Vekstdogmatikeren Stoltenberg
“Det behøver ikke å være en motsetning mellom å sikre økonomisk vekst og å redusere klimagassutslippene”. Dette fikk Jens Stoltenberg Etiopias statsminister Meles Zenawi med seg på å hvede i Aftenposten forrige dagen.
Av Arild Hermstad “Det behøver ikke å være en motsetning mellom å sikre økonomisk vekst og å redusere klimagassutslippene”. Dette fikk Jens Stoltenberg Etiopias statsminister Meles Zenawi med seg på å hvede i Aftenposten forrige dagen.
Behøver det ikke? Etter at Arbeiderpartiet på 70-tallet lanserte dogmet “vekst og vern” har det i takt med den økonomiske veksten gått dårlig med miljøet. En voldsom vekst i klimagassutslippene har ført til at oppvarmingen nå ikke lenger kan stanses. I tillegg: Siden 1970 har populasjonen av viktige dyrearter i følge WWF blitt redusert med 30 prosent.
Statsministeren mener at sammenhengen mellom vekst og utslipp er brutt i Norge. Han overser at stagnasjonen i utslipp delvis skyldes en midlertidig og uønsket pause i den økonomiske veksten (finanskrisen) og delvis at vi skyver våre CO2-utslipp over på land som produserer varene våre. En prisbelønt norsk studie fra 2009 utført av Hertwich og Peters viser et nært samsvar mellom rikdom og CO2-utslipp.
Framtiden i våre hender mener at Etiopias befolkning trenger vekst. Dette må ikke forveksles med Stoltenberg ønske om mer kjøpekraft for rike nordmenn. Nordmenns ressursforbruk må tvert imot kraftig ned.
1970-tallsdogmet “vekst og vern” lever, som dogmer flest, sitt eget liv uavhengig av virkeligheten. “Mer vekst i rike land er en forferdelig tanke. Det går ikke i hop med miljøet", mente Trygve Haavelmo, Nobelprisvinner i økonomi . Det er på tide at økonom og statsminister Stoltenberg innser dette enkle faktum.