Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Landsbyhøvding Roni er bekymret for palmeoljeplantasjene som erstatter mer og mer regnskog. (Foto: Erik Hagen)

Omstridt ingrediens

– Utvidelsene av palmeoljeplantasjene er helt ute av kontroll, sier en indonesisk vaktbikkje-organisasjon. Framtiden i våre hender har besøkt en urfolksgruppe på Sumatra som har mistet alt de eide.
Landsbyhøvding Roni er bekymret for palmeoljeplantasjene som erstatter mer og mer regnskog. (Foto: Erik Hagen)
Landsbyhøvding Roni er bekymret for palmeoljeplantasjene som erstatter mer og mer regnskog. (Foto: Erik Hagen)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Utvidelsene av palmeoljeplantasjene er helt ute av kontroll, sier en indonesisk vaktbikkje-organisasjon. Framtiden i våre hender har besøkt en urfolksgruppe på Sumatra som har mistet alt de eide.

Den massive veksten i plantasjearealer har ført til et skred av konflikter med lokalsamfunnene rundt i Indonesia.

– Ikke bare er det indonesiske lovverket svakt, men det er i tillegg diskriminerende overfor urfolk og lokalsamfunn. For eksempel er det ingen ting i plantasjelovgivningen som krever at selskapene skal lytte til urfolkene idet de etablerer seg i et område, sier Norman Jiwan i Sawit Watch til Framtiden i våre hender.

Den store økningen i konflikter skal ha startet i 2004, da regjeringen i Indonesia vedtok nye lover for å fremme palmeoljeproduksjon. Tidligere hadde det blant annet vært begrensninger på hvor store plantasjer hvert selskap kunne dyrke opp. Men med de nye lovene, fikk industrien lov til å lage plantasjer som var fem ganger så store.

I perioden fra 1999 til 2004 registrerte Sawit Watch-organiasjonen 164 landkonflikter mellom lokalsamfunn og palmeoljeselskaper. Foreningen bistår samfunn i møtet med den mektige palmeoljeindustrien.

Men etter at de nye plantasjelovene trådte i kraft i 2004, har antall landkonflikter mellom palmeoljeselskapene og lokalsamfunn blitt firedoblet: fra 164 til 630. Midtveis i 2010, skal indonesiske myndigheter ha delt ut konsesjoner til palmeoljeselskapene på 26,7 millioner hektar.

Årsaken til bransjens vekst er enkel. Palmeoljeplanten er et mirakel av en plante, med voldsom avkastning. Ett hektar palmeoljeplantasje kan produsere opptil 4 tonn olje – ti ganger så mye olje som soyaplanter. I løpet av det siste tiåret er produksjonen tidoblet, og ingen annen vegetabilsk olje brukes i dag like mye. Palmefettet gir matvarene lengre holdbarhet og en konsistens som næringsmiddelindustrien vil ha.

palmeolje_urfolk3_350Bor på plantasjen
Framtiden i våre hender har møtt ett av urfolkene, orang rimba-folket, som lider under palmeoljeekspansjonen. Orang rimbaene er et jeger- og sankerfolk som tradisjonelt har holdt til i øyas regnskog. Nå er det et massivt press fra palmeolje- og tømmerindustrien for å åpne opp de gjenværende områdene – inkludert der skogsfolket bor.

– Vi er fattige. Men for mange år siden var skogen stor. Vi hadde ikke penger, men masse mat i skogen. Da vi jaktet i gamle dager, kunne finne masse hjort, men ikke nå lenger. Nå kan vi innimellom bare finne et villsvin. Hva kan vi spise nå? Ingen ting, sier gruppens høvding, Roni (t.h.) til Framtiden i våre hender.

Nå bor Roni og gruppen midt inne i en plantasje, mellom rader av oljepalmeplanter. Med jevne mellomrom kommer arbeiderne og sprøyter med giftmidler på plantene der de bor. De sprøyter på tunet deres, over kjøkkentaket, og på stedet der ungene ligger og sover. Sprøytemidlene finner videre veien ned i samfunnets lille elv. Skogen de pleide å bo i er jevnet med jorden.

– Vi har sluttet å drikke vannet i elva. I stedet må vi nå hente vannet i den nærmeste landsbyen, sier Roni.

Mens slektningene deres fremdeles lever dypt inne skogen, på gamlemåten, sitter Roni og gruppen hans nå ute i fremmed land, lant oljepalmetrærnes stikkende blader. Alt de eide er hugget vekk. De er som flyktninger på fremmed land – men bor likevel på området der de alltid har bodd. Et urfolk, under plastikkduker, inne i en plantasje.

Ifølge Sawit Watch kommer ofte selskapene om natten og river ned lokalbefolkningens rismarker eller gummitrær. Men de sier det er vanskelig å vite hvilke selskaper i utlandet de skal holde ansvarlig for konfliktene som oppstår i Indonesia. Hemmeligholdet rundt handelsrutene er grunnen.

– De utenlandske kundene skryter av at de er bærekraftige. Men det ville vært mer nyttig om de kunne være åpne om hva de driver med på bakken i land som Indonesia. Importørene må være åpne om hvor oljen kommer fra, sier Jiwan til Framtiden i våre hender.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler