Kontakt oss
22 03 31 50
post@framtiden.no

Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Instagram Youtube

Klimakvoter: ned i Norge, opp i andre land

I 2008 lanserte Klima- og forurensnings-direktoratet (Klif) en klimakvoteordning. Formålet var å rydde opp i, og å utvide markedet for klimakvoter. Nå viser det seg at Klif knapt selger kvoter i det hele tatt. Samtidig vokser vår partner myclimate i Sveits, Japan, Tyskland og Sverige.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I 2008 lanserte Klima- og forurensnings-direktoratet (Klif) en klimakvoteordning. Formålet var å rydde opp i, og å utvide markedet for klimakvoter. Nå viser det seg at Klif knapt selger kvoter i det hele tatt. Samtidig vokser vår partner myclimate i Sveits, Japan, Tyskland og Sverige.

Av: Gunnell Sandanger

Salget av klimakvoter er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. For å få gjennomslag for dette i befolkningen må følgende forutsetninger være på plass: Klimakvoter må oppfattes som troverdige. De må være lett tilgjengelige, og det må være oppmerksomhet i mediene om klimaendringene.

Da Klif, tidligere SFT, lanserte et eget klimakvotesalg argumenterte direktoratet med at det skulle gi folk et trygt kvotetilbud. Med denne lanseringsstrategien signaliserte de at det som fantes fra før, deriblant Framtiden i våre hender sitt prosjekt Mitt klima, ikke var trygt. Istedenfor å utvide kvotemarkedet slik det hevdet at de ville bidra til, skapte direktoratet usikkerhet om klimakvoter.

En av de største utslippskildene for privatpersoner er flyreiser. Men å få til et samarbeid med flyselskaper har vist seg å være vanskelig - de er redde for å kommunisere det faktum at virksomheten deres fører til utslipp.

Oppmerksomheten om klimaendringene har gått i bølger. I tillegg har det vært saker med momssvindel på klimakvoter, som ikke har noe med salget av frivillige klimakvoter å gjøre, men som har bidratt til en generell skepsis mot klimakvoter.
Frivillige klimakvoter til privatpersoner og bedrifter bidrar til økt bevissthet om egne utslipp og hva som kan gjøres for å kutte utslippene. I tillegg blir penger overført til prosjekter for fornybar energi i sør. Det fører til stabil energitilgang, mindre lokal og global forurensning og til at prosjekter som ellers ikke ville eksistert kan realiseres.

I andre land øker interessen for klimakvoter; Framtiden i våre henders partner myclimate i Sveits har hatt en kraftig vekst i salget av klimakvoter hvert år siden starten i 2004 og hadde en vekst i inntektene på i underkant av 40% fra 2008 til 2009.

Framtiden i våre hender har registrer en nedgang i salget til privatpersoner, mens interessen fra bedrifter er stabil. Vi mener at det ikke er noen grunn til å fire på prinsippet om at forurenser skal betale. Det er bra at bedrifter og folk går foran og gjør frivillige klimatiltak. Reduser først, kompenser deretter – det er rom for flere.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!