Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ingen kur for klimaet

Den 17. februar la Klima- og forurensningsdirektoratet og fire andre statlige etater fram sin klimakur for Norge. Rapporten viser mulige tiltak for å kutte klimagassutslippene fram mot 2020. I Klimaforliket heter det at ”Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale som sikter mot at den globale temperaturøkningen skal holdes under to grader C sammenlignet med førindustrielt nivå.”

Da må det gjøres mer enn det klimakuren anbefaler. Dersom alle tiltakene i planen gjennomføres gir det kutt på 22 millioner tonn CO2. Norges hjemlige utslipp vil da være 25 prosent lavere enn utslippene i 1990. Ikke nok. FNs klimapanel sier det er nødvendig med en reduksjon på 25-40 prosent i de rike landene for å holde temperaturen innenfor et intervall på 2 – 2,4 grader.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Den 17. februar la Klima- og forurensningsdirektoratet og fire andre statlige etater fram sin klimakur for Norge. Rapporten viser mulige tiltak for å kutte klimagassutslippene fram mot 2020. I Klimaforliket heter det at ”Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale som sikter mot at den globale temperaturøkningen skal holdes under to grader C sammenlignet med førindustrielt nivå.”

Da må det gjøres mer enn det klimakuren anbefaler. Dersom alle tiltakene i planen gjennomføres gir det kutt på 22 millioner tonn CO2. Norges hjemlige utslipp vil da være 25 prosent lavere enn utslippene i 1990. Ikke nok. FNs klimapanel sier det er nødvendig med en reduksjon på 25-40 prosent i de rike landene for å holde temperaturen innenfor et intervall på 2 – 2,4 grader.

Nå skal politikerne diskutere hvordan de kan kutte utslippene med 12 – 14 millioner tonn i forhold til referansebanen, i tråd med Klimaforlikets beskjedne utslippsmål. Forliket betyr at norske politikere nøyer seg med å kutte hjemlige utslipp med fem skarve prosent fram til 2020, sammenlignet med 1990-nivået. Dette er et svik mot mennesker som rammes av klimaendringene, og det bidrar til å torpedere en global avtale som kutter utslippene raskt og omfattende.  – Det haster, sier klimakuren. Heldigvis er mange av tiltakene lønnsomme. Det dyreste tiltaket som er vurdert koster fire tusen kroner pr tonn CO2, men det må vi tåle. De fleste tiltakene har positive bieffekter, for sysselsetting, for miljøet og for utvikling av ny teknologi. Tiltakene er dessuten helt nødvendige for å bringe oss over i en nullutslippsøkonomi, det endelig siktemålet for enhver klimakur. Prisen kan bli opp til ti milliarder per år, en sum som er mindre enn 0,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. Det kan ikke skremme politikere, som mener at klimaendringene er vår tids største utfordring. Klimakuren peker ikke ut en ny økonomisk kurs for Norge, basert på et forsvarlig forbruksnivå og økologiske begrensninger. Det er noen radikale forslag, for eksempel om å doble prisen på bensin og på flyreiser. Men ellers er det få forslag som krever at nordmenns overdrevne forbruk av energi må drastisk nedover. Å erstatte fossil energi med biodrivstoff antas å gi nesten to millioner tonn CO2 – men gir ingen reduksjon i energibruken. Det gir også økte utslipp av klimagasser i utlandet.

I industrien skal man erstatte fossil energi med ulike bioressurser, noe som heller ikke bidrar til mindre energibruk. Det gir klimakutt, men også økt press på verdens skog- og arealressurser. Jeg savner en bredere vurdering av andre miljøfaktorer som er under sterkt press i en global sammenheng. Norge kan ikke foreskrive en klimamedisin som forutsetter at jordklodens biologiske ressurser er i god stand. Det er de faktisk ikke. Kuren tar dessverre bare hensyn til det som er Kyoto-relevant. Nordmenns flyreiser til og fra utlandet er utelatt, selv om de står for tre fjerdedeler av utslippene fra flyreiser. Faren for karbonlekkasje er tatt med når man vurderer å pålegge norsk industri høyere energikostnader, selv om en slik effekt er usikker. Men det samme argumentet er ikke tillagt vekt når rapporten anbefaler å flytte utslippene ut av landet i form av å importere biodrivstoff.

Et annet sentralt forslag i klimakuren er karbonfangst og –lagring. Dette er i dag ikke teknologisk tilgjengelig. Det er risikabelt å basere politikken på slike tiltak. Dersom denne teknologien ikke blir tatt i bruk før 2020, vil det alene gjøre den foreslåtte klimakuren nærmest virkningsløs. Rapporten burde spurt hva vi må gjøre dersom dette tar lenger tid enn forutsatt.

Klimakuren har med mange tiltak som vil virke allerede i 2011. Framtiden i våre hender har også foreslått flere klimatiltak i vår økologiske årstale som viser hvordan statsbudsjett kan gjøres klimavennlig. Nå må kuren komme i gang.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -