Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Fortsatt stor motstand mot gruvedrift på Mindoro

Russiske og filippinske gruvegiganter kjemper om det norske selskapet Intex. For filippinske gruvemotstandere er ansvar for lokalbefolkningen og respekt for moratoriet viktigere enn eierforholdene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Russiske og filippinske gruvegiganter kjemper om det norske selskapet Intex. For filippinske gruvemotstandere er ansvar for lokalbefolkningen og respekt for moratoriet viktigere enn eierforholdene.

intex_boring_330

Av: Gunnell Sandanger og Pia A. Gaarder

I 13 år har folk på Mindoro kjempet med ikke-voldelige midler mot planene om en gigantisk nikkelutvinning i et sårbart område. Det norske gruveselskapet Intex Resources sitter med utvinningsrettighetene, og er nå i ferd med å skifte eiere. Russiske Lybica holding er blitt største aksjonær, etter at det i september kjøpte aksjeposten til Jens Ulltveit-Moe. Lybica holding er datterselskap av Severstal, et av Russlands største stålselskaper, og eier nå 21,7 % av Intex.

Lybica Holding trakk nylig tilbudet om å kjøpe opp alle aksjene i Intex Resources, etter at det filippinsk gruveselskapet Atok-Big Wedge hevder at de har en avtale om å kjøpe Intex-selskapet og vil gå rettens vei for å få kontroll over aksjene.

Uansett hvem som til syvende og sist eier Intex Resources og besitter rettighetene til gruvedrift på Mindoro, er Jeff Rafa fra alliansen mot gruvedrift på Mindoro, ALAMIN, mest bekymret over hvem som nå blir stående ansvarlig overfor lokalbefolkningen. Et nytt eierskiftet vil igjen gjøre dette uklart:

Jeff Rafa, Alamin
Jeff Rafa, Alamin. Alamin stod i begynnelsen for "Alliansen mot Mindex", men ettersom selskapet stadig skifter navn, skiftet alliansen navn til  Alliansen mot gruvedrift.
– Vi ønsker ikke at Intex Resources skal fortsette med nikkelprosjektet. Vi har kjempet mot selskapet enten det har hatt navnet Mindex, Crew, eller Intex. Problemet er hvem som er ansvarlige når det kommer til stykket? Vil det nye selskapet være ansvarlig overfor oss? Intex Resources har tidligere antydet at det var Mindex som gjorde feil i fortiden. Hva skjer nå som det ser ut til at selskapet selges videre, spør Rafa.

Jeff Rafa var nylig i Norge og møtte blant annet OECDs kontaktpunkt for flernasjonale selskaper. Framtiden i våre hender innklagde Intex for kontaktpunktet i 2009 på grunn av forhold knyttet til Intex’ store planer om utvinning av nikkel på den filippinske øya Mindoro.

– Intex har tapt penger de siste årene det har vært på øya, påpeker Rafa. Han tror ikke Intex er interessert i selve utvinningen av mineralene. – De vil bare forberede nødvendig dokumentasjon og deretter selge til et større selskap, hevder Rafa.

Generalforsamlingen har i hvert fall gitt styret fullmakt til å gjennomføre et salg av vesentlige virksomhetsområder, herunder et helt eller delvis salg av Mindoro Nickelprosjektet. Fullmakten fra i mai ble gjentatt på den siste generalforsamlingen 5. november.

Lang motstand
Motstanden mot gruveprosjektet er stor, og har vart i 13 år. Øya har to provinser, Oriental Mindoro (østsiden) og Occidental Mindoro (vestsiden). Øst-Mindoro innførte for flere år siden et 25 års moratorium på all gruvedrift, og Vest-Mindoro har nylig fulgt samme eksempel og innført et lignende forbud.

– Spørsmålet om gruvedrift er politisert på Mindoro, forklarer Rafa.  – Gruvedrift var et av de viktigste temaene under valget i år, og begge guvernørene som ble valgt i mai er mot gruvedrift.

Filippinene har et sterkt lokalt selvstyre, og i gruvekonflikten står sentralregjeringen og provinsguvernørene på hver sin side.

Sultestreik
Rafa var med å organisere sultestreiken som varte fra 17. november til 27. november 2009 i forbindelse med at det filippinske miljø- ressursdepartementet utstedte en miljøtillatelse til Intex.

– Mennesker satte livet på spill for å kjempe mot en miljøtillatelse som ikke skulle vært gitt i utgangspunktet, forteller Rafa.

– Sultestreiken ble en stor sak på Filippinene. Det var første gang at noen sultestreiket for miljøet. Vi hadde mange støttespillere; kirken, businessfolk, hver dag kom det nye organisasjoner til stedet for å støtte demonstrantene, gi dem tepper, senger og vann.

Sultestreiken endt med seier, og ble avsluttet først etter at miljøtillatelsen ble midlertidig opphevet på ubestemt tid.
Lagre
Saken fortsetter under bildet.

Sultestreiken mot miljøtillatelsen (ECC)
Sultestreiken mot miljøtillatelsen i november 2009 førte til at miljøtillatelsen (ECC) ble midlertidig opphevet på ubestemt tid.


– Hvilket forhold har ALAMIN til gruvedrift?

– På dette tidspunktet i menneskets historie er gruvedrift nødvendig. Men det må skje i områder hvor folk ikke blir rammet. På Mindoro vil gruvedrift kunne ha store negative konsekvenser og ta liv. Øya er et utsatt område for naturkatastrofer, blant annet flom og jordskred. Gruvedrift i vanninntaksområder vil være ødeleggende for øya, sier Rafa.

Provinsen Oriental Mindoro har utviklet en plan for bærekraftig utvikling av Mindoro. Fiske og turisme er blant viktige inntektskilder og øya er et viktig område for jordbruksproduksjon på Filippinene. Mindoro er også en av de mest populære turistdestinasjonene i landet. Miljøkonsekvensene av gruvedrift i et av de få gjenværende skogkledte områdene på øya, vil kunne ramme både bønder direkte og andre næringer indirekte i tillegg til urbefolkningen som bor i selve konsesjonsområdet. 

Saken fortsetter under bildet.

mindoro_med_kommunenavn
Mindoro. I rødt er konsesjonsområdet. I gult rismarker. Rosa områder er områder som er utsatt for erosjon, mørkerosa er områder som kan utvides til jordbruk. Kartet viser også elveløpene på øya.


Splitter lokalsamfunnet
Hvordan ser du på det at enkelte har gått fra å være gruvemotstandere til å bli tilhengere av gruveprosjektet?

– Deler av urbefolkningen (Mangyanere) har skiftet standpunkt på grunn av fattigdom. De er blitt tilbudt jobb og finansiell hjelp av selskapet. De trenger penger for å overleve og materielle goder, sier Rafa.

Rafa mener det er lettere å gå inn for prosjektet i letefasen,  som ikke har de store konsekvensene som den operasjonelle fasen. Han understreker at under letingen er det mulig å få jobb og tjene penger uten at de negative konsekvensene ved nikkelprosjektet ennå har gjort seg gjeldende.

– Men dersom gruvedriften kommer i gang, vil også de som i dag er for gruvedrift  komme til å miste landområdene , og flere vil måtte flytte, fortsetter han.

Rafa er bekymret over splittelsen som prosjektet har skapt:
– Prosjektet har ført til splittelse av familier, splittelse av lokalsamfunn og mellom urfolk. Før selskapet kom var folk samlet, nå er de delt. Noen mottar penger eller materielle goder. Andre gjør det ikke. Løsningen er ikke at alle skal motta materielle goder, det ville ikke gjort prosjektet bedre. Gruveselskaper på Filippinene har lang tradisjon for å skape konflikt og splitte befolkningen.

Norsk granskning på Mindoro
Det er nesten to år siden Framtiden i våre hender innklaget Intex Resources for brudd på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. OECDs norske kontaktpunkt avgjorde i mars i år at de skulle realitetsbehandle klagen. Kontaktpunktet sender nå en uavhengig utreder til Mindoro. Arbeidet skal munne ut i en rapport til kontaktpunktet.  

I tillegg til denne granskningen bestemte miljø- og ressursdepartmentet på Filippinene å sette ned en granskningskommisjon (Special Investigation Team) i forbindelse med at miljøtillatelsen fra  2009 ble trukket tilbake på ubestemt tid.


Les tidligere artikler om Intex Reources skrevet av Framtiden i våre henders Norwatch-prosjekt her:
Samleside om gruvedrift
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -