Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Ingen grønn vekst med Jens

Jens Stoltenberg sier til Dagsavisen at vi i Norge har klart å bryte sammenhengen mellom økt vekst og økte utslipp av klimagasser. – Stoltenberg ser bort fra at vårt stadig økende privatforbruk betyr at mer og mer av utslippene våre flyttes ut av landet og ikke teller i Kyoto-regnskapet, sier Arild Hermstad.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jens Stoltenberg sier til Dagsavisen at vi i Norge har klart å bryte sammenhengen mellom økt vekst og økte utslipp av klimagasser. – Stoltenberg ser bort fra at vårt stadig økende privatforbruk betyr at mer og mer av utslippene våre flyttes ut av landet og ikke teller i Kyoto-regnskapet, sier Arild Hermstad.

Framtiden i våre hender mener også at Stoltenberg blander sammen effekten av finanskrisen og det han tror er effekten av sin egen politikk.

– Fjorårets finanskrise forklarer størstedelen av reduksjonen i klimagassutslippene, både i Norge og internasjonalt. Det skyldes ikke en politikk for å frikoble økonomisk vekst og utslippsvekst. Her i Norge viser fremskrivninger også at utslippene kommer til å øke betydelig frem til 2020, sier Hermstad.

En gjennomgang Framtiden i våre hender har gjort viser at  koblingen mellom utslipp og vekst globalt har vært ganske konstant de siste årene.  BNP øker mer enn utslipp, og med økonomiske oppsving går utslippene opp, mens nedgangstider gir en midlertidig dropp i utslippene, som regel ved at utslippene faller dypere enn økonomien. Når økonomien tar seg opp, går også utslippene opp igjen.


Klimagassutslipp_og_BNP
Kilde: Rapporten pdf Vekstens pris .


En prisbelønt undersøkelse fra forskerne Glen Peters ved CICERO og Edgar Hertwich ved NTNU Norge viser dessuten at en dobling av forbruket fører til 81 prosent økning i utslipp av CO2.

– Denne undersøkelsen påviser at det er helt usannsynlig at miljøhensyn og økt privat forbruk i rike land forbruk kan kombineres. Grønn vekst høres fint ut, men det er hele økonomien som må legges om til å bli grønn, sier Hermstad.

Verden må kutte utslippene med 50 -85 % i 2050 i forhold til 1990 nivå. Norges utslipp skal kuttes med 90 prosent.

– Dersom Stoltenberg fortsetter å insistere på at vi først må ha vekst, og deretter forsøke å kutte utslippene, vil vi ikke ha sjanse til å løse klimaproblemet. Jeg siterer gjerne Ibsen, og mener at det grenser til løgn og forbannet dikt, når Stoltenberg gir inntrykk av at vi kan kombinere vekst med drastisk nedgang i klimautslippene, sier Hermstad.

Stoltenberg overser dessuten galant effekten på arealforbruk og utryddelsen av arter, som følger av den økonomiske vekstpolitikken.

– Toppmøtet i Nagoya ble enige om nye mål for å ta vare på jordklodens dyre- og planteliv, men skal vi klare dette må rike land som Norge gi opp sin  jakt på stadig økende forbruk og materiell vekst, avslutter Hermstad.


Les sakene "Jens tror på grønn vekst" og "Kritiserer vekst-Jens".

1024x768 Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE

Fjorårets finanskrise forklarer størstedelen av reduksjonen i klimagassutslippene, både i Norge og internasjonalt, sier Hermstad. Det skyldes ikke en politikk for å frikoble økonomisk vekst og utslippsvekst. Globalt har koblingen mellom utslipp og vekst vært ganske konstant de siste årene, bnp øker mer enn utslipp, og med økonomiske oppsving går utslippene opp, mens nedgangstider gir en midlertidig dropp i utslippene, som regel ved at utslippene faller dypere enn økonomien. Når økonomien tar seg opp, går også utslippene oppigjen, viser erfaringen så langt.

Se tabellen under, som er hentet fra vår nye rapport.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -