Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Jakten på den siste fosfatstein

For hvert år minker de tilgjengelige fosfatforekomstene på kloden. Norge er tungt inne i knivingen om steinene som er igjen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
For hvert år minker de tilgjengelige fosfatforekomstene på kloden. Norge er tungt inne i knivingen om steinene som er igjen.

Fosfatstein_330
Av Erik Hagen
Norwatch
Artikkelen sto på trykk i magasinet Folkvett nr.6/2009

Norwatch tok nylig Oljefondet på fersken i å investere i uetisk fosfathandel i Vest-Sahara. 4,5 milliarder norske pensjonskroner er plassert i 8 internasjonale bedrifter som kjøper inn mesteparten av fosfatet som marokkanske myndigheter produserer i det okkuperte området. Fosfathandelen skjer i strid med lokalbefolkningens ønsker og interesser, og bidrar til å finansiere og forlenge okkupasjonen.

Det er én hovedgrunn til at de store gjødselkonsernene søker seg inn i et kontroversielt område som Vest-Sahara: Det er rett og slett ikke mange alternativene å velge mellom.

Fosfat er blitt en global – og livsviktig – knapphetsvare.

Alle livsformer er avhengig av fosfat. Vi mennesker får det gjennom maten vi spiser, som i sin tur er dyrket fram på fosfatholdig gjødsel. Mesteparten av gjødselen er laget fra organisk materiale, men en økende andel er basert på kunstgjødsel, som altså er laget av fosfatstein.

Det er 62 milliarder tonn fosfatstein igjen på kloden, ifølge et grovt estimat fra amerikanske myndigheter. Bare en firedel av dette er i dag tilgjengelig for å bli gravd fram. Resten ligger enten på havbunnen, eller det er forurenset av giftige tungmetaller. For hvert år som går, er de gjenværende fosfatreservene stadig mer utilgjengelige og av stadig stusseligere kvalitet. Bransjen selv anslår at det er maksimalt hundre år igjen av dagens reserver. Om bare tjue år kan produksjonen ha nådd toppen.

Alle snakker om dagen oljen tar slutt. Men det er i dag lite fokus på ressursen som vår egen middagstallerken er avhengig av, og hvordan man skal komme i møte krisen som en dag vil tvinge det industrialiserte jordbruket i kne.

Åttedoblet
De sparsomme forekomstene av fosfat i verden er spredt rundt på en håndfull land, og den internasjonale knivingen om de gjenværende fosfatforekomstene kan i framtiden bli like intens som dagens geopolitiske spill om olje. Kina har skrudd opp eksportavgiften slik at de kan beholde det meste selv, og USA begynner å gå tom. Den suverent største eksportøren er Marokko, som altså kontrollerer produksjonen i nabolandet Vest-Sahara.

– Ett Kuwait i den arabiske verden er tilstrekkelig, uttalte den marokkanske kongen før okkupasjonen av det fosfatrike territoriet i sør.

Samtidig som de gjenværende forekomstene krymper inn, øker etterspørselen kontinuerlig. Klodens befolkning er ventet å nå 9,5 milliarder i 2050, mens stadig flere mennesker legger om dietten til matvarer som krever større dyrkningsarealer. Kunstgjødselen gjør at man foreløpig kan tyne ut mer mat per kvadratmeter dyrket mark, og slik slipper man i dag at enorme landområder blir ploget opp for jordbruket. Men kunstgjødsel-eventyret vil ikke fortsette inn i himmelen.

I 2007-2008 opplevde jordbruksbransjen et første tegn på et framtidig knekk i tilbudet. På få måneder ble prisen på fosfatstein åttedoblet. Den voldsomme veksten i fosfatprisene vitner om hva som vil skje den dagen produksjonen når sin «peak» . Scenariet ligger bare et par tiår inn i framtiden.

Verdens største produsent av kunstgjødsel – med syv prosent av verdensmarkedet – er norske og delvis statseide Yara. Framtidsutsikter med høye priser og økt etterspørsel passer egentlig bedriften godt.

– Yara er posisjonert midt i en av de store og tunge globale trendene i vår tid, nemlig behovet for å øke matproduksjonen i verden, pluss et økende behov for biodrivstoff. I begge disse trendene står Yara og bruk av kunstgjødsel sentralt. Det er derfor all grunn til videre optimisme, sa Yaras tidligere konsernsjef Thorleif Enger til Nationen idet gjødselprisene gikk i været våren 2008, og Yara håvet inn kjempeoverskudd.

Biodrivstoff
Tilbake til oljen: For å møte behovet for manglende drivstoff, har industrien kommet fram til flere alternative former for «forbybar energi» . En av disse formene er biodrivstoff, som dyrkes fram på kjempeplantasjer.

Men hvordan dyrker man fram biodrivstoff? Jo, ved hjelp av kunstgjødselen som tar slutt omtrent samtidig med oljereservene. Faktisk var det økte behovet for biodrivstoff sannsynligvis en av de medvirkende årsakene til den kraftige økningen på fosfatprisene i 2007-2008.

Til tross for at det er åpenbart at verden vil stå overfor en gjødselkrise, er det i dag et stort svinn i fosfatforbruket. Det aller meste fosfatet som graves opp kommer aldri til nytte. Bare rundt 20 prosent av det som graves ut av reservene årlig finner veien til selve middagstallerkenen, ifølge en australsk undersøkelse. Resten forsvinner på veien. Enorme ressurser brukes på å transportere fosfat og gjødsel rundt på verdenshavene, men det meste kommer bort idet fosfatsteinen gjøres om til gjødsel, eller renner vekk i løpet av matproduksjonen.

Alternativet
– Skal jordbruket bli bærekraftig i framtiden, må det satses mer på gjenbruk av fosfat, sier den australske fosfatforskeren Dana Cordell, om hvordan den forestående krisen skal unngås.

For akkurat på dette punktet skiller fosfatet seg fra oljen: Mens oljen ikke lenger finnes når den er brukt, forblir fosfatet i omløp. I kukaker og menneskeekskrementer skal det være mer enn nok fosfat for å dekke vårt eget fosfatbehov. En nylig studie viste at det faktisk er tilstrekkelig fosfat i vårt eget urin til å dyrke fram 50-100% av matbehovet. Men ennå er ikke teknologien for å gjenbruke fosfat utviklet.

Den letteste løsningen for industrien – og mest lønnsomme – er dermed fortsatt å bruke opp forekomstene av tilgjengelig fosfatstein mens de ennå finnes.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -