Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Palmeolje: Hemmelighold truer regnskogen

Grådige palmeoljeselskaper i Sørøst-Asia river ned urørt regnskog på jakt etter nye arealer.  Norske matvareprodusenter som Mills bedyrer at de bare bruker palmeolje fra bærekraftige plantasjer. Men deres svenske importør nekter å oppgi hvilke plantasjer oljen kommer fra.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Grådige palmeoljeselskaper i Sørøst-Asia river ned urørt regnskog på jakt etter nye arealer.  Norske matvareprodusenter som Mills bedyrer at de bare bruker palmeolje fra bærekraftige plantasjer. Men deres svenske importør nekter å oppgi hvilke plantasjer oljen kommer fra.

palmeolje_520-307
Av Erik Hagen
Foto ovenfor: Daniel Beltrá / Greenpeace

Stadig større arealer av urørt regnskog må vike plass for den ekspanderende palmeoljeindustrien i Sørøst-Asia. Hogsten truer både urfolk, lokalsamfunn, uerstattelig biomangfold og klodens klima. Framtiden i våre hender har vært i Indonesia og med egne øyne sett resultatet av palmeoljeselskapenes herjinger.

Palmeoljen fra Asia er å finne igjen på etikettene i Norge – ofte omtalt som ”vegetabilsk olje” – i alt fra gratenger til godteri og potetgull. Et sted mellom 10 og 50 prosent av varene i butikkhyllene inneholder palmeolje. Elleve tusen tonn palmeolje finner veien inn i Norge hvert år, og hele 64 prosent ender hos Mills Norge.

Men nøyaktig hvordan regnskogens skjebne i Asia henger sammen med butikkhyllene i Norge er det vanskelig å si noe sikkert om. For alle selskapene involvert holder potte tett om sine handelsbånd. Bak mesteparten av leveransene til Norge står den svenske importøren AAK, som avviser å utlevere navnet på 486 av sine 487 leverandører.

palmeoljeplante_350Ingen åpenhet
Innkjøperne i Vesten mener å ha sitt på det tørre og sier at de stiller krav til at produsentene ikke hogger skog eller raserer miljøet for å dyrke fram oljen. De fleste palmeoljeselskapene har derfor frivillig gått inn i ordningen Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO), som forplikter selskapene til å operere bærekraftig. Likevel er ikke ordningen mer vanntett enn at flere sterkt kritiserte selskaper, med en historie for å rive ned regnskog, er medlemmer.

Ved å sertifisere oljen gjennom RSPO, kan innkjøpere i Norge fortelle at oljen de importerer er fra bærekraftige plantasjer.

– Vi kjøper ikke selv direkte fra plantasjene, men føler oss trygge på at vår svenske leverandør har et seriøst utvalg av produsenter. Alle produsentene må være medlemmer av RSPO, og vi har tillit til at leverandøren vår følger det opp, sier Paul Aitkenhead i Mills, som benytter oljen i sine margariner.

Det er Mills som er den suverent største innkjøperen av palmeolje i Norge i dag. Av 11.000 tonn palmeolje som Norge importerte i fjor, gikk 7.000 til Mills. Til sammenlikning kjøper Nortura ca. 350 tonn, og Norgesmøllene ca. 600 tonn.

De norske matselskapene som Framtiden i våre hender har vært i kontakt med, får sin palmeolje fra den samme importøren – det svenske konsernet AAK. De norske selskapene henviser alle til AAK på spørsmål om hvilke plantasjer og leverandører i Sørøst-Asia som lager palmeoljen. Men AAK ønsker ikke å fortelle hvem de benytter.

– Av konkurransehensyn kan vi dessverre ikke fortelle hvilke raffinerier og plantasjer vi benytter. Det kan dreie seg om flere hundre mindre og større plantasjer, skriver Bo Svensson i AAK til Framtiden i våre hender.

Findus Norge avviser til og med å forklare hvilken importør de benytter når de kjøper sin palmeolje.

Les også: Også Findus bruker taus palmeoljeleverandør

Ekspansjon

En rapport om samfunnsansvar som AAK publiserte nylig, forklarer at det svenske selskapet benytter 487 leverandører. Av disse 487 leverandørene, har selskapet bare offentliggjort navnet på én. Hemmeligholdet av leverandørlistene førte i fjor til at den etiske investoren Banco kastet AAK ut av sine porteføljer.
Det eneste plantasjeselskapet som AAK har innrømmet at de importerer fra, er det malaysiske United Plantations. De to konsernene har samarbeidet i en årrekke, og har samme hovedaksjonær. Men selv dette ene selskapet har fått miljøkritikk.  

Hittil har United Plantations utelukkende produsert ved plantasjer i Malaysia, men i 2007 utvidet selskapet til Indonesia. Leverandørens nyervervelse var på 40.000 hektar.

”Våre bevis vitner om at tett skog nylig har blitt hugget av selskapet”, skrev Greenpeace i rapporten ”United Plantations certified despite gross violations of RSPO Standards”, og viste til fotografier tatt inne på plantasjen. Ifølge en FN-rapport laget bare tre år før United Plantations overtok eiendommen, skal det ha vært potensielle orangutang-habitater inne på tomta.

Og enkelte av områdene som ikke allerede var skog, var i bruk av landsbyfolk da United Plantations rykket inn. Noen av landsbyboerne havnet i arresten da de motsatte seg overtakelsen av eiendommene sine, ifølge Greenpeace. Da de slapp ut av kasjotten, hadde United Plantations allerede forvandlet eiendommen deres til en plantasje.

Om noen år kan de nye plantasjene også her stemples som bærekraftige, til de vestlige importørenes tilfredshet. Dette skjer samtidig med at selskapet er gitt sertifikater av RSPO-ordningen for å være bærekraftige i Malaysia.

Framtiden i våre hender er kritisk til hemmeligholdet i bransjen.

– Løftene om ansvarlighet i bransjen er lite verdt så lenge selskapene ikke forteller hvor palmeoljen kommer fra, sier leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

Han er sterkt kritisk til at norske matvareselskaper ikke legger press på sine leverandører for å få ut navnene på plantasjeselsapene de benytter.

– Matvareselskapene i Norge har et ansvar de ikke kan løpe fra, sier Hermstad.


Avviser skader
Det malaysiske selskapet United Plantations avviser påstander om at de skal ha ødelagt skog eller vært i konflikt med lokalbefolkningen.

”Mesteparten av eiendommen vi kjøpte hadde vært hugget flere ganger før vi kjøpte den”, skriver United Plantations i en epost til Framtiden i våre hender. De sier at de verken har ryddet primærskog eller høyverdig skog, og har bevart 65% av all sekundærskog som var på eiendommen.

Kritikken fra Greenpeace om at de skal ha konvertert potensielle orangutang-habitater til plantasje kaller de feiltolkning og misbruk av data. FN-undersøkelsen var ”en skrivebordsstudie hovedsakelig laget for å få overblikk over orangutangbestandene på Borneo. Noen av habitatene hadde blitt plassert midt i rismarker og landsbyer”, skriver selskapet.

De er også uenige i hendelsesforløpet knyttet til arrestasjonen av en person som bodde i området. ”Han ble ikke arrestert for å ha protestert, men for å ha knivstukket en annen person i hodet”, skriver United Plantations, og understreker at de følger samme strenge krav i Indonesia som de gjør i Malaysia. Last ned selskapets svar på FIVHs spørsmål her.

Foruten United Plantations, vites ingen ting om identiteten til de øvrige 486 leverandørene som AAK bruker. Framtiden i våre hender har sporet opp til to rapporter hvor mulige leverandører navngis, men har ikke fått bekreftet at dette stemmer. AAK nekter å importere fra begge. De to leverandørene er Golden-Agri Resources (som Golden-Agri selv hevder i en investorrapport i fjor), og fra det indonesiske raffineriet PT Bukit Kapur Reksa (som det påstås i en rapport fra tre europeiske miljøorganisasjoner i 2005).
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!