Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Forbruksrekorder i kriseåret 2008

Det ble satt rekorder i både kjøttforbruk og klesforbruk i Norge i 2008, til tross for finanskrisen som rammet verdensøkonomien. Bilsalget og byggingen av nye boliger roet seg, mens bilreiser og flyreiser fortsatte å øke. Det mest positive trekket ved norske husholdningers forbruksmønster har siden midten av 1990-åra vært at vi ikke lenger øker energibruken i hjemmene. icon Les hele rapporten Økologisk utsyn 2009 Del 1 Forbruket her. (390.53 kB)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det ble satt rekorder i både kjøttforbruk og klesforbruk i Norge i 2008, til tross for finanskrisen som rammet verdensøkonomien. Bilsalget og byggingen av nye boliger roet seg, mens bilreiser og flyreiser fortsatte å øke. Det mest positive trekket ved norske husholdningers forbruksmønster har siden midten av 1990-åra vært at vi ikke lenger øker energibruken i hjemmene. pdf  Les hele rapporten Økologisk utsyn 2009 Del 1 Forbruket her. (390.53 kB)

Sammendrag

Økologisk utsyn 2009 er den femtende i en rekke rapporter som siden 1995 har søkt å sette den økonomiske utviklinga i Norge inn i en økologisk og miljøpolitisk sammenheng. Rapporten består av to deler. Denne første delen ser på utviklinga i norsk forbruk og forhold som påvirker forbruket.

Her beskrives først utviklinga i forbruksnivået og forbruksmønsteret, slik de framkommer av økonomisk statistikk. Vi går så nærmere inn på utviklinga i forbruket av ulike grupper av varer og tjenester, slik den kan belyses ved hjelp av fysiske data.

Videre drøftes endringer i ressurs- og miljøbelastninger fra det norske forbruket, og endelig endringer i drivkrefter og politisk virkemiddelbruk som kan påvirke forbruksmønsteret og dermed miljøbelastningene for framtida.

Rapporten Økologisk utsyn 2009 Del 2 ser på utviklinga i norsk produksjon, og forhold som påvirker produksjonen framover. Utviklinga både i forbruket og i produksjonen ble særlig mot slutten av 2008 påvirket av den internasjonale finanskrisen. Dens virkninger er ikke drøftet særskilt her, men derimot i et eget tilleggsnotat som beskriver utviklinga fram til september 2009.

Forbruksnivået: Offentlig forbruk økte mest i 2008
Det private forbruket i Norge økte med 1,3 % i 2008, regnet i faste kroner. Det var betydelig mindre enn gjennomsnittet for perioden etter 1990, der det private forbruket hittil har økt med hele 87 %.

For første gang på 2000-tallet var veksten i det offentlige forbruket sterkere enn i det private, nemlig 3,8 %. Siden 1990 har det økt med 67 %. Fra økologisk synspunkt er det relativt sett positivt at det offentlige forbruket øker mer enn det private, ettersom det offentlige forbruket mest består av tjenester som belaster miljøet relativt lite.

Fordi det private forbruket er dobbelt så stort som det offentlige og dessuten i utgangspunktet gir større miljøbelastninger per krone, kan likevel endringer i det private forbrukets sammensetning bety mer enn mindre forskyvninger i forholdet offentlig/privat.

Det private forbruksmønsteret: Mat og klær opp, biler ned
De delene av privat forbruk som belaster ressurser og miljø aller mest er matvarer (spesielt animalske matvarer), boliger (og den energien som brukes i dem) og reiser (inkludert kjøp av biler og drivstoff). Andre varer belaster miljøet noe mindre per krone, mens tjenester (med unntak for transport) belaster miljøet minst.

Langsiktig – både på 2000-tallet og de nærmeste tiåra før – har tendensen vært at matvareforbruket øker relativt lite, at energiforbruket øker mindre enn gjennomsnittet av alt forbruk, og at forbruket knyttet til transport øker omtrent i takt med det samlede forbruket.

De to førstnevnte faktorene har gjort forbrukets sammensetning litt mer miljøvennlig, samtidig som den meget sterke veksten i det samlede nivået trekker i motsatt retning. I motsatt retning trekker også det at forbruket av varer – her utenom matvarer, energivarer og transportmiddel – har økt mye fortere på 2000-tallet enn forbruket av tjenester.

Året 2008 brøt på noen områder med disse trendene. Matvareforbruket, regnet i faste kroner, økte betydelig mer enn det private forbruket ellers. Ikke bare energiforbruket, men også transportforbruket falt. Det siste skyldtes lavere bilsalg enn året før.

Forbruket av klær og sko økte betydelig mer enn gjennomsnittet av privat forbruk – som det har gjort i en årrekke – men forbruket av varer ellers, som møbler, elektronikk og fritidsutstyr, var nesten stabilt. Tjenesteforbruket økte noe mer.

Ny rekord i kjøttforbruket
Når utleggene til matvarer økte skyldtes det ikke minst at vi spiste mer kjøtt. Etter foreløpige beregninger økte kjøttforbruket per person med 3,6 kg, som nest etter økningen på 4,4 kg i 2007 trolig var det største hoppet noensinne.

Forbruket lå i 2008 på 83 kg per person, som er 53 % mer enn i 1989.

Samtidig som vi spiser stadig mer av dette sterkt ressurskrevende matvareslaget, spiser vi mer økologisk matvarer. Til forskjell fra veksten i kjøttforbruket går denne utviklinga likevel ennå altfor langsomt til å ha vesentlig betydning for den norske menyens samlede miljøbelastninger.

Den økologiske andelen av matvareforbruket nådde i 2008 opp i nøyaktig 1,0 % målt i pengeverdi, og ligger nok ennå under det om en måler i varemengde.

Boligveksten tar en pause – men hva med hytteveksten?
For første gang siden Økologisk utsyn tok til å komme ut i 1995, var det sannsynligvis en marginal reduksjon i boligarealet per person i Norge. Det skyldes en liten reduksjon i boligbyggingen kombinert med rekordstor vekst i befolkningen.

Antall hytter som ble ferdigstilt (5.174) satte derimot ny rekord, i likhet med deres gjennomsnittlige areal (99,9 m2). Det foreligger ikke statistikk over hvor mange hyttet som ble igangsatt, slik at det er uklart om finanskrisen dempet også denne veksttrenden i løpet av 2008.

Det mest positive trekket ved norske husholdningers forbruksmønster har siden midten av 1990-åra vært at vi ikke lenger øker energibruken i hjemmene, til tross for at boligarealet per person økte fram til 2007, og at det totale boligarealet i landet dermed har økt enda mer.

Nøyaktige tall for 2008 foreligger ennå ikke, men de indikasjonene vi har tyder på at energibruken i boliger trolig falt litt dette året, med en mulig marginal økning i forbruket av strøm men en større reduksjon i forbruket av fyringsolje.

Fortsatt økning i bil- og flyreiser

Av de tre komponentene i det private forbruket som belaster miljøet mest, er det transport som lenge har økt mest. Denne veksten ble snudd i 2008 om vi ser på de økonomiske tallene, men om vi ser på reiseaktiviteten kan vi bare snakke om en viss avdemping i veksten. Bilsalget ble redusert, men ikke mer enn at bilparken vokste med 2 % fra året før.

De nye bilenes gjennomsnittlige CO2-utslipp var nesten den samme som året før (158 mot 159 gram CO2 per km). Trafikken med lette kjøretøy (i hovedsak personbiler) på norske veger økte med 1,3 %.

Flytrafikken til og fra utlandet, som i gjennomsnitt for perioden etter 1990 har økt med om lag 7 % per år, økte med 4,4 %. Det var også en økning i flytrafikken innenlands.

Det var enda sterkere vekst i reisene med jernbane (ca. 5 %) og med trikk og T-bane (nærmere 10 %), men disse står for så små andeler av vår samlede reiseaktivitet at slike endringer har helt marginal betydning for de samlede miljøbelastningene fra transporten, på samme måte som sterke prosentvise veksttall for salget av økologisk mat foreløpig har helt marginal betydning for de samlede belastningene fra matvareforbruket. 

Utflating i deler av vareforbruket, men vi kjøper fortsatt flere klær
Importen av klær til Norge (som lenge har svart nært til forbruket, ettersom den innenlandske produksjonen for lengst er svært liten) er mer enn doblet siden 1990 målt i tonn. I 2008 økte den med 3 %. Det er svakt under trendveksten i perioden etter 1990 på 4 % flere klær per år.
Andre deler av vareforbruket, som møbler, hvitevarer, elektronikk, sportsutstyr, leketøy og kosmetikk, har også vokst meget sterkt i perioden etter 1990 – med faktorer på 2, 3, 4 eller for enkelte varegrupper enda mer.

Også for disse varene (møbler delvis unntatt) er det nær sammenheng mellom forbruket og importen, fordi den norske produksjonen enten er ikke-eksisterende eller svært liten. I 2008 stoppet den generelle trenden til økende import av disse varegruppene opp: for enkelte av dem var det en liten økning, og for andre en liten nedgang.

Miljø- og ressursbelastninger
Vi ser at samtidig som det samlede forbruksnivået øker, er det noen tendenser når det gjelder sammensetningen av forbruket som kan gjøre at miljøbelastningene fra hver krone vi bruker dempes. De sistnevnte tendensene er likevel ikke helt entydige, og utslagene i enkeltåret 2008 brøt til dels med mer langsiktige trender.

Selv ved å se på trendene i sammensetningen av forbruket i tillegg til nivået, kan vi likevel ikke si noe sikkert om hvorvidt miljøbelastningene fra forbruket vårt øker eller minsker. Her spiller også en tredje faktor inn – nemlig hvilke teknologier som brukes til å frambringe de forskjellige varene og tjenestene. Teknologien er som kjent i stadig utvikling, men hvordan dette påvirker miljøbelastningene fra varene som forbrukes i Norge, er umulig å avgjøre fra et enkelt år til det neste.

Varene blir til gjennom internasjonale produksjonskjeder som ikke dekkes av noe enkelt lands statistikk. Mye av den statistikken som ellers kunne belyst spørsmålet finnes ikke, og den som finnes kommer ofte med flere års forsinkelse,

Det finnes likevel metoder som kan brukes til å estimere ulike ressurs- og miljøbelastninger fra norsk forbruk, når en godtar at resultatene må bli omtrentlige og ikke helt oppdaterte. Én slik studie, som gjelder klimagassutslippene fra forbruket, ble publisert i 2009 og refereres i denne rapporten. Den indikerer at utslippene som norsk forbruk utløste globalt var på 14,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger, eller nesten en fjerdedel større enn utslippene fra norsk område. Referanseåret her er 2001.

En annen studie som er under publisering tar for seg spørsmålet om hvor stort fylldyrka areal det norske matvareforbruket gjør krav på. Det anslås til 15.867 km2, hvorav nesten halvparten (7.631 km2) befinner seg i utlandet. Her er referanseåret 2006. Disse tallene har trolig endret seg lite gjennom de siste 20 åra, hvilket vil si at økende avlingsnivåer omtrent er oppveid av vårt økende matvare- og tekstilforbruk.

Det norsk statistikk kan fortelle om ressurs- og miljøbelastninger fra forbruket gjelder i hovedsak direkte belastninger fra husholdningenes egne aktiviteter. Det vil si at belastningene som oppstår mens varene og tjenestene de kjøper blir produsert, faller utenfor. Den direkte energibruken til norske husholdninger – altså energibruken i folks egne hjem og egne biler - har vært nokså stabil siden midten av 1990-tallet.

Siden 1990 har utslippene av de fleste typer luftforurensning fra husholdningene enten vært omtrent stabile eller svakt synkende. Dette gjelder også de direkte klimagassutslippene, som i 2007 lå på ca. 1,2 tonn per person – jamført med de 14,9 tonn per person som forbruket direkte og indirekte utløste ifølge studien som er nevnt ovenfor.

For enkelte typer forurensning har det derimot vært større reduksjoner i husholdningenes direkte utslipp. Det gjelder særlig utslippene av kullos (nesten hele bensinbilparken har nå katalysator), bly (som er fjernet fra bensinen) og svoveldioksid (grunnet noe mindre bruk av fyringsolje og mye lavere svovelinnhold i oljen). De relevante statistikkseriene går bare fram til 2007, slik at det ennå ikke er mulig å si noe om endringer i 2008.

Avfallsmengdene som husholdningene produserer har derimot økt årvisst så lenge dette har vært kartlagt, dvs. fra 1992 til i dag. Fra 2007 til 2008 økte avfallsproduksjonen per person fra 429 til 434 kg. Mengden som ble gjenvunnet økte bare så vidt mer enn den totale avfallsmengden. Til tross for en dramatisk økning i gjenvinningen siden 1992 – fra ca. 5 % til over 50 % av avfallet – har veksten i den totale mengden vært så sterk at ”resten” – som går til forbrenning eller deponi – har ligget oppunder 1 million tonn årlig i hele perioden.

Forhold som påvirker forbruksutviklinga
Til slutt i rapporten drøftes noen forhold som kan påvirke utviklinga i forbruket på kort eller lengre sikt. Det gjelder for det første de relative prisene på ulike varer og tjenester – som har betydning for sammensetningen av forbruket – og dernest endringer i avgiftene, som i sin tur virker inn på prisene. I tillegg ser vi på noen andre endringer i offentlige virkemiddel som kan påvirke forbruket, og på hvilke signaler som er gitt om mer langsiktig politikk på området i enkelte sentrale politiske dokument fra det siste året.

Fortsatt billigere varer og dyrere tjenester
Prisutviklinga etter 1990 viser noen positive og noen negative trekk fra miljøsynspunkt. Til de positive hører at energivarer – både strøm, fyringsolje og drivstoff – har økt i realpris, dvs. at prisene på disse varene har økt mer enn den generelle inflasjonen. Til de negative hører at kjøtt har blitt betydelig billigere i forhold til andre varer, at biler har falt i realpris og at kollektivtransport har blitt dyrere. De fleste av disse trendene fortsatte i 2008.

Realprisen på strøm økte med hele 22,3 %, realprisene på bensin og dieselolje med hhv. 2,8 og 14,3 %, mens biler reelt ble 2,4 % billigere, og kjøtt en ny halv prosent billigere i forhold til gjennomsnittet av matvarer. For kollektivtransporten var utviklinga derimot litt mer positiv. Rett nok økte prisene på bussreiser med 0,6 % reelt, men dem på reiser med skinnegående transport falt med 2,8 %.

Et forhold som gjerne får mindre oppmerksomhet men som representerer en meget langvarig og miljømessig negativ trend er at realprisene på andre varer (dvs, varer utenom mat, energi og biler) stadig faller, mens realprisene på de fleste tjenester derimot øker. I hovedsak fortsatte disse trendene i 2008. Realprisene på klær og sko falt med 7,5 %, på fritidsvarer med 5,1 %, på møbler og husholdningsartikler med 0,6 %.

Privat betalte helsetjenester, hotell- og restauranttjenester, kultur- og fritidstjenester og hår- og skjønnhetspleie fortsatte alle å øke i realpris, selv om utdanningstjenester brøt mønsteret i 2008. Siden 1990 har klær og sko reelt sett blitt 56 % billigere, fritidsvarer 43 % billigere, møbler og husholdningsatikler 25 % billigere. Derimot har helsetjenester reelt blitt 80 % dyrere, hår- og skjønnhetspleie 60 % dyrere, kultur- og fritidstjenester 46 % dyrere og utdanning 40 % dyrere.

Få, men positive avgiftsendringer
Prisutviklinga i 2008 var påvirket av betydelige økninger i avgiftene på fyringsolje og dieselolje gjennom statsbudsjettet for det året, og en mindre økning i CO2-avgiften på drivstoff til fly i innenlands trafikk. Årsavgiften på dieselbiler ble dessuten differensiert til fordel for biler med partikkelfilter. I det reviderte budsjettet for samme år kom ytterligere en liten økning i dieselavgiften og en halvparten så stor økning i bensinavgiften.

Ellers ble de mest miljøpolitisk relevante avgiftene i 2008 bare inflasjonsjustert. Det siste var også tilfellet i statsbudsjettet for 2009, med ett enkelt unntak, nemlig at differensieringen i engangsavgiften på biler etter deres CO2-utslipp ble noe forsterket. CO2-komponenten i avgiften ble fjernet helt for biler med utslipp på under 120 g CO2/km, men økt betydelig for biler med utslipp på over 250 g/km.

Andre politiske initiativ
Myndighetene påvirker også forbruksmønsteret gjennom et spekter av støtteordninger, reguleringer, stimulerings- og opplysningstiltak.
I 2008 og 2009 er det innført eller annonsert flere tiltak som kan få positiv betydning for energibruken i bygninger framover. Det er – etter flere års behandlingstid - vedtatt en lov om energiattest for bygninger, som får virkning fra. 1.1.2010.

Det ble i september 2009 oppnådd enighet i prinsippet mellom Norge og Sverige om en ordning med grønne sertifikat for ny fornybar elektrisitet, som vil kunne medføre en viss (forbigående) økning i strømprisen til forbrukere. Enova introduserte i 2008 en støtteordning for solvarmeanlegg i boliger, som en utvidelse av den eksisterende ordningen der husholdninger kan få støtte til visse varmepumper og pelletsfyring. Enova fikk også i januar 2009 en ekstrabevilgning til enøk-tiltak i offentlige bygg.

Fra 2009 er det innført krav om at minst 2,5 % av alt drivstoff som selges til bruk i vegtrafikken skal være biodrivstoff. Den miljømessige betydningen av dette kravet, og en sannsynlig framtidig økning av minstekravet, er omstridt.

Det er i 2009 introdusert en ny handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk. Fordi myndighetenes analyse er at de viktigste hindringene for å øke den økologiske delen av matvareforbruket nå ligger på tilbuds- snarere enn etterspørselssida, er de fleste av de foreslåtte tiltakene rettet mot produsentene, snarere enn forbrukerne.

Det er like lite i 2008-2009 som i tidligere år introdusert tiltak som eksplisitt tar sikte på å redusere det generelle forbruksnivået.

Langsiktige politiske signaler: Tredoblet forbruk i 2060?
Regjeringa la i 2009 fram en Perspektivmelding om norsk økonomi fram mot 2060. Slår framskrivningene i denne meldinga til, vil det private forbruket per person i Norge være tredoblet fra 2006-nivå på det tidspunktet. Selv om meldinga inneholder enkelte formuleringer om behovet for mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre, beskriver den ikke hvordan de forbruksmønstrene kan tenkes å se ut som vil gjøre en slik tredobling i nivået bærekraftig. Skulle hele verdens befolkning i 2060 ha samme forbruksnivå som det antydes at vi får i Norge, vil summen av verdens forbruk bli om lag 20-doblet. Meldinga berører slett ikke dette perspektivet eller spørsmålet om hvorvidt det er bærekraftig.

I 2009 ble det også framlagt og vedtatt en stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2010-2019, som inneholder perspektivberegninger fram til 2040. Her anslås veksten både i innenlands persontransport samlet og i bilreisene til å bli på om lag 50 % i denne perioden, og i innenlands flyreiser på nærmere 80 %. Det er noe lavere årlige veksttakter enn dem som har vært observert siden 1990. Det gis derimot ingen tilsvarende prognose for veksten i utenlands flyreiser, som har vært den overlegent sterkest voksende komponenten av nordmenns reiseaktivitet hittil.

Et utvalg oppnevnt av Finansdepartementet avga i 2009 en innstilling om bærekraftig utvikling i offentlige beslutningsprosesser. Dersom dette utvalgets anbefalinger skulle tas til følge, vil Norge avstå fra å sette egne mål for begrensninger i klimagassutslippene og begrense avgiftene på slike utslipp til et nivå som tilsvarer kvoteprisen i EU. For husholdningene vil dette helst bety at det blir billigere å slippe ut CO2 fra bilene – som er hovedkilden til deres direkte CO2-utslipp.

Et annet offentlig utvalg, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, avga i 2009 en innstilling om hvordan den stasjonære energibruken i Norge kan reduseres fram mot 2040. Skulle dette utvalgets forslag bli tatt til følge, vil husholdningene merke det dels gjennom gradvis og etter hvert drastisk skjerpede krav til den energitekniske standarden i nye hus, og dels gjennom økt tilgang på gunstige lån til enøk-formål i eksisterende hus.

pdf Les hele rapporten Økologisk utsyn 2009 Del 1 Forbruket her. (390.53 kB)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!