Fossil politikk
Den gledelige nyheten om at Norge og Russland har lagt bak seg en førti år lang strid om delelinjen i Barentshavet ga meg raskt en trist påminnelse om hva som står i hodene på våre politiske ledere: La oss få opp alt som er av fossile ressurser fra havets bunn, og omgjøre det til klimaskadelig CO2 så raskt som mulig.
Av Arild Hermstad Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Den gledelige nyheten om at Norge og Russland har lagt bak seg en førti år lang strid om delelinjen i Barentshavet ga meg raskt en trist påminnelse om hva som står i hodene på våre politiske ledere: La oss få opp alt som er av fossile ressurser fra havets bunn, og omgjøre det til klimaskadelig CO2 så raskt som mulig.
Terje Riis-Johansen er et klassisk eksempel. I en pressemelding fra Olje- og energidepartementet omtaler han til og med sin egen oljetørst som ”bærekraftig”. Norske klimautslipp øker stadig, og forventes å øke fremover. Det bekymrer ikke ministeren. Hans sektor står for de største utslippsøkningene. Burde han ikke bremse litt? Opposisjonen er ikke snauere. Erna Solberg tok på NRK onsdag morgen til orde for at vi bør få opp eventuelle oljeressurser så fort som mulig. ”Det er ikke produksjonen som er problemet, det er forbruket”, mente Høyres leder. ”Norsk produksjon vil uansett bli erstattet av annen produksjon som slipper ut CO2.” Hurra for Ernas visjoner og hennes evne til å se de store sammenhengene i verden! Lenge leve kortsiktigheten og grådigheten!
Er det bare SVs stortingspolitikere som evner å skue ut av oljetåken?