Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Essos diktator

Når du fyller bensin på tanken på en Esso-stasjon i Norge, kan du være med å støtte ett av Afrikas verste diktaturer. Tabu-landet Ekvatorial-Guinea eksporterer råolje til Esso i Tønsberg.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Når du fyller bensin på tanken på en Esso-stasjon i Norge, kan du være med å støtte ett av Afrikas verste diktaturer. Tabu-landet Ekvatorial-Guinea eksporterer råolje til Esso i Tønsberg.


ekv-guinea_obiang_520-330

Av Erik Hagen
Norwatch
Foto: REUTERS/Jerome Delay

Selv om Norge er en storprodusent av råolje, importerer vi i bøtter og spann. Verdien på norsk oljeimport til Norge i fjor var på hele 3,6 milliarder kroner. Norwatch kan avsløre at en tredel av oljen som ankom i Norge i fjor, kommer fra et av de mest korrupte og minst demokratiske landene i verden: Ekvatorial-Guinea. Oljen ankom i tankskip til Essos anlegg i Tønsberg.

Ved å gjennomgå import-tall fra SSB, har Norwatch kommet fram til at den lille afrikanske staten Ekvatorial-Guinea i fjor var det viktigste landet for eksport av råolje til Norge. Faktisk var Ekvatorial-Guinea den tredje viktigste handelspartner for Norge i Afrika i fjor. Norge importerte da råolje fra landet til en svimlende verdi av 1,2 milliarder kroner. Til sammen viser SSB-tallene at Norge har importert olje fra Ekvatorial-Guinea for 2,3 milliarder fra 2005 til 2009.

Esso ønsker ikke fortelle hvor mye de betaler i skatt til landets diktator når de kjøper inn lastene til Tønsberg

Gangster-økonomi
Ekvatorial-Guinea, et lite land på vestkysten av Afrika, er stedet hvor opposisjonelle bures inne, og 77 prosent av befolkningen lever i dyp fattigdom. Landet havner i bunnsjiktet på internasjonale levekårsundersøkelser. I kun fire land i verden øker dødeligheten blant småbarn, og Ekvatorial-Guinea er ett av dem.

Side om side med fattigdommen, viser statistikkene at Ekvatorial-Guinea egentlig er styrtrikt. Bruttonasjonalprodukt per innbygger er blant verdens høyeste – og overgår både Danmark og Finland. Men de voldsomme inntektene fra oljeindustrien kommer ikke befolkningen til gode. De havner i lommene på landets utvalgte elite, og investeres i presidentens eiendommer i London, Paris og på Malibu Beach.

Presidentsønnens shopping-galskap er selve symbolet på elitens overflod. På kort tid kjøpte han i Frankrike et knippe lynraske luksusbiler, hver av dem med en verdi på opptil 8 millioner kroner. Flere Bentleyer. En Lamborghini. To Bugattier. Til tross for at hans offisielle inntekt i hjemlandets skogsdepartement er på 4000 dollar måneden, disponerer presidentsønnen sitt eget private jetfly. I løpet av årene 2005 til 2007 kanaliserte partyløven 75 millioner dollar inn i USA, ifølge organisasjonen Global Witness.

En rekke av presidentfamiliens pengeoverføringer har foregått på spektakulært gangster-vis gjennom deres bank i Washington, Riggs Bank. Der har bankfunksjonærene i flere år vandret inn i banklokalene med tunge kofferter i hendene, som de hadde fått overlevert av Ekvatorial-Guineas ambassadør. Enkelte ganger kunne koffertene være pakket til randen med uåpnete bunter kontanter. Opptil 30 kilo med hundredollarsedler, til en verdi av 20 millioner dollar, har blitt satt inn om gangen. På det meste forvaltet den amerikanske banken minst 700 millioner dollar og 60 forskjellige konti tilhørende presidenten, presidentkona og deres allierte. Ekvatorial-Guinea var, og er, blant de mest korrupte landene i verden.

Ingen vet hvilke banker som i dag forvalter presidentfamiliens pengebinge. Etter at det amerikanske senatet på midten av 2000-tallet avslørte Washington-bankens koffertpraksis, forduftet milliardformuen, og banken gikk konkurs.

Det er lite informasjon om hvor store inntekter landet egentlig får fra all denne oljeproduksjonen.

Kritikere av regimet overvåkes og fengsles, eller skremmes i eksil. Regjeringen vil ikke fortelle hvor mye de mottar i skatter og royalties, samtidig som oljeselskapene nekter å fortelle hvor mye de betaler. Regjeringen har forsøkt å pynte på sitt rykte ved å slutte seg til en frivillig internasjonal ordning for åpenhet i oljesektoren, Exctractive Industries Transparency Initiative (EITI). Men landet ble i våres nektet å være med, fordi de ikke oppfyller selv de mest grunnleggende kriteriene for medlemskap. Aldri tidligere har EITI gitt et mulig medlemsland en kald skulder på denne måten.

Svartelistet
Oljen som jevnlig ankommer Tønsberg stammer fra det såkalte Zafiro-feltet, som fikk fart i president Obiangs oljeøkonomi. Offshorefeltet opereres av den amerikanske oljegiganten ExxonMobil, et konsern som det amerikanske senatet har pekt ut som medansvarlig i å stikke penger i lommene på presidentfamilien.

Det var nettopp disse anklagene mot ExxonMobil i Ekvatorial-Guinea som førte til at etisk bevisste investorer i flere land, inkludert KLP i Norge, svartelistet ExxonMobil fra sine investeringsporteføljer. Svartelistingen førte til stor misnøye hos ExxonMobil. Da konsernets toppsjef Lee Raymond møtte sine ansatte i Oslo i 2005 , kom spørsmålet om KLP opp. Raymond var skuffet over at KLP ”forhåndsdømte” ExxonMobil, og han tilbakeviste påstandene som usanne.

”ExxonMobil setter meget høye etiske krav til sin forretningsvirksomhet, og ikke minst strenge krav til åpenhet om selskapets forhold til andre lands regjeringer”, ble det referert fra oljesjefens besøk i 2005.

Men det kan være langt mellom liv og lære.

ExxonMobil er morselskapet til Esso Norge AS, og eier raffineriet på Slagentangen. Raffineriet produserer hovedsakelig bensin til Esso-stasjonene – samt fyringsolje. Brorparten av det som eksporteres til Norge, selges videre til andre land etter at det er raffinert.

Esso Norge bekrefter overfor Norwatch at de har tatt i mot lastene. Men til tross for ExxonMobils gamle løfter om åpenhet med andre lands regjeringer, nekter de å fortelle hvor stor andel av de 1,2 milliardene som har blitt betalt til Obiang-regjeringen i skatter.

– Jeg har sjekket, og det er blant de kommersielle opplysningene som vi ikke ønsker å gå ut med, sier Eirik Hauge i Esso Norge til Norwatch.

– Hvorfor det?

– Sånn er det.

– Vil du si det er problematisk å unnlate å fortelle hvor mange millioner man har betalt et diktatur?

– Det er utenfor mitt mandat å snakke om. ExxonMobil har en supply-organisasjon som sørger for logistikk og forsyning av råolje til raffineriene, og vi forholder oss til dem. Vi forholder oss ikke til Ekvatorial-Guinea eller andre land hvor råvarene kommer fra, sier Hauge.

– Hvem i Exxon-systemet anbefaler du jeg skal snakke med for å få en oppklaring om åpenhet og EITI?

– Jeg har snakket med de som er ansvarlige for Afrika, og dette er det svaret jeg får tilbake.

I 2009 ble ExxonMobil tatt inn i KLP-varmen igjen ettersom de hadde spilt ”en aktiv rolle i utviklingen av anti-korrupsjonsprogrammet Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Dialog med selskapet og andre interessenter bekrefter et betydelig engasjement for å forhindre korrupsjon og for å påvirke myndigheter i Ekvatorial-Guinea”. Ifølge KLP er den amerikanske etterforskningen mot ExxonMobil henlagt.

Også annen oljeindustri
Norske selskaper har fra første dag vært aktive i å utvikle oljefeltene utenfor landet, som på papiret har Afrikas raskest voksende økonomi. I første skanse seilte armadaen av norske seismikkskip som kartla landets havbunn. Deretter kom riggselskapene, undervannsteknologibedriftene og FPSO-skipene. De norske selskapene har jobbet for nøyaktig de samme oljekonsernene som navngis av det amerikanske senatet for å stikke penger i koffertene til landets elite.

Foruten leverandørindustrien, har oljeselskapet DNO 6 prosents eierskap i en av offshoreblokkene, hvor det statlige oljeselskapet er operatør. Det er ikke aktivitet der akkurat nå, men de boret i årene 2004-2006, og for øyeblikket venter DNO på grønt lys fra myndighetene til å begynne utvinning av olje på blokken. Foruten DNO har også det Oslo Børs-registrerte oljeselskapet PA Resources eierandeler i to blokker utenfor kysten.


FAKTA:
-Takket være oljeindustrien, er Ekvatorial-Guinea er et av landene i verden med høyest BNP per innbygger.
-77% av befolkningen i dyp fattigdom.
-Ledet styres av president Obiang, som tok makten i 1979 da han skjøt sin president-onkel.
-Det er ukjent hvor store summer presidenten besitter på hemmelige konti i utlandet.
-Det er to raffinerier i Norge: Statoils anlegg på Mongstad, og Essos raffineri på Slagentangen ved Tønsberg. Esso-rafinneriet importerte i fjor råolje fra Ekvatorial-Guinea for 1,2 milliarder kroner.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!