Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Fra frityrgryte til varetransport

For å bli en klimanøytral bedrift kreves det at man kutter sine egne utslipp så mye som mulig og deretter kompenserer for resten gjennom klimakvoter. Bærum Budservice er et transportfirma som har klart dette ved å bygge om bilene sine til å kjøre på brukt frityrolje fra den lokale kebabsjappa.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
For å bli en klimanøytral bedrift kreves det at man kutter sine egne utslipp så mye som mulig og deretter kompenserer for resten gjennom klimakvoter. Bærum Budservice er et transportfirma som har klart dette ved å bygge om bilene sine til å kjøre på brukt frityrolje fra den lokale kebabsjappa.

Av: Tonje Kristiansen

frityrolje_baerum_200
Matoljen må filtreres for å fjerne rester av krydder og matsmuler. Foto: Lillian Jonassen
Med matolje på tanken

Gründerne Are Elgåen og Jonny Egbert benytter seg av en relativt velkjent, men lite utbredt metode for gjenbruk, nemlig å fylle brukt matolje på biltanken i stedenfor diesel. Den brukte matoljen får de gratis fra et gatekjøkken i nærheten, som vanligvis hadde måttet betale for å kvitte seg med dette spesialavfallet. For å kunne bruke oljen kreves det noe ombygging av motoren i bilen og at oljen varmes opp og filtreres for rester av grillkrydder og ligende fra frityrkokeren. For et budfirma betyr likevel tilnærmet gratis drivstoff muligheten for konkurransedyktige priser ut til kundene, og ikke minst muligheten til å drive et bilbasert budfirma på en mindre klimabelastende måte.

Ny eller brukt matolje - har det noe å si?
Matolje – og den raffinerte formen biodiesel – kan i utgangspunktet ha en stor klimabelastning i og med at produksjonen krever landarealer, maskinbruk, gjødsling osv. I likhet med debatten om biodrivstoff blir derfor regnestykket komplisert når man skal ta stilling til om ny matolje er bedre klimamessig enn fossile brensler. Men når matoljen allerede er brukt, for eksempel i et gatekjøkken, blir den vanligvis behandlet som spesialavfall. Noen steder finnes det firmaer som videreformidler matoljen som grisefór. Et annet alternativ er å bruke matoljen som drivstoff. Siden organisk avfall som energikilde regnes å være uten klimagassutslipp, er det førstegangsbrukeren av matoljen som står ansvarlig for klimabelastningen fra produksjonen av den. Are og Jonny derimot, behøver bare å stå ansvarlige for sin brøkdel av de vanlige klimagassutslippene forbundet med å produsere og vedlikeholde bilen og veiene man kjører på. Drivstoffet, som vanligvis gir store klimagassutslipp, regnes her som fritt for utslipp.

frityrolje_fylling_490
Are fyller matolje på den spesiallagde drivstofftanken. Foto: Lillian Jonassen


Er det utbredt?

Det sier seg selv at ikke alle tar på seg jobben med å bygge om bilen og filtrere frityrolje fra sitt nærmeste gatekjøkken. Men for et firma som Bærum budservice vil det definitivt gi resultater i form av sparte utgifter. Matoljen de kan få fra det første gatekjøkkenet de var i kontakt med strekker nok ikke til når de skal skaffe seg den neste bilen, men med leveranser fra et par- tre gatekjøkken til skal det holde godt. Et velkjent gatekjøkkenfirma som allerede har tenkt på denne muligheten, og benyttet seg av den, er McDonalds. De samler inn den brukte matoljen fra over 80 % av sine restauranter og benytter den til drivstoff ved varetransport.

Klimanøytral bedrift
Når Are og Jonny allerede har gjort den største jobben med å begrense firmaets klimagassutslipp gjenstår det ikke mye for å bli en klimanøytral bedrift. De resterende utslippene fra bruken av bilene og driften av selskapet er ikke store og kompenseres med Framtiden i våre henders klimakvoter. Da vet de at deres kompensasjon gir tilsvarende reduserte utslipp for eksempel i klimaprosjektet vårt i Peru.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!