Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Støtt arbeidet vårt for en grønn framtid
Framtiden i våre hender jobber for etisk og miljøvennlig forbruk.
Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Vi bidrar til endring ved å spre kunnskap og finne løsninger.

Arbeidet i fabrikken

I 2008 bestemte jeg meg for å begynne å jobbe i en fabrikk i Gurgaon i Delhi. Der pleier det vanligvis bare å jobbe menn. Jeg fant en skredderjobb i en av fabrikkene. Den viste seg å levere klær til europeiske merkevareselskaper. Da jeg begynte i fabrikken var det 600 ansatte. På grunn av konflikter mellom de mannlige ansatte og de mannlige arbeidslederne, er det nå mest kvinnelig arbeidskraft som er foretrukket i fabrikkene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I 2008 bestemte jeg meg for å begynne å jobbe i en fabrikk i Gurgaon i Delhi. Der pleier det vanligvis bare å jobbe menn. Jeg fant en skredderjobb i en av fabrikkene. Den viste seg å levere klær til europeiske merkevareselskaper. Da jeg begynte i fabrikken var det 600 ansatte. På grunn av konflikter mellom de mannlige ansatte og de mannlige arbeidslederne, er det nå mest kvinnelig arbeidskraft som er foretrukket i fabrikkene.

Tekstilarbeidere_i_Dhaka_BangladeshIll.: Tekstilarbeidere i Bangladesh. Foto: Clean Clothes Campaign

Jeg fortelle historien min og om hvordan det var å arbeide i en fabrikk i Guragon.

De ansatte pleier ikke jobbe særlig lenge på én arbeidsplass i Gurgaon, og det er sjelden å se en person i en fabrikk som har arbeidet på samme sted i mer enn to år. Det er mange årsaker til det. Noen ganger sparkes de av sjefene. Andre ganger skyldes det vold eller trakassering, og for høye produksjonskrav på arbeiderne. Men hvis man tar jobb på en annen fabrikk i stedet, kan man regne med å finne nøyaktig de samme forholdene også der.

Arbeidsforholdene i fabrikken er dårlige. På fabrikken i Gurgaon fikk vi ikke betalt minstelønn. Vi ble tvunget til å betale overtid til minstelønnssatser, vi hadde ikke drikkevann tilgjengelig, det var dårlig luft, og det var uutholdelig varmt der vi jobbet, på gulvet i fabrikken. Kvinnelige arbeidere segnet om og besvimte på grunn av varmen og dehydrering. Flere kvinner fikk urinveisinfeksjoner av de uhygieniske toalettene.

Arbeiderne i Gurgaon er alltid redde for å starte en fagforening eller å og å bli med i fagforeninger ettersom ledelsen behandler foreningene med jernhånd. Men mot slutten av 2009 startet jeg og noen kolleger en fagforening på fabrikken – i all hemmelighet. Vi visste at hvis ledelsen fikk høre om organiseringen vår, ville vi alle miste jobben.

Lønnen jeg fikk, etter at pensjonen var trukket fra, var 3600 rupie (486 kroner). Selskapet ga meg aldri noe bevis for at jeg ble trukket for pensjon. Lønna var aldri tilstrekkelig for min familie på seks – inkludert fire skolebarn. 

Når myndighetene i Haryana i januar 2010 økte minstelønnsnivået nektet ledelsen i fabrikken  å betale oss den nye minstelønnen. Fagforeningen måtte ta opp kampen for å sikre oss denne retten. Det var da fabrikkledelsen begynte å slå tilbake mot oss. Etter hvert skal dere få høre om hva som skjedde.


Klikk her for kommentarer/spørsmål