Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

John Fredriksens Seadrill er årets verste selskap

Norske myndigheter frafråder all handel med det blodige militærregimet i Burma. Det bryr ikke John Fredriksen seg om. Hans riggselskap Seadrill driver oljeboring utenfor utenfor kysten av Burma på oppdrag fra landets militærjunta. Derfor kåres han til ”Årets etikkversting 2010” av Framtiden i våre hender.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norske myndigheter frafråder all handel med det blodige militærregimet i Burma. Det bryr ikke John Fredriksen seg om. Hans riggselskap Seadrill driver oljeboring utenfor utenfor kysten av Burma på oppdrag fra landets militærjunta. Derfor kåres han til ”Årets etikkversting 2010” av Framtiden i våre hender.

Framtiden i våre hender kårer ”Årets etikkversting” for åttende år på rad. Seadrill topper den lite flatterende listen for 2010 på grunn av selskapets støtte til militærregimet i Burma og for selskapets systematiske tilsidesettelse av norske myndigheters anbefaling om ikke å handle med landet.

Videre så innehar Statoil andreplassen på grunn av de alvorlige sikkerhetsmanglene som ble avslørt på norsk sokkel i 2010, og selskapets skitne oljesandsatsing. På tredjeplass finner vi Nera Networks for støtten til diktatoren av Ekvatorial-Guinea og hans propagandaapparat. Det tidligere Fredriksen-selskapet, Gassrederiet BW Gas, kommer på fjerdeplass for å ha dumpet utgåtte fartøy på strendene i India og i Bangladesh i 2010. Vinmonopolet AS og oppdrettsselskapet Cermaq deler femteplassen, to statseide selskaper som utmerket seg for salg av varer fra ulovlige okkuperte territorier.

Nærmere begrunnelse for verstinglisten 2010:

West Triton.West Triton. (Foto: Seadrill)1. Seadrill, John Fredriksens riggselskap, har i 2010 drevet oljeboring utenfor kysten av Burma på oppdrag fra landets militærjunta.

Framtiden i våre hender avslørte i fjor vår at Seadrill-riggen ’West Triton’ var leid ut til det australske oljeselskapet Twinza Oil som er operatør for et oljefelt utenfor Burma. I desember 2010 gikk det rykter om at nok en rigg skal tas i bruk i landet. Fredriksen-selskapets engasjementer er helt sentrale i regimets gass- og oljeprosjekter, og er med på å sikre militærjuntaen en stabil inntektskilde. Nesten samtlige inntekter fra oljeindustrien forsvinner inn på generalenes hemmelige konti i Singapore.

Seadrill forsvarer engasjementet med at de gjør slik kundene ønsker, og at ”verden ikke alltid er slik den kan se ut fra et norsk perspektiv”. Det norske Utenriksdepartementet fraråder slike aktiviteter i Burma, og er kritiske til Fredriksen-selskapets gjentatte oppdrag i landet:

– Vi ønsker at hverken Seadrill eller andre norske selskap skal bidra til å finansiere et militærdiktatur, uttalte Utenriksdepartementet til Framtiden i våre hender i fjor. Seadrill og selskapets forgjenger Smedvig var involvert i boring i Burma også i årene 1998, 2004, 2006, 2008 og 2009. Les mer om Seadrills engasjement i Burma her.

Helge LundHelge Lund. (Foto: Trond Isaksen/Statoil)2. Statoil inntar andreplassen på grunn av de alvorlige sikkerhetsmanglene som ble avslørt på norsk sokkel i 2010.


Myten om at Statoil er bedre og sikrere enn andre oljeselskaper sprakk. Nestenulykken på Gullfaks C var særdeles alvorlig. Den viser at det norske oljeselskapet bare med litt uflaks kan forårsake en katastrofe både i Nordsjøen og utenfor Nigerias eller Angolas kyster; en katastrofe lik den BP forårsaket i Mexicogolfen da Deepwater Horizon eksploderte og sank.

Selskapets omdømme har heller ikke blitt bedre av at det energisk overser motstanden mot oljesandprosjektet i Canada. Konsernsjef Helge Lund satser kynisk på at verden ikke klarer å bli enig om en klimaavtale som vil gjøre investering i oljesand verdiløs. Det er ingen overraskelse at Statoil nå bruker stadig mindre krefter på andre energiformer enn de fossile – bare 3,4 prosent av forskningsbudsjettet. – Det er ikke bare å splashe penger inn, sier Helge Lund. Norges stolthet snubler.

Propaganda-senter.Propaganda-senteret. (Foto: Ekvatorial-Guineas kommunikasjonsdepartement)3. Bergensfirmaet Nera Networks avsluttet i fjor gigantoppdraget med å bistå i propaganda-apparatet til Afrikas verste diktatur, Ekvatorial-Guinea.

Selskapet fra Bergen oppgraderte infrastrukturen til diktatorens statskanal. Kanalen velter ut lovord om president Obiang – en diktator som kom til makten ved å drepe sin presidentonkel i 1979. Siden den gang har Obiang styrt det lille landet med jernhånd. Landet har store oljeforekomster, men alle inntektene fra oljeindustrien går til presidentens nærmeste allierte. Samtidig lever 77% av befolkningen i dyp fattigdom. Avtalen som Nera Networks gjorde i Ekvatorial-Guinea var verdt 18 millioner euro.

- Det er ikke ofte mobilselskaper gjør mye fælt, men Nera Networks har prestert å gjøre nettopp det, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Mer info om saken finner du her!

4. Gassrederiet BW Gas (tidligere kjent som Bergesen Worldwide Gas), sender sine utgåtte skip for opphugging til strender i Sør-Asia, og nekter å svare på spørsmål på hvordan skrogene håndteres. En gjennomgang Framtiden i våre hender foretok i 2010, viste at BW Gas var rederiet som sendte flest skip til Sør-Asias ubeskyttede strender. Til sammen åtte avdankede gasstankere hadde BW Gas solgt til skroting i Sør-Asia i løpet av 2010. Fem endte sine dager på stranden i verstingelandet Bangladesh hvor sikkerheten under opphugging er på et lavmål. Tre av skipene havnet i India. Av de over 30 rederiene som Framtiden i våre hender var i kontakt med i løpet av 2010, var BW Gas det mest ordknappe. Selskapet ønsket ikke å kommentere noe som helst angående skrotingen av skip – noe de anså som en ren ”forretningsavgjørelse”. Fram til mars i fjor var John Fredriksen storaksjonær i selskapet, og håvet inn 379 millioner kroner på sine BW-aksjer. Ifølge rederiet Höegh, som skroter skipene ved grønne verft i Kina, kan et rederi tjene opptil en million dollar mer per skip når de selges uten miljøkrav.

5. Vinmonopolet og Cermaq. Norske myndigheter har ikke anerkjent Israels okkupasjon av Golan eller Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. Likevel handler både det 100% statseide Vinmonopolet AS og det 43,5% statseide oppdrettsselskapet Cermaq ASA med okkupasjonsmaktene.   

Vinmonopolet har i flere år på rad tilbudt sine kunder viner fra de okkuperte Golanhøydene. Utvalget av viner ble utvidet i 2010 og salget pågår fremdeles, og det til tross for at det finnes en rekke andre utmerkete viner fra Israel som Vinmonopolet kan selge i stedet.

Samtidig har fiskeoppdrettsselskapet Cermaq i et tiår vært storkunde av fiskeolje fra okkuperte Vest-Sahara. Opptil hundre millioner kroner årlig har selskapet betalt for oljen, til den norske importøren GC Rieber. Framtiden i våre hender har fulgt den norske fiskeoljeimporten fra de okkuperte områdene i flere år, men at Cermaq har vært hovedinnkjøperen, var ukjent fram til 2010. Da kom det frem at GC Rieber, styrt av NHO-president Paul-Christian Rieber, i tillegg til å bryte UDs frarådninger, også hadde unnlatt å betale toll på Vest-Sahara-oljen. Rieber trakk seg som NHO-president. Regjeringen grep inn og fikk stanset Cermaqs uetiske storhandel. Men når stopper Regjeringen å selge vin fra Golan?


Om kåringen:

Kåringen gjøres på bakgrunn av hendelser i året som gikk, og baserer seg på flere kilder, blant annet Framtiden i våre henders overvåking av norsk næringsliv i Sør (Norwatch-prosjektet), vår rapport- og kampanjevirksomhet, samt andre saker hentet fra andre organisasjoner og medier. Når tidligere verstinger ikke er med på listen, betyr ikke det nødvendigvis at de har forbedret seg, men at saken ikke har beveget seg vesentlig i året som gikk.



Tidligere verstinger:

2009: Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) ved Norges Bank for et totalt fravær av klimaprofil på investeringsporteføljen.
2008: Staten v/Politiet, Helse Sør-Øst og Forsvaret for manglende etiske retningslinjer ved innkjøp
2007: StatoilHydro - for sin storsatsing på utvinning av drivstoff fra tjæresand i Canada – den klart mest forurensende måten å drive oljeutvinning på.
2006: Crew Gold (nå: Intex Resources) – for sitt planlagte nikkelutvinningsprosjekt på Mindoro på Filippinene i strid med lokalbefolkningens og sivilsamfunnets vilje.
2005: Norsk Hydro - for å nekte å rydde miner for iranske nomader
2004: Aracruz - for å ødelegge livsgrunnlaget for lokalbefolkning i Brasil
2003: NAMMO - for salg av folkerettsstridig ammunisjon


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -