Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Statlig uansvarlighet

Lille Norge er en gigantisk næringslivsaktør, men må ta nye grep for å sikre menneskerettslige og miljømessige hensyn når statseide selskaper drar ut på tokt i utviklingsland.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lille Norge er en gigantisk næringslivsaktør, men må ta nye grep for å sikre menneskerettslige og miljømessige hensyn når statseide selskaper drar ut på tokt i utviklingsland.

vapen-inniNorge er blant verdens største våpenprodusenter. Produksjone kan, om den ikke reguleres tilstrekkelig, bidra til menneskerettighetsbrudd. (Foto: Forsvarets Mediesenter/Lars Kroken/PRT)

Av Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, Elin Enge, leder i Forum for utvikling og miljø, John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty og Wenche Fone, leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp


(Kommentaren sto på trykk i Dagsavisen 2. mars 2011 og er basert på et innspill til eierskapsmeldingen som du kan lese her)

Regjeringen jobber nå med en ny eierskapsmelding om hvordan staten skal utøve eierskap i statlige selskaper. Sammenlignet med andre land skiller Norge seg ut med et stort statlig eierskap i en rekke bransjer. Det er mer enn 280.000 ansatte i selskapene som eies helt eller delvis av staten. I tillegg til investeringene gjennom Oljefondet og andre investeringsfond, kontrollerer den norske staten over halvparten av aksjekapitalen i norske direkteinvesteringer i utlandet.

Regjeringen har imidlertid valgt et passivt etisk eierskap. Den har ingen klare retningslinjer for å hindre negative menneskerettslige og miljømessige konsekvenser av egen næringsvirksomhet i land med manglende evne eller vilje til å beskytte slike interesser. Den siste rapporten fra Riksrevisjonens kontroll med forvaltning av statlige selskaper viser at det er en lang vei å gå. Mange av selskapene har et lite bevisst forhold til samfunnsansvar tross regjeringens forutsetning om at «selskaper med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar, og at staten skal bidra til dette gjennom aktiv eierskapsutøvelse».

Det finnes flere eksempler på norske statlig eide selskaper som ikke ser ut til å ta sitt samfunnsansvar alvorlig, verken når det gjelder forhold som bryter med menneskerettighetene, elementære faglige rettigheter eller med folks oppfatning av etisk ansvarlig forretningsførsel.

Havbruksselskapet Cermaq, som gjentatte ganger de siste sju årene har vært kritisert for dårlige arbeidsforhold og grove miljøødeleggelser, kommer svært dårlig ut i en ny rapport PricewaterhouseCoopers har utarbeidet for regjeringen. Selskapet er også under gransking for brudd på OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper siden 2009. Det er lite som tyder på at Nærings- og handelsdepartementet har gjort seriøse forsøk på å rydde opp.

Et annet eksempel er det statlige eierskapet i våpenindustrien. Den er blitt vanskeligere å kontrollere på grunn av økt globalisering, med opprettelsen av datterselskaper og salg av lisenser for produksjon av ammunisjon. Den statseide ammunisjonsgiganten Nammo har kjøpt en fabrikk i USA. Alt salg foregår etter amerikanske regler og kan anvendes i alle områder hvor USA eksporterer våpen og ammunisjon. Norsk våpenproduksjon kan, om den ikke reguleres tilstrekkelig, bidra til menneskerettighetsbrudd. Næringsminister Trond Giske må derfor jobbe for at norske våpenselskaper med produksjon i utlandet følger norsk eksportregelverk. Norge kan også kreve en sluttbrukererklæring fra allierte NATO-land og hindre at norske våpen og ammunisjon anvendes i væpnede konflikter.

Riksrevisjonen trekker også frem faren for alvorlige forhold i leverandørkjeden til de statlige selskapene. Manglende ivaretakelse av samfunnsansvar hos leverandørene gjelder sikkerhet på arbeidsplassen, miljøutslipp, korrupsjon og barnearbeid. Vi minner om avsløringene av barnearbeid og livsfarlige arbeidsforhold hos Telenors underleverandører i Bangladesh og 13 døde arbeidere på to år i vannkraftprosjektene som SN Power har i India og Chile.

Eierskapsmeldingen må sørge for at staten som eier drives av mer enn ren profitt. Mislighold av sosiale eller miljømessige forhold må få like store konsekvenser som røde tall. Minstemålet må være eierskapsutøvelsen i Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). Selv om fondet eier bare en liten andel aksjer, har staten etablert et aktivt eierskap basert på etiske retningslinjer. Til tross for stor skepsis og motstand er det ingenting som tyder på svekket inntjening.

Aktiv styring av selskapene der staten er storeier, kan føre til beslutninger som ikke er forretningsmessig optimale, mener motstanderne av sterkere eierskapspolitikk. Dette vil gå ut over minoritetsaksjonærenes avkastning, hevdes det. Man har også advart mot at politikere ytrer seg om selskapene, fordi dette kan gi usikkerhet rundt forretningsmessig utvikling. Man frykter at selskapene kan bli mindre attraktive partnere.

Jurist og førsteamanuensis Beate Sjåfjell viser i sin doktorgradsavhandling at allmennaksjeloven ikke hindrer staten i å sette høye etiske standarder, miljø og bærekraftig utvikling foran kortsiktig profitt. Ved å bidra til bærekraftig utvikling ivaretar man langsiktig inntjening, og sikrer aksjonærenes langsiktige avkastning framfor å fokusere ensidig på kortsiktig profitt. Forutsetningen er at staten ikke skaffer seg urettmessige fordeler på bekostning av minoritetsaksjonærer, og at generalforsamlingen ikke inntar styrets rolle.

En eierskapsmelding må tydeliggjøre hva staten har som mål for selskapene innen etikk og miljø. Den må gå inn for at staten i ryddige former gjennom eiermøter og generalforsamlinger kan fremme sitt syn i slike saker. Skal staten utøve et ansvarlig aktivt eierskap, forutsetter det kunnskap om hva som foregår i virksomheten. Når regjeringen nå innfører nye regler for rapportering på samfunnsansvar, må disse ha sammenlignbar nøkkelinformasjon.

I statsbudsjettet for 2011 følger Nærings- og handelsdepartementet opp tidligere erklæringer: «Et overordnet mål for statens forretningsmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling og at statens investerte kapital gis høyest mulig avkastning over tid. Innenfor en slik forretningsmessig ramme legges det til grunn at selskapene også arbeider aktivt med å ivareta sitt samfunnsansvar.» Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at overskudd kommer først, dernest samfunnsansvaret i den grad dette ikke kommer i konflikt med profitthensyn. Vi har ingen problemer med at også statlige foretak er opptatt av å tjene penger, men er sterkt kritiske til at dette synes totalt å overkjøre hensynet til arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljø.

Tvert imot må utgangspunktet være: profittmaksimering bør skje innenfor rammene av samfunnsansvarlig drift.


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -