Rettferdige kakaobønner?
I forrige uke skrev Aftenposten en rekke artikler om arbeidsforholdene i kakaobransjen, basert på den danske dokumentaren The dark side of chocolate.
Flere FAFO-forskere kastet seg inn i debatten, og hevdet blant annet at oppslagene er overdrevet. De mener at de verste tilfellene av dårlige arbeidsforhold er tragiske enkelttilfeller, men ikke noe som preger bransjen. Mon det. Flere andre dokumentarfilmer har påvist at forholdene for kakaoprodusenter i Vest-Afrika er svært dårlige. Denne BBC-videoen, tilsier at det ikke akkurat er snakk om å lete etter en nål i en høystakk, slik Morten Bøås antydet på NRKs Dagsnytt Atten forrige uke. ILO, International Labour Organisation, FNs organ for å fremme verdige arbeidsforhold, sier her at "There are over a quarter of a million children who work in the cocoa plantations of West Africa".
Av Arild Hermstad I forrige uke skrev Aftenposten en rekke artikler om arbeidsforholdene i kakaobransjen, basert på den danske dokumentaren The dark side of chocolate.
Flere FAFO-forskere kastet seg inn i debatten, og hevdet blant annet at oppslagene er overdrevet. De mener at de verste tilfellene av dårlige arbeidsforhold er tragiske enkelttilfeller, men ikke noe som preger bransjen. Mon det. Flere andre dokumentarfilmer har påvist at forholdene for kakaoprodusenter i Vest-Afrika er svært dårlige. Denne BBC-videoen, tilsier at det ikke akkurat er snakk om å lete etter en nål i en høystakk, slik Morten Bøås antydet på NRKs Dagsnytt Atten forrige uke. ILO, International Labour Organisation, FNs organ for å fremme verdige arbeidsforhold, sier her at "There are over a quarter of a million children who work in the cocoa plantations of West Africa".
Til Aftenposten sier Bøås fra FAFO igjen at barnearbeid ikke er et omfattende problem i kakaobransjen. Men FAFO har så langt ikke publisert oversiktsdata som tyder på at dette er tilfelle. Det er likevel ingen som bestrider at det er usikkerhet knyttet til anslagene. FAFO-forskerne Kielland og Hatløy er i et innlegg i Aftenposten den 19. mars redde for at det negative fokuset skal få negative følger for barna. Det er vanskelig å forstå hvorfor forskerne mener at kunnskap om barnas situasjon er negativt. Dersom aktivister og frivillige organisasjoner tok til orde for boikott av all sjokolade ville jeg delt bekymringen, men så langt er det ingen som har foreslått en slik strategi. At forbrukerne må kreve endringer og forbedringer fra selskapene, er imidlertid viktig. Dette har da bransjen også selv lovet. I 2001 samlet de seg rundt Kakao-protokollen, også kalt Harkin-Engel avtalen. Her lovet de å få på plass en sertifisering innen 2005. Det har de fremdeles ikke klart.
Mens vi venter på denne ordningen, har mange produsenter valgt å gå for merkeordningen Fairtrade, blant annet skal Cadbury og Nestle sertifisere viktige deler av sin produksjon. I Norge er det ingen norske produsenter som i dag tilbyr Fairtrade-merket sjokolade, men for de bevisste forbrukerne fins sjokolade både fra Anthon Berg og fra Divine. Begge deler smaker utmerket, og bidrar til en bedre hverdag for kakaobøndene. Fairtrade gir en garantert minstepris for varen, det settes dessuten av penger til et fond for lokale utviklingsprosjekter, og produksjonen sertifiseres i henhold til høye standarder for arbeidsforhold. Det utstedes ingen garanti mot barnearbeid, men dersom graverende forhold avdekkes av kontrollen, stilles det krav om forbedringer. Inntil de store norske sjokoladeprodusentene tilbyr Fairtrade-sjokolade, kan vi alle bidra med å kjøpe mer av den, selv om den ikke er norskprodusert. Da kan du bidra til å heve standarden for de som produserer kakaoen, og du legger press på bransjen om å heve den generelle standarden. Det har vi råd til.