Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ex-biffil tilstår

Jeg har sluttet å spørre meg selv: Hva skal jeg lage til middag av kjøttdeigen i dag? Isteden går jeg innom han hyggelige tyrker’n i grønnsakbutikken på hjørnet. Kjøttdeigen er byttet ut med linser og knoller i alle farger og fasonger.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jeg har sluttet å spørre meg selv: Hva skal jeg lage til middag av kjøttdeigen i dag? Isteden går jeg innom han hyggelige tyrker’n i grønnsakbutikken på hjørnet. Kjøttdeigen er byttet ut med linser og knoller i alle farger og fasonger.


Jeg har vært på inspirerende kurs i regi av Frivillighetssentralen og lært å lage mat fra andre verdenshjørner, blant annet indisk dal, en rett basert på gule/røde linser. Uff.... jeg høres kanskje ut som en sånn 70-talls superidealistisk, linsespisende og asketisk person som bare setter vond mat man ikke blir mett av på middagsbordet?

Nei, faktum er at dal, denne gyllengule, godt krydrede og velsmakende retten er blitt en favoritt i heimen. Ja sågar tenåringen, som helst bare spiser spagetti med kjøttsaus og taco til alle måltider, digger dalen til mutter’n. Bare den er sterk nok. Dal er hovedkilden til proteiner for store deler av Sentral-Asias befolkning. Og siden mat fra eksotiske steder er blitt en trend, føler jeg meg faktisk ganske «kul» når jeg sveiver i vei på kjøkkenet med 17 hvitløkfedd og diverse krydderposer.

IndiskDAL500_FlickrDal er hovedkilden til proteiner for store deler av Sentral-Asias befolkning. (Foto: Flickr)

Men er det ikke greit med en skikkelig kjøttmiddag, da? Den blir jo bare billigere og billigere. En kotelett koster i dag under en sjettedel av standardprisen på 1980-tallet. Det som før var luksusmat er blitt hverdagsmat for alle. Er det også galt nå? Kjøtt er den mest ressurskrevende matvaren vi spiser. Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) står husdyrnæringen for 18 prosent av de globale klimagassutslippene – mer enn alle former for transport til sammen. En kilo storfekjøtt krever 90 ganger mer areal og gir 75 ganger større klimagassutslipp enn én kilo poteter.

Det er en menneskerett å kunne spise god og næringsrik mat. Det er imidlertid ingen menneskerett å ødelegge jordkloden. Å kutte litt ned på kjøttforbruket er både enkelt, velsmakende, sunt og klimavennlig.

Innlegget ble publisert i Dagsavisen 9. august 2010

Oppskrift på dal
2 dl. små røde/gule linser legges i vann i minst 15 minutter. Skift gjerne vannet noen ganger.
2 store løk og 10 hvitløkfedd (eller mer) moses med litt vann i kjøkkenmaskin og stekes litt.
Linser og vann haes i løken.
Krydres med karve og chilli.
Ha ev. i salt, haldi eller gurkemeie og strø over litt maizena-jevner (ikke nødvendig)
Kokes under lokk i ca en halv time. De røde linsene må bli gule.
Kan oppbevares i kjøleskap i en uke.
Lykke til!

Se minirapporten: Kjøttpriser og kjøttforbruk
Fire grunner til å spise mindre kjøtt

FN vil skattlegge kjøtt
FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) melder at en økende befolkningsvekst kombinert med økt kjøpekraft mest sannsynlig vil føre til at den globale kjøttproduksjonen blir fordoblet innen 2050 for å dekke den økende etterspørselen. Kjøttproduksjon legger allerede i dag beslag på 80% av landbruksarealene, og  husdyrnæringen står for 18 prosent av de globale klimagassutslippene – mer enn alle former for transport til sammen. Utviklingen vil ha dramatiske konsekvenser for naturgrunnlaget. FAO anbefaler derfor innføring av avgifter, og skattlegging av produsentene slik at de må betale for skadene som påføres miljøet.
Framtiden i våre hender utfordrer politikerne til å bidra med løsninger:
  • Inkludere en større del av miljøkostnadene i matprisene, kombinert med holdningskampanjer for et sunnere og mindre klimaskadelig matforbruk.
  • Mer kjøttproduksjon til en stadig mer kjøttspisende befolkning i Norge gir ikke rom for mer matproduksjon for verdens fattige. Derfor bør staten snarest legge ned det statlige Opplysningskontoret for kjøtt, som bruker 60 millioner hvert år for å fremme økt kjøttforbruk i Norge.
Framtiden i våre hender samarbeider med Grønn Hverdag om kampanjen Kjøttfri mandag

Her finner du flere hverdagstips






Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -