Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Støtt arbeidet vårt for en grønn framtid
Framtiden i våre hender jobber for etisk og miljøvennlig forbruk.
Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Vi bidrar til endring ved å spre kunnskap og finne løsninger.

Veien til Delhi

Jeg og min mann, Rakesh Kumar, pleide å jobbe som skreddere og sy klær for folkene i landsbyen vår. Det gjorde vi fra en liten forretning som vi leide i Kanpur.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jeg og min mann, Rakesh Kumar, pleide å jobbe som skreddere og sy klær for folkene i landsbyen vår. Det gjorde vi fra en liten forretning som vi leide i Kanpur.


I 2005 besluttet myndighetene i Uttar Pradesh å gjøre veien bredere på den siden hvor vi hadde vår lille forretning. Så eieren ba oss om å komme oss ut så fort som mulig, siden han måtte gi tomta til regjeringen. Ettersom butikken ikke var eid av oss, fikk vi ingen kompensasjon, selv om vi mistet vårt levebrød.

Mens vi sørget over tapet av vårt arbeid, fikk min mann besøk av en slektning, Mr. Pappu, som hadde jobbet i Delhi i mange år. Da vi fortalte ham om våre problemer, foreslo Pappu at vi kunne flytte til Delhi hvor det er mange selskaper som lager klær for eksport til utlandet. Han fortalte at det ble satt opp nye fabrikker hele tiden. Vi gjorde som han sa, og flyttet til Delhi i januar 2006.

Pappu møtte oss på New Dehli togstasjon. Derfra tok han oss med til Kapas Hera, som ligger mellom Delhi og Gurgaon. Pappu fant et rom til oss som vi kunne leie i Kapas Hera.

residental_area-0013604Anju bor i Kapas Hera. Foto: Florian Lang.


Da han fortalte at leien for rommet var 800 rupie (107 kroner) i måneden, fikk jeg sjokk. Og jeg var ikke sikker på hvordan mine fire barn, min mann og jeg kunne leve i det rommet. Men etter hvert forsto jeg at alle rundt her også var vant til å bo sånn. Noen av rommene i nærheten er bebodd av enslige menn, med opptil 3-5 menn i hvert rom.

Jeg pleide å høre flotte historier om Delhi, hovedstaden hvor parlamentet og Høyesterett ligger. Bildet jeg hadde av et skinnende og rikt Delhi, hvor folk hadde det bedre enn i landsbyen, falmet.

Klikk her for kommentarer/spørsmål