Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Moralisme og dommedagsprofetier som klimastrategi

Jeg har forsøkt å klore ned fem punkter som kan si noe om hva som bør kjennetegne miljøbevegelsens forståelse av seg selv anno 2010.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Jeg har forsøkt å klore ned fem punkter som kan si noe om hva som bør kjennetegne miljøbevegelsens forståelse av seg selv anno 2010.

 

1.    Dommedag hjelper. Det at miljøbevegelsen og forskere sa fra om sur nedbør, ozonlaget, PCB, bly, m.m. var en direkte årsak til at problemene ble løst. For å redde ozonlaget måtte miljøbevegelsen ikke bare advare, men også selv lage kjøleskap som ikke brukte KFK-gasser. Industrien hevdet at det ikke gikk an. I forhold til klimakrisen er også det å advare mot konsekvensene høyst relevant, men budskapet om at klimabalansen er truet har nådd frem til de viktigste aktørene. Vi har kommet til et punkt hvor det ikke lenger er nok å si: - ikke slik og ikke slik, vi må også peke på hva som er en bedre strategi, “gjør heller dette”. Bare slik kan vi fortsette å ha en viktig rolle for å løse problemet.

2.    Å anklage miljøbevegelsen for å drive med klimamoralisme er en hersketeknikk fra de som er redde for å gjøre kraftfulle tiltak for å løse problemet. De samme mener også at det har liten betydning hva folk selv gjør. Det er feil. Framtiden i våre hender er en av få organisasjoner som mener at det er viktig at folk deltar, og at folk også må tørre å gå foran med gode eksempler. Prisen for det er at vi kalles moralister av feige politikere, med Stoltenberg i spissen. 

3.    Mye av det vi har kjempet for de siste 15-20 årene er i ferd med å skje. Vi snakket om klima for 20 år siden, nå gjør store deler av næringslivet det samme. Vi snakket varmt for vindmøller som alternativ til gass på 90-tallet, nå bygges det ut i stort monn. Danske entusiaster som snekret møller i sine garasjer har blitt til storindustri, Vestas i Danmark har 20 000 ansatte, og store selskaper som Siemens og General Electric installerer vindkraft i stort monn. Kina er i ferd med å bli verdensledende på det meste, også på vind og fornybar energi. I Europa er vind den største kilden til ny el-produksjon, gass er på andreplass, mens kull- og atomkraft er blitt stengt ned. På tredje plass blant dem som økte kom solenergi, den mest miljøskånsomme av den energien vi kan bruke. (Det beste for miljøet er selvsagt den energien vi ikke bruker). Vi snakket om hydrogenbilen på 90-tallet, den ser ikke ut til å dukke opp, men el-bilene er på rask fremmarsj, i løpet av neste år kommer mellomklassebiler fra Nissan, VW, Mitsubitshi,Mercedes, m.fl. til butikkene. En el-bil kommer tre ganger så langt som en forbrenningsmotordrevet bil på samme energimengde. Den forurenser langt mindre, og kan kjøres på utslippsfri strøm. Noen problemer gjenstår, men det er strålende at denne revolusjonen er på gang. Framtiden i våre hender snakket varmt om økologiske kvoter på nitti-tallet, og selv om dagens kvotesystem langt fra er det vi drømte om, kan det bidra mye dersom det strammes til og blir forbedret kontinuerlig. Vi har sett at mikrofinans nå slår an i bredere kretser, og oljefondet har begynt å investere i et eget klimafond, i tillegg til at de har fått etiske retningslinjer. Vi kan og bør glede oss mer over at slike ting skjer.


4.    Et stort og viktig spørsmål er uløst. Hvordan kan vi gjøre økonomien grønn? Vi har ikke klart det av to grunner: 1: Vi har aldri prøvd. Ingen politikere har så langt brukt det som fins av avgifter, subsidier, kvoter og reguleringer i et seriøst forsøk på å få ned miljøbelastningene. Det skjer så uendelig lite på dette feltet. Den andre grunnen er at ingen politikere tør utfordre mantraet om at verdens rikeste skal ha økt kjøpekraft. Å utfordre dette syner er helt sentralt for Framtiden i våre hender. Vi mener at kravet om forbruksvekst i rike land er ødeleggende for muligheten vi har til å løse klima- og miljøkrisen. Vi trenger ikke mer kjøpekraft, og vi kommer heller ikke til å oppnå det uten at vi samtidig ødelegger miljøet eller karrer til oss mer på bekostning av verdens fattige. 


5.    Vi trenger hele tiden å fornye og modernisere miljøbudskapet vårt, anerkjenne de tegnene på forbedringer som er på gang. Vi trenger å formulere nye vinnersaker, og vi kan lære mye av andre lands miljøforkjempere, som for eksempel De grønne i Sverige (artikkel i forrige Folkevett som anbefales i så måte), og vi trenger å få med oss folk. Det har de klart i Sverige, og de har fått utslippene til å peke nedover. Det gir håp. Vi må bli flinkere til å få frem alle fordelene med å lage et miljøvennlig samfunn hvor vi på sikt ikke kan slippe ut klimagasser. En åpenbar fordel som du kanskje ikke har tenkt på er at dersom all transport av fossil energi opphørte i morgen, ville halvparten av verdens skipstrafikk vært unødvendig. Det hadde vært noe?

Det fins også mange andre flotte ting å drømme om i det fornybare samfunnet vi må skape.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -