Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

En datter av Afrika

Hun bruker omkring fem sekunder på å avlive myten om undertrykte og stakkarslige afrikanere. Styreleder for Framtiden i våre henders søsterorganisasjon i Malawi er på Norgesbesøk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Hun bruker omkring fem sekunder på å avlive myten om undertrykte og stakkarslige afrikanere. Styreleder for Framtiden i våre henders søsterorganisasjon i Malawi er på Norgesbesøk.

Av Arne Storrønningen (tekst og foto)

I den romslige kjelleretasjen til Tønsberg og Nøtterøy fylkesbibliotek har Framtiden i våre henders lokallag i vestfoldbyen rigget til informasjonsmøte. På et bord bak i rommet står frukt , små knaskegulerøtter, te og en hjemmebakt sjokoladekake. Etter hvert har et trettitalls personer tatt plass i rommet.  

fiohmalawiJanetkasambala-1
Fengselsprosjektet har fått svært gode resultater på kort tid, sier Janet Kasambala i Framtiden i våre hender Malawi.
Kveldens gjest er Janet Kasambala (24), styreleder for Framtiden i våre henders nesten nystartede søsterorganisasjon i Malawi. Før møtet begynte fotograferte jeg henne på den åpne torgplassen utenfor bibliotekbygningen. Den afrikanske organisasjonslederen poserer avslappet og fotovant. Hun er lett å fotografere og inntar nesten umiddelbart og uten å bli veiledet, en positur som avspeiler selvtillit og styrke.

Bistand på sitt beste
Historien om hvordan Framtiden i våre hender ble etablert i det afrikanske landet handler om sterk idealisme og tro på at forandring best kan skje når den er forankret lokalt og styrt nedenfra. Kanskje er dette norsk bistand på sitt beste, om ikke på sitt største – og langt fra på sitt mest kostbare.  

Det hele begynte i 2006 da den unge lærerstudenten ved Høgskolen i Vestfold og medlem i Framtiden i våre hender, Kjetil Sivertsen reiste på et prosjektopphold til Malawi. Under oppholdet i landet hørte han tilfeldigvis om et opplegg i det beryktede Chichiri–fengselet,  hvor innsatte underviste andre innsatte – med forbausende resultater.

Sterkt møte
Tønsbergstudenten fikk adgang til fengslet og møtte noen av de innsatte som deltok i undervisningsopplegget. Besøket gjorde sterkt inntrykk. Etter kort tid etablerte Sivertsen et hjelpeprosjekt i samarbeid med Framtiden i våre hender i hjembyen.

Gradvis kom lokale afrikanske krefter i inn i bildet og i 2008 ble Framtiden i våre hender Malawi etablert som en søsterorganisasjon, støttet av Fivhs lokallag i Tønsberg. Veien var ikke lang til Janet Kasambala som allerede hadde tilknytning til Norge gjennom et tre måneders utvekslingopphold  ved Høgskolen i Volda i regi av Fredskorpset.

Nå er hun tilbake i Norge for å fortelle om klimautfordringer og lokalt miljø- og solidaritetsarbeid i et av Afrikas fattigste land.

Stereotyper om Afrika
Hun har etter hvert blitt vant til å møte norske og europeiske stereotyper om Afrika og afrikanske land. Fastfrosne og fordomsfulle forestillinger om Afrika lever i beste velgående.  

– Jeg pleier av og til spøkefullt å presentere meg som Janet – afrikaner – og ikke fattig. Det er en underliggende forestilling hos mange at Afrika er ett land, at afrikanere er en ensartet gruppe, uten etniske, kulturelle, religiøse eller nasjonale forskjeller. Aller mest at vi i hovedsak er fattige, undertrykte, underutviklede, ressurssvake og hjelpetrengende, forklarer hun.

Men Afrika er mye mer, det er et gigantisk kontinent med 53 stater. Det er fattigdom, men det er også utvikling, kultur, musikk og litteratur i verdensklasse,  banebrytende forskning og gigantiske naturressurser, industri og pulserende storbyer, sier hun.

Av og til møter jeg  folk som blir forbauset over at jeg har normale kunnskaper om bruk av datateknologi og kjenner til hva en minnepenn og mobiltelefon er, forteller hun lett lattermild.

Fengselshverdag
Men på møtet i Tønsberg er hun omgitt av forståelse og engasjement. Hun forteller om erfaringene på innsiden av et av Malawis største fengsler.

Chichiri er bygd for omkring 800 innsatte, men nesten dobbelt så mange soner her. På hver celle sover det opp mot 120 personer på gulvet. De innsatte har derfor laget et system hvor  en tilsynsmann to ganger hver natt vekker de andre – slik at de kan snu seg samtidig.

Det er kort og godt ikke plass til at hver enkelt snur seg når det passer, forteller Janet Kasambala.

Den store tettheten av fanger, de elendige sanitære forholdene, og mangelfullt og ensidig kosthold – skaper grobunn for smittsomme sykdommer, og antallet sykdomsutbrudd og dødsfall er betydelig høyere her, enn utenfor murene. Rundt 36 prosent av de innsatte er hiv-smittet, mot 14 prosent for hele befolkningen i Malawi, viser statistikk.

Fengselsbarna
På kvinneavdelingen bor barna sammen med mødrene sine inntil de er 3 år. Framtiden i våre hender har derfor inngått en avtale med en organisasjon som driver hjem for foreldreløse barn. Her kan barna til kvinnene i fengselet være, mens mor sluttfører soningen.

– Hva slags mat får barna i fengselet, vil en av deltakerne på møtet i Tønsberg vite?

– De  får i utgangspunktet samme kost som de voksne, det vil i hovedsak si mais og bønner, jeg har aldri sett noen få kjøtt, verken barn eller voksne. Men barna er sikret en viss matmengde, slik at de ikke skal bli underernært, forklarer fivh-lederen fra Malawi.
-Barna blir også ammet så lenge som mulig. For mange av dem er morsmelk også en viktig del av maten.

– Det høres brutalt at barn skal tilbringe de første årene av livet sitt i et fengsel, men det finnes også lyspunkter, forteller Kasambala. Kvinnefellesskapet på innsiden av murene er sterkt.

– Det tok litt tid før jeg klarte å finne ut av hvem som var moren.  Disse barna er til tross for at de vokser opp i et fengsel – også omgitt av masse omsorg, stimulans og oppmerksomhet.

To verdener
Framtiden i våre henders fengselprosjekt har hatt stor framgang og vi har oppnådd svært gode resultater på kort tid, ifølge Janet Kasambala. Mer enn tretti frivillige er engasjert i undervisningen – og både menn og kvinner kan nå ta ordinære nasjonale prøver. Det betyr at de kan skaffe seg en ordentlig utdanning, noe som har stor betydning både for selvrespekt og inntektsmuligheter seinere.

Om dagen, i sin betalte jobb, arbeider Janet Kasambala som lærer ved den internasjonale skolen i Blantyre, en av landets beste privatskoler. Som utvekslingsstudent i Norge har hun god kjennskap til den norske grunnskolen, og kan fortelle at utstyrsnivå og forhold ved den malawiske eliteskolen ligger betydelig over norsk standard.

Ved fengelsskolen hvor hun arbeider frivillig er forholdene stikk motsatt. Da prosjekjet var i sin tidlige begynnelse forsøkte man å gi blyanter og kladdeblokker til de innsatte via fengselsdirektøren, men alt stoppet opp der, ingenting ble distribuert videre. Slik er det ikke lenger. Ledelsen i fengselet har for lengst forstått at hjelpearbeidet er av stor betydning og at det må støttes og utvikles.

Miljøkamp
I et land med hvor nesten halve befolkningen lever for under en dollar om dagen er det helt nødvendig å jobbe med praktisk hjelpearbeid, som vi gjør i blant annet undervisningsprosjektet i fengselet, forteller Kasambala videre. Samtidig er det  viktig å ha et  fokus på strukturer og årsaker bak fattigdommen – og miljø og klimaproblemene.

Det neste punktet på listen over arbeidsoppgaver er spredning av miljøbevissthet, med vekt på Framtiden i våre henders helhetlige tilnærming og sterke tro på folks egne evner til å gripe fatt i sin egen vanskelige livssituasjon. – Det handler om å gi folk kunnskap og tro på  at de har sin egen framtid i sine egne hender, hevder hun.

Malawi står  med begge beina oppe i store miljø- og klimautfordringer. Der ser den lille nystartede malawiske greinen av Framtiden i våre hender store oppgaver.


Merkbare klimaendringer
– Klimaendringene er annerledes enn sult- og undernæring. At folk ikke får mat, blir syke eller dør, er en katastrofe som utfolder seg mer i det skjulte. Virkningene av et klima i farlig forandring ligger åpent i dagen, sier den malawiske organisasjonslederen.

Hun forteller videre: Nesten overalt hvor du reiser i Malawi ser du spor etter en natur som har slått seg vrang . Tørke, avskoging, flom, jordtap og eldgamle, naturlige værsykluser som ikke lenger er til å stole på.

Regntiden som normalt kom tidlig i november kan utebli til sent i desember. Regnet er så voldsomt i mengde og intensitet at det river med seg jord og planter. Avskogingen har gjort store jordområder forsvarsløse mot det stadig mer ekstreme været. Det kan være vanskelig å forstå hvor avhengig den malawiske økonomien er av landbruket, mener leder av Fivh- Malawi.

– 80 prosent bor utenfor de store byene. Nesten 90 prosent befolkningen deltar i dyrkingen, og landbruket utgjør nesten 40 prosent av brutto nasjonal produkt. Penger fra salg av tobakk, te og sukker med tobakk som den aller viktigste, står for 80 prosent av eksportinntektene.

Svikter avlingene, slår det kraftig tilbake, både på nasjonaløkonomien og matforsyningene, forteller hun.

Kamp for å overleve
Kan man forvente  at folk i dyp fattigdom skal unnlate å hogge ned trær som er helt avhengig av for det daglige livsoppholdet? spør jeg den malawiske fivh-lederen etter møtet.

– Det er et dypt dilemma. Fattige småbønder feller ikke trær for av ondskap, de gjør det av dyp nødvendighet. Kanskje man bør man si til dem at det er forståelig at de hogger ned disse trærne, men oppmuntre dem i deres egen og alles interesse og sørge for å bruke det så effektivt som mulig, samt bidra til å plante nye trær, mener Janet Kasambala.

– På sikt kan vi utbre kunnskap om bærekraftig landbruk og forståelse for hvordan det samme jordområdet skal kunne bevares fruktbart over generasjoner.

– I dag forstår  mange ikke hvorfor en hard monokultur, etter noen år, utarmer dyrkingsjorda. Løsningen er ofte å rydde nytt land og la den gamle ligge brakk, det er helt unødvendig kommenterer fivh-lederen fra Malawi.

Et gjennomgående problem er at  mange knytter utarmet jord, flom. tørke og feilslåtte avlinger med skjebne eller en sint gud. Folk flest i Malawi er svært religiøse.  Et mål er å få disse til å forstå at problemene dels er skapt av dem selv, som avskogingen, men også et resultat av store globale forhold som påvirker klima, temperatur og værmønster.

Store oppgaver
Vi står foran gigantiske oppgaver erkjenner den unge malawiske fivh-lederen. Men mulighetene til å løse dem er også mange. For Malawis del vil treplanting og rehabilitering av naturområder og åkerland være av stor betydning. Det finnes mye afrikansk kompentanse på dette område som vi kan samarbeide med.

Det vil være viktig å spille på lag med norske givere, men også givere i Malawi. Selv om landet er preget av stor fattigdom, finnes det også personer og virksomheter i landet som kan overtales og overbevises til å hjelpe oss på forskjellige måter, sier hun avslutningsvis.

Tonsberg_Malawi_besok_490
Styret i Framtiden i våre hender Tønsberg sammen med lederen (i midten) for søsterorganisasjonen Future in our hands Malawi, Janet Kasambala.











.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!