Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Gjør vi en forskjell?

”Jeg gråt i København”, skrev en bestemor til oss før jul. Hun hadde deltatt på klimaseilasen vi arrangerte sammen med Kirkens Nødhjelp til klimatoppmøtet i den danske hovedstaden. Hun gråt ikke over det begredelige toppmøtet vi overvar (det kunne hun ha gjort), men over en ”stemning av håp”.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
”Jeg gråt i København”, skrev en bestemor til oss før jul. Hun hadde deltatt på klimaseilasen vi arrangerte sammen med Kirkens Nødhjelp til klimatoppmøtet i den danske hovedstaden. Hun gråt ikke over det begredelige toppmøtet vi overvar (det kunne hun ha gjort), men over en ”stemning av håp”.

Av: Guri Tajet, informasjonsleder Framtiden i våre hender

Hun var ikke den eneste. Dette var kanskje Framtiden i våre henders største arrangement siden organisasjonens stiftelsesmøte i 1974. Og i all beskjedenhet: Seilasen hadde høy gåsehudfaktor.  

”Jeg var redd dette skulle bli klamt og pinlig”, hvisket kjæresten min til meg. ”Men så ble det bare fint”. Båten hadde lagt til kai i København, og Øivind ”Elg” Elgenes fra Dance with a Stranger dro i gang et kor med 1200 ungdommer, foreldre og besteforeldre. København-møtets utfall ble dessverre skuffende, men det folkelige engasjementet for klimasaken vil ha betydning på sikt. Dessuten var vi altså mange som fikk faglig påfyll gjennom to dager med seminarer, debatter, markeringer og konserter. Og vi fikk én ting til: Et sterkt møte med alle de andre deltakernes vilje til og tro på klimarettferdighet. 1200 mennesker. Det er noen det. Det gjør godt å se at også andre jobber og tenker på samme sak.

Fivh-Klimaseilas-68
Klimaseilasen gjorde varig inntrykk. Foto: Matias Nordahl Carlsen


Takket være oss og andre dyktige aktører får Oljefondet nå et miljøinvesteringsprogram. Våre framtidige pensjoner vil dermed i større grad komme fra investeringer i klima- og miljøteknologi, og ikke bare fra fossile investeringer. Vi har også spilt en viktig rolle når alderdommen vår ikke lenger skal sponses av tobakksindustrien. Framtiden i våre henders nyhetstjeneste Norwatch har i en årrekke nøye fulgt Oljefondets tunge investeringer i tobakksbransjen. Nå skal denne bransjen ekskluderes fra fondets porteføljer. Røyking dreper. Og i tillegg sliter tobakksbransjen med elendige lønns- og arbeidsforhold, lave miljøstandarder, uakseptabel bruk av kjemikalier og bruk av barnearbeid i produksjonen. Når Oljefondet nå trekker seg ut, frigjøres penger som kan brukes til å støtte bransjer vi kan stå inne for.

Det var ikke bare Oljefondet som i fjor skjerpet sine etiske retningslinjer fordi vi presset på. Det gjorde også det nordiske finanskonsernet Nordea og norske Helse Sørøst. Viseadministrerende direktør i Helse Sørøst uttalte til E24 at ”Framtiden i våre henders rapport, Offentlig etikkløshet, var en vekker” som førte til at de endret sine regler for innkjøp. Helseforetaket har innsett at det som en stor aktør har et stort ansvar: ”Manglende bevissthet rundt innkjøp av varer fra u-land bidrar til å opprettholde fattigdom og undertrykking. Etikk var derfor høyt på agendaen da vi la den nye innkjøpsstrategien vår i fjor høst”, sa direktøren. Forsvarsminister Grete Faremo offentliggjorde nylig at også Forsvaret får etisk regelverk for innkjøp. Det skjedde etter at vi avdekket at Forsvaret ikke har kontroll over arbeidsforholdene ved fabrikkene der norske uniformer produseres.

Kina_Forsvaret_syerske_490
Framtiden i våre henders nyhetstjeneste Norwatch avslørte høsten 2009 dårlige arbeidsforhold ved fabrikker som produserer forsvarets uniformer. Foto: Matias Nordahl Carlsen


Vi er også stolte over å ha brakt et nytt ord, eller i alle fall ukjent ord, inn i det norske språket: Levelønn. Grunnen til at vi begynte å jobbe med levelønn, var at mange norske selskaper på autopilot henviser til at de gir sine arbeidere i Sør minstelønn. Vi har påvist at i mange tilfeller er minstelønn det samme som sultelønn. I Bangladesh var minstelønnen for eksempel uendret i 12 år, slik at den reelle verdien av lønnen ble halvert. Og i en femtedel av landene med lovbestemt minstelønn, ligger den lavere enn FNs fattigdomsgrense på to dollar dagen. Det er ikke en lønn man kan leve av. I 2008 ga søkerordet ”levelønn” så vidt over hundre treff på Google. I mars 2009 ga det drøyt fjorten tusen treff, nesten utelukkende med referanse til Framtiden i våre hender.

Framtiden i våre hender bestemte på landsmøtet i 2008 å jobbe for høyhastighetsbaner i Sør-Norge. Nå ser det ut til at vi har stortingspolitikerne og opinionen med oss. Samferdselsdepartementet har bestemt seg for å bruke 50 millioner på å utrede fordeler og ulemper – det er et viktig skritt på veien. Regjeringens finanskrisepakke, inneholdt flere grønne tiltak som vi hadde foreslått. Det er gledelig, selv om vi dokumenterte at både Kina og Korea brukte en langt større del av pakkene sine på grønne tiltak.

Da de rødgrønne laget ny regjeringsplattform, Soria Moria II, foreslo vi at det lages et klimabudsjett som en del av statsbudsjettet. Forslaget ble tatt inn i plattformen. Her har regjeringen potensielt et viktig styringsredskap for å holde klimagassutslippene nede. Det kan også bidra til en større erkjennelse av at alle budsjettbeslutninger medfører klimagassutslipp.

Vi har også fulgt opp våre krav om grønne skatter og avgifter, og et lyspunkt er at bilavgiftssystemet i stadig større grad belønner kjøp av bil med lave klimagassutslipp. Men ellers må vi dessverre slå fast at det er lite i det siste årets statsbudsjett som tyder på en ny økonomisk kurs basert på grønne og økologiske prinsipper.

Vi klarte å flytte verden litt i året som gikk. Men det er selvfølgelig fortsatt et behov for en miljøorganisasjon som arbeider for rettferdig fordeling av jordas ressurser og som setter hensynet til natur og klima foran vekst i forbruk og økonomi. Vi har en jobb å gjøre for å få myndigheter og næringsliv til å legge om kursen, og til å legge forholdene til rette slik at det blir lett for folk å gjøre grønne og etiske valg. Den jobben tar vi!

Les mer om Framtiden i våre henders arbeid i året som gikk i vår pdf  Aarsmelding 2009 (9.28 MB) .

Denne kommentaren sto på trykk i vårt magasin Folkevett, nr 2 2010.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -