Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Året da veksten tok pause

Det er slående hvor systematisk krisens virkninger på forbruket har slått ut til fordel for miljøet. 2009 var et unntak fra det sterkt økende forbruket i Norge. Det private forbruket per person falt for første gang etter 1990, med vel én prosent.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det er slående hvor systematisk krisens virkninger på forbruket har slått ut til fordel for miljøet. 2009 var et unntak fra det sterkt økende forbruket i Norge. Det private forbruket per person falt for første gang etter 1990, med vel én prosent.


Økologisk utsyn 2010Sammensetningen av forbruket ble også endret til fordel for miljøet. Tjenesteforbruket utenom transporttjenester gikk opp, mens forbruket av de fleste varer enten falt eller stagnerte. Særlig tydelig var utviklingen i 2009.

I 2009 var det en reduksjon per innbygger både i forbruket av kjøtt, biler, utenlands flyreiser, klær og sko, boligareal og av en rekke av de varene vi fyller boligene med. Omfanget av reiser per person innenlands gikk også litt ned. For bilsalget og boligarealet ble nedgangen innledet allerede i 2008.

I storparten av de nevnte tilfellene er det tale om varer eller tjenester der forbruket fram til 2007 hadde økt sammenhengende, eller nesten sammenhengende helt siden lavkonjunkturen mellom 1987 og 1991.

Økonomiske kriser bra for miljøet
Sammenligningen med den forrige ”resesjonen” er interessant. Bilsalget ble redusert med 70 % fra toppåret 1986 til 1991, omfanget av flyreiser falt med 14 % og boligbyggingen ble halvert fra 1987-91, strømforbruket i husholdninger, falt med 3 % fra 1987-1990. Forbruket av tjenester økte derimot svakt også i den perioden.

Bare på ett område kan vi peke på et tydelig negativt utslag av den siste finanskrisen på forbruksmønsteret, nemlig at framgangen for salget av økologiske matvarer stoppet opp.

Vi kan samtidig notere at krisen ikke synes å ha lagt noen særlig demper på trenden mot flere og framfor alt større fritidsboliger.

For første gang overhodet siden en tok til å samle statistikk om emnet, produserte husholdningene i 2009 mindre avfall enn året før. Husholdningenes direkte klimagassutslipp falt både i 2008 og 2009.

Utslippene som registreres fra husholdninger utgjør bare en liten brøkdel av utslippene som deres forbruk utløser. Endringene i forbruket som er nevnt ovenfor betyr at også de indirekte klimagassgassutslippene fra husholdninger falt i 2009, trolig med flere prosent når vi regner per person. Det samme gjelder det indirekte forbruket av energi og av materialer.

Trenger konsekvent miljøpolitikk
Det er beklagelig om slike positive miljøeffekter bare kan utløses av finanskriser, enten de i hovedsak er hjemmelagde (som på slutten av 1980- og begynnelsen på 1990-tallet) eller globale, som i 2008-2009.

Det hadde vært bedre med en sammenhengende politikk for å begrense forbruksnivået og vri forbruksmønsteret i miljøvennlig retning, uten de negative sosiale utslagene som finanskriser fører med seg. Dessverre har det heller ikke i 2009 eller 2010 kommet signaler fra regjeringa om vilje til å utforme en slik politikk.

Det offentlige forbruket mindre miljøskadelig enn det private
Det offentlige forbruket økte betydelig både i 2008 og 2009, med hhv. 4,1 % og 4,8 %, eller ca. 2,8 % og 3,6 % regnet per person. Dette var et tydelig omslag, ettersom det private forbruket hele resten av 2000-tallet hadde økt mer enn det offentlige.

Både utflatingen i det private forbruket og økningen i det offentlige er tydelige reaksjoner på finanskrisen. Det er imidlertid lite som tyder på at den første effekten blir langvarig.

Antakelsen om at utflatingen i forbruket blir forbigående styrkes av at befolkningens kjøpekraft økte klart i 2008 og trolig også i 2009. Nordmenn fortsatte i gjennomsnitt å bli rikere, men var litt forsiktigere med å bruke pengene under krisen.

Fra økologisk synspunkt er det mindre negativt når det offentlige forbruket øker mer enn det private, ettersom det offentlige forbruket mest består av tjenester som belaster miljøet relativt lite.

Fordi det private forbruket er dobbelt så stort som det offentlige og dessuten i utgangspunktet gir større miljøbelastninger per krone, kan likevel endringer i sammensetningen av det private forbruket bety mer enn forskyvninger i forholdet offentlig/privat.

Les mer i rapporten pdf  Økologisk utsyn 2010 Forbruket (562.79 kB)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!