Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Matsvin(n)

En tredjedel av maten som produseres og selges i Norge og andre vestlige land havner i søppelbøtta. Private husholdninger står for 80 prosent av matkastingen. Ingen avfallstyper har vokst så kraftig som spiselig mat. Politikere og forskere slår alarm om en global matskandale.
En tredjedel av maten som produseres og selges i Norge og andre vestlige land havner i søppelbøtta. Private husholdninger står for 80 prosent av matkastingen. Ingen avfallstyper har vokst så kraftig som spiselig mat. Politikere og forskere slår alarm om en global matskandale.


Tallenes tale er tydelige: I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er matavfall den avfallstypen som har hatt den bratteste vekstkurven. Både landbruket, matvareindustrien, butikkerog restauranter og private husholdninger kaster, men du og jeg, de vanlige forbrukerne kaster aller mest.

Mat for 10 milliarder i søpla
SSB-tall viser at norske familier kaster omkring 8 ganger så mye mat som butikkene. Private forbrukere står for omkring 80 prosent av den norske matkastingen. I følge seniorforsker Ole Jørgen Hansen ved Østfoldforskning, en av Norges fremste eksperter på matsvinn, kaster nordmenn samlet rundt 500.000 tonn mat i året til en verdi av 10 milliarder kroner. Trolig er dette et for lavt anslag, tror Hanssen. I følge seniorforskeren i et intervju i Aftenposten tidligere i år er det folk mellom 25 og 39 år som oppgir at de er de verste matkasterne. Brød, frukt og grønnsaker står for den største mengden av avfallet og utgått dato er den vanligste årsaken til at mat havner i søppelbøtta.

kastet_mat_Bry
Dyrking av mat som kastes legger beslag på enorme ressurser i form av vann, dyrkingsjord og bidrar til utslipp av klimagasser, viser undersøkelser. Foto: Knut Bry


Globalt fenomen

Kasting av mat og matsvinn er en gigantisk global utfordring og har etter hvert fått økt oppmerksomhet av politikere, eksperter og frivillige organisasjoner. Kanskje overraskende for mange er matsvinnet i rike og fattige land omtrent på samme nivå. Den britiske organisasjonen Food Ethical Council som Folkevett nylig besøkte, understrekte at selv om mengden av mat som tapes er nokså likt i volum i begge typer land, er årsakene helt forskjellige.

I rike land foregår mesteparten av matsvinnet i en overflodsituasjon ved at mat vrakes og kastes. Det kan være av private husholdninger på grunn av dårlig utnyttelse av maten og mangelfull oversikt over holdbarhetsdato. En annen årsak er ofte at produsentene kaster varer de mener har kosmetiske mangler som feil form og størrelse.

I fattige land derimot, er årsaken ofte lite effektiv transport, mangelfull temperering og dårlige forhold ved lagring, altså brist rundt selve produksjonen. At mat fra private husholdninger kastes i søppelkassa, er et nesten ukjent fenomen.

10 prosent av de rike landenes utslipp av klimagasser, kommer fra produksjon av mat som blir kastet.
.

USA versting

Mengden mat som vrakes i den rike delen av verden varierer noe fra land til land. Tristram Stuart, britisk historiker og forfatter av flere bøker om internasjonalt matsvinn oppgir i et intervju med en amerikansk radiostasjon og i flere andre sammenhenger at volum av det samlede matsvinnet i vestlige land varierer fra en tredjedel til halvparten av den totale mengden som produseres og importeres.

Japan og Sør-Korea er blant de landene hvor husholdninger og matvareindustrien kommer best ut, mens USA er det stedet i verden hvor svinnet av mat er størst. I følge den britiske forfatteren forsvinner rundt halvparten av de amerikanske matressursene.

Den globale matskandalen
Tristram Stuart er i dag blant de mest siterte debattantene og ekspertene på matsvinn og matproduksjon. I boken «The bloodless revolution», tar han for seg vegetarismens historie og framvekst fra 1700-tallet og fram til vår tid. I sin siste bok «Waste – uncovering the Global Food Scandal», retter han søkelyset mot matsvinnets utslag på klima, matfordeling og beslag på dyrkingsjord, transport og andre ressurser.

Stuart har i mange år selv vært «freeganer», en som av eget valg lever av den spiselige maten som daglig kastes fra matkjeder og butikker. Fenomenet startet i den tidlige hippiebevegelen på slutten av sekstitallet, men har fått ny oppsving de siste årene, ikke minst i Storbritannia, hvor reglene for bruk og overtakelse av spiselig, kastet mat, er mer fleksible enn i Norge og de nordiske landene. Sett i et internasjonalt perspektivbidrar den enorme sløsingen med matressursene til både sult og klimaproblemer i stor skala, hevder den britiske forfatteren og historikeren. Han gir noen eksempler.

Det finnes omkring 1 milliard feilernærte mennesker i verden. De omkring 40 millioner tonn mat som hvert år vrakes av amerikanske husholdninger, matbutikker, restauranter og matutsalg, er tilstrekkelig til å mette samtlige. Vannet som medgår til å dyrke og frambringe maten som kastes globalt vil være nok til å dekke det private behovet ( omkring 200 liter per person per dag) til 9 milliarder mennesker, antallet personer som er forventet å bebo kloden i 2050.

10 prosent av de rike landenes utslipp av klimagasser, kommer fra produksjon av mat som blir kastet. 8.3 hektar land kreves til å produsere kjøttet og meieriproduktene som kastes av britiske og amerikanske familier, butikker og restauranter. Dette er sju ganger arealet av Amazonasregnskog som går tapt i Brasil hvert år, hovedsakelig på grunn av kvegdrift og soyaproduksjon til eksport som dyrefor. 24 – 35 prosent av samtlige skolelunsjer havner i søppelbøtta.

Matvarekosmetikk
En annen sentral årsak til matsvinn i rike land er kravene til form og farge, såkalt matvarekosmetikk, mener Trisram Stuart. Et sted mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønnsaker i Storbritannia, kastes allerede før de når ut i butikkene, hovedsakelig på grunn av de stadig mer strenge kravene til kosmetisk standard.

Innen de internasjonale fiskeriene er ikke situasjonen noe bedre, ifølge briten. 2.3 millioner tonn av fiskefangsten fra Nord- Atlanteren og Nordsjøen vrakes. Det utgjør 40 til 60 prosent av all fisk som fanges i disse sjøområdene. Årsaken til at fangst kasseres kan være at det er feil størrelse, art, eller av hensyn til det europeiske kvotesystemet. Den internasjonale matproduksjonen, karakterisert ved et enormt svinn, er overmoden for justering, hevder Stuart i bøker, artikler, intervjuer og foredrag.

 Å løse situasjonen med mat som kastes eller blir borte underveis, vil være en viktig hjelp til å løse gigantiske utfordringer knyttet til sult, feilernæring, klima og ressursbruk, hevder forfatteren. Kloden mangler ikke mat, problemet er produksjon og distribusjonsforhold i de fattige landene, urettferdig fordeling og meningsløs sløsing og kasting i rike land, mener han. Ifølge Stuart blir det daglig høstet og produsert 4600 kilokalorier per person i verden. Rundt 2000 kilokalorier blir nyttiggjort og mer enn halvparten forsvinner underveis.

I tillegg til matsvinnet, kommer den urettferdige fordelingen av matressursene på kloden. Befolkningene i USA og Europa har nesten dobbelt så mye mat enn det som kreves for en balansert og god ernæring. Dersom menneskeføde som går til dyrefor inkluderes har europeerne tre ganger mer mat enn fullgod og anbefalt ernæring krever og amerikanerne mer enn fire ganger behovet.

Stresser klima og ressurser
Dersom vi tar med belastningen produksjon av kastet mat utgjør for klima og ressurser, tegner det seg et tydelig bilde av en global matskandale, konkluderer Tristram Stuart. Det verste er at det hele er totalt unødvendig. Skal vi lete etter en viktig del av årsaken til sult, feilernæring og klimapåvirkning, finner vi dessverre en stor del av svaret i søppelbøttene til overflodsmette innbyggere i rike land, mener den britiske forfatteren.

Denne artikkelen har stått på trykk i Framtiden i våre henders  medlemsblad Folkevett. Bladet er tilsluttet Fagpressen og arbeider  etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Ansvarlig  redaktør er: Arne Storrønningen.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler