Kortere arbeidstid framfor økt kjøpekraft

Dette gjelder uavhengig om man er fagorganisert eller ikke. 69,3 prosent av utvalget foretrekker kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft.

– Tiden er overmoden for at fagforeningene må vektlegge andre krav enn generell lønnsøkning, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. Nordmenns økende kjøpekraft gir økt miljøskadelig forbruk, derfor er det gledelig at et klart flertall heller ønsker mer fritid enn mer penger.

– Framtiden i våre hender støtter kravet om likelønn i årets lønnsoppgjør, men fagforeningene bør merke seg at kortere arbeidstid er et sterkt ønske fra kvinner, sier Hermstad.

Spørsmålet som ble stilt var:
Foretrekker du økt kjøpekraft eller kortere arbeidstid?

• Kortere arbeidstid        69,3%
• Økt kjøpekraft               30,7%

Det er særlig kvinner som ønsker kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft:

• Kvinner                         78,9 prosent (menn 60,5 prosent)

Undersøkelsen viser  at over fagorganiserte foretrekker  kortere arbeidstid i større grad enn befolkningen generelt,  70,7 prosent av de organiserte, 66,9 prosent ikke-organiserte.

Valla vil ha sekstimersdag

Gerd Liv Valla er også klar i sin tale, hun har uttalt seg tilligere i Dagsavisen:
" LO bør kreve mer fritid i bytte mot økt kjøpekraft. Det er på lang sikt et av de mest effektive svarene på klimakrisen" (...)
"Kortere arbeidstid er litt av et kinderegg: Vi gjør vårt for å redde klima og miljø, samtidig som vi bidrar til en mer rettferdig fordeling på kloden. Som bonus får vi realisert sekstimersdagen, til glede ikke minst for travle småbarnsfamilier"

Økt kjøpekraft gir økte klimagassutslipp
Vi stilte også spørsmål om kjøpekraft og menneskeskapte klimaendringer, slik:
Mener du det er noen sammenheng mellom økt kjøpekraft i rike land og menneskeskapte klimaendringer?

• Ja, økt kjøpekraft gir økte klimaendringer              66%
• Ja, økt kjøpekraft gir reduserte klimaendringer    11%
• Nei                                                                                 23%

Rapporten Økologisk utsyn 2009  viser at siden 1990 har nordmenns private forbruk økt med hele 87 prosent.  I samme periode har Norges CO2 utslipp økt med 8 prosent, i følge Kyoto-regnskapet. Samtidig har klimautslippene i utlandet knyttet til nordmenns forbruk sannsynligvis økt, vi flyr for eksempel nær fire ganger så langt utenlands per innbygger som vi gjorde i 1990. Vi importerer flere varer produsert i blant annet Kina. Ingen av disse utslippene regnes med i Norges klimaregnskap.

– Hver gang du drar kjøpekortet blir jordkloden litt varmere, minner Hermstad om. Økende kjøpekraften kan brukes til å stimulerer et grønt forbruk, men dette skjer ikke i dag. Fagbevegelsen bør være i førersetet for å peke vei mot en samfunnsutvikling som demper overforbruket av naturresssurser og som tar global rettferdighet på alvor, mener Hermstad. Da bør ikke velfødde norske lønnstakerne fortsette å kreve evig mer kjøpekraft til seg selv.

Arbeiderpartiet har i sitt program omtalt temaet slik: ”Økt produktivitet har tradisjonelt blitt tatt ut i økt kjøpekraft og materiell levestandard. For flertallet i den vestlige verden er ikke vekst i materielt forbruk like viktig for vår livskvalitet.

Se også: Økt forbruk = økte klimagassutslipp