av. Kombinert med økologisk produksjon vil en tilstrekkelig prisøkning føre til at vi kjøper mindre klær og dermed får redusert miljøbeøastningen, sier Sandanger.
Tidligere i år fikk den indiske tekstilarbeideren Anju fortelle om hvordan det er å sy klærne vi bruker i Norge. Du kan lese dagboken hennes her.

Bli med på tidenes klimadugnad!
Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.
Bli med!Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!