Fikk ikke solgt økologiske jordbær

Slik så den økologiske jordbæråkeren til Simen Myhrene ut. Han måtte blant annet bygge tunneler for at bærene ikke skulle bli våte og dermed råtne. (Foto: Simen Myhrene)

Simen Myhrene med sine økologiske jordbær. De produserer han ikke lenger.Framtiden i våre hender har den siste tiden fortalt om norske og belgiske jordbær, som inneholder store mengder sprøytemidler. Mattilsynet fant seks forskjellige sprøytemiddel i norske jordbær og 11 i de belgiske. Hver for seg er ikke disse sprøytemidlene farlige, hevder Mattilsynet, men å få i seg en cocktail av seks eller 11 forskjellige, kan være uheldig.

Framtiden i våre hender har derfor anbefalt forbrukere å kjøpe økologiske jordbær, men problemet er at disse er vanskelige å få tak i. Det ville jordbærbonde Simen Myhrene gjøre noe med.

– Jeg ønsket å prøve noe nytt. Jeg har alltid vært opptatt av å begrense sprøytemiddelbruken, og bestemte meg for å satse økologisk. Jeg fikk forespørsler fra kunder som ønsket økologiske jordbær og hadde god tro på at det var et marked for dette.  Jeg fikk god støtte fra Innovasjon Norge og valgte jeg å gjøre et forsøk, sier jordbærbonden.

Egen innpakning ble designet.Dermed satte han i gang.

– Jordbærsproduksjonen gikk bra, og avlingene ble like store og fine som før, sier Myhrene.

Problemene oppstod da han skulle selge bærene.

– For at det skulle gå rundt, måtte jeg samme inntjening på økologiske som konvensjonelle bær. Å dyrke økologisk er dyrere fordi det kreves luking og tak over bærene. Da blir bærene noe dyrere i butikken, forteller Myhrene.

I butikken ble var de økologiske jordbærene til Simem Myhrene 15 prosent dyrere enn konvensjonelle bær. Det ville norske forbrukere ikke betale.

– Butikkene fikk ikke solgt jordbærene, og dermed hopet de seg opp i åkeren min, forteller Myhrene.

–  For at bærene skulle bli solgt, måtte de forkles som vanlige, konvensjonelle bær. I tillegg var det et problem at flere butikkjeder hadde såkalte «lokketilbud», hvor de satte ned prisen på konvensjonelle bær for å lokke kunder til butikken. Dermed ble prisforskjellen på økologiske og konvensjonelle bær enda større, sier jordbærbonden fra Sylling.

– En annen utfordring er at økologiske jordbær må omsettes raskere enn konvensjonelle bær. Økologiske bær bør spises innen ett døgn etter at de er plukket. Norske bær som er sprøytet kan holde tre dager, mens belgiske bær kan holde i ti dager, sier Myhrene.

Til slutt måtte jordbærbonden fra Sylling gi opp.

– Svinnet ble for høyt og salget for uforutsigbart, forteller Myhrene.

• Les også: Her finner du økologiske jordbær i dag

Jordbærbonden synes det var trist å gi opp. Han skulle gjerne sett at flere nordmenn var mer kvalitetsbevisste.

– Det er vanskelig å selge økologisk i Norge. Forbrukerne tror visst at alt vi spiser her i Norge er trygt og godt og at mye norsk mat er synonymt med økologisk, sier Myhrene.

– Hva skal til for at økologisk mat skal bli populært i Norge?

– Nordmenn er mer opptatt av pris enn kvalitet. Etter finanskrisen ble dette enda tydeligere. I tillegg har vi hatt få såkalte «matskandaler» i norsk media, saker hvor ulempene ved sprøytemidler og konvensjonell dyrking kommer fram, sier Myhrene.

Selv er jordbærbonden klar på at han kommer til å prøve seg på økologiske bær igjen.

– Allerede i dag bruker jeg så lite sprøytemidler som overhodet mulig, og en dag håper jeg det vil bli marked for å drive med økologisk jordbærdyrking, sier Myhrene.