Vi lever på kreditt
Lørdag 21. august sprakk jordas økologiske budsjett. Vårt økologiske fotavtrykk eser utover jordas økologiske bæreevne. Resten av dette året kommer alt vårt forbruk til å være overforbruk av det jorda produserer av mat og absorberer av søppel.
Av Arild Hermstad Lørdag 21. august sprakk jordas økologiske budsjett. Vårt økologiske fotavtrykk eser utover jordas økologiske bæreevne. Resten av dette året kommer alt vårt forbruk til å være overforbruk av det jorda produserer av mat og absorberer av søppel.
Tenk deg at du har brukt opp hele årslønnen i løpet av august. Det ville antagelig ført til en anelse panikk og kanskje også at du måtte ty til kredittkort resten av året. Kredittkortbetingelsene er som kjent dårlige. Siden dette skjer årlig får du etter hvert svært dårlig betalingsevne, og datoen for når du må ta opp nye lån kommer tidligere og tidligere. Men når vi overforbruker planeten er det er barnebarna dine, de aller fattigste på kloden, samt en rekke dyr og planter som får svi mest for at vi går i ”luksusfellen”. Hvis alle levde som nordmenn ville vi trengt 3 og en halv jordklode, og dagen hvor vi gikk over i overforbruk vært i begynnelsen av april.
Verdens samlede forbruk tilsvarer årlig 1,4 jordkloder, og den eneste grunnen til at vi kan holde på slik en stund til, er at vi overforbruker av tidligere oppspart kapital: Fossil energi, nedhugging av gammel skog, utryddelse av dyr og planter som har brukt tusener av år på å utvikle seg, osv.
New Economics Foundation har kommet frem til datoen på bakgrunn av beregninger av vårt økologiske fotavtrykk. På slutten av 1980-tallet overskred vårt forbruk vi jordas bæreevne. Det alarmerende er at denne dagen kommer tidligere og tidligere for hvert år, fordi vi fortsetter å øke ressursforbruket vårt på en planet som har begrenset med ressurser.
Økonomenes svar på denne ”utfordringen” er å diskutere hvordan man kan få forbruket kjappere opp på førfinanskrisenivå. ”Frykt kveler forbruket” mener Dagens næringsliv. Men det er ikke klimaendringer eller miljøbevissthet som er årsaken til frykten.
Når skal økonomer og politikere i rike land ta et oppgjør med den tradisjonelle veksttankegangen? Når det er tomt for kreditt?
Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!
