Lavere forbruk og færre mennesker

Nordmenn beslaglegger i snitt et areal på 6,9 hektar for å produsere varene vi forbruker, og til å absorbere den forurensingen vi skaper. Jorda har ikke kapasitet til mer enn 2,1 hektar per person. Færre mennesker i Norge, og i verden, vil gjøre det lettere å løse fattigdomskrisen og miljøproblemene – og gi plass til andre arter enn mennesket. Men en restriktiv befolkningspolitikk gir ikke av seg selv kutt i klimagassutslippene. Kina har med hard hånd gjennomført en ettbarnspolitikk, mens utslippene har vokst kraftig. Fattige land med befolkningsvekst øker sine klimagassutslipp mindre enn verdensgjennomsnittet. Å kutte utslippene raskt og mye er bare mulig om rike land nøyer seg med lavere forbruk og tar i bruk klimavennlig teknologi. Dagens vekstøkonomi trenger flere arbeidstakere og flere skattebetalere. Et omfattende velferdssystem med høyt forbruk skal finansieres. Norske fødselstall er på topp i Europa, og i fjor ble vi 62 081 flere i Norge. Framskrivninger viser at folketallet fortsatt vil øke sterkt. De neste førti årene må vi kutte klimautslippene til nær null. Samtidig må vi holde oss innenfor naturens tålegrense for å ta vare på plante- og dyrearter, skog- og vannressurser, fiskestammer, m.m. Da trenger vi en ny økonomisk kurs som styrer mot lavere ressursforbruk og lavere befolkningstall. Vi kan ikke ha evig vekst i folketallet og i forbruket på en planet som ikke vokser. Disse livsviktige omleggingene må starte i Norge og i de rikeste landene. Det haster.