Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 67

Fiasko i København ga ikke-avtale

Lørdag 19. desember ble klimatoppmøtet i København avsluttet med en avtale som mangler det aller meste, og som i tillegg bare tas til etterretning.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lørdag 19. desember ble klimatoppmøtet i København avsluttet med en avtale som mangler det aller meste, og som i tillegg bare tas til etterretning.

Av Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender arild_hermstad210.jpg

Vi har ingen garanti for at alle verdens land vil slutte seg til, og noen land har allerede sagt de er i mot teksten. Selv for de landene som slutter seg til, er det altfor uklart hva det vil ha å si.

USAs President Barack Obama sier etter toppmøtet at vi fortsatt trenger en juridisk bindende avtale. Det er i det minste bra, han anerkjenner at avtalen ikke er det vi trenger. Dermed er København-teksten ingen hindring for at det kan komme en juridisk bindende avtale i løpet av 2010

Møtet ble av mange kalt verdens viktigste møte, i hvert fall frem til Obamas tale på fredag. Forventningene var enorme. Likevel har forhandlingene som pågikk i månedene forut vist svært lite fremgang. Det ble gjort mange forsøk på å snakke ned forventningene til København, uten at det gjorde inntrykk. Verden hadde rett og slett ikke råd til å kaste bort denne muligheten, men det skjedde dessverre.

Det skjedde også lite under første uken av toppmøtet, da det hele minnet om en hengemyr. Det er også grunn til å tro at den danske statsministeren som overtok som president i de siste hektiske og dramatiske dagene av toppmøtet bidro til et dårlig klima for forhandlinger. Han har fått mye kritikk. Forsøkene på å legge frem en dansk tekst som skulle ta livet av Kyoto-protokollen ble klubbet ned av de fattige landene hver gang det kom opp, og skapte mye frustrasjon og aldr noen fremgang.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved gjennomføringen av selve møtet, På gatene i København og til og med på utsiden av  Bella-senteret ble folk behandlet som potensielle klimaterrorister. Ikke bare representanter fra frivillige organisasjoner ble behandlet dårlig, også forhandlingsdelegater og pressen måtte vente i kulden i timesvis utenfor senteret, selv om de var forhåndsgodkjente av FN for å delta. Noen stod ti timer i kø, for til slutt å bli sendt hjem uten å være registrert. Selv sto vi tre representanter fra Framtiden i våre hender ni timer i kø før vi kom inn. Dette må også ha tatt tid og krefter fra de som skulle sørge for at forhandlingene fløt knirkefritt. Representanter fra frivillige organisasjoner ble i praksis stengt ute de siste dagene, noe som også skapte unødig dårlig stemning.

De bittelille lyspunktene må nevnes: Aldri har så mange statsledere møttes for å redde verden fra en katastrofe, det er et godt tegn. Aldri har den rike verdens agenda blitt så kraftig utfordret fra utviklingslandene, som klarte å forsvare Kyoto-protokollen mot alle forsøkene på å bli gravlagt. Den nye avtaleteksten inneholder beløp som skal brukes til
finansiering av utslippskutt og tilpasning i fattige land, 30 milliarder USD fra 2010-2012. To-graders målet opprettholdes som et mål, eller kanskje snarere et fromt ønske, og det er sågar en henvisning til 1,5 grader, slik øystatene krever.

Men selvsagt er dette for tynt. Det er verre enn vi kunne frykte på forhånd. Vi trenger handling og en global sterk avtale for å hindre global oppvarming nå. En utsettelse øker utslippene. Tregheten i klimasystemene og den langsomme prosessen med å implementere og ferdigsspikre internasjonale avtaler, tilsier at vi måtte ha en avtale på plass nå om vi skal unngå farlige klimaendringer. Nå er alt i spill, og det meste av det som har vært forhandlet om siden toppmøtet på Bali i 2007, er fortsatt uavklart.

En lærdom er det kanskje at kutt i egne utslipp i rike landene sitter lenger inne en det vi trodde. Vi nordmenn er jo vant til at våre politikere er verdens mest ambisiøse, slik de selv ser det, selv om de ikke klarer å kutte egne utslipp. Kanskje de andre landene tar hjemlige kutt mer på alvor, og ikke er like opptatt av å kjøpe seg fri som Stoltenberg? Under sin tale sa Norges statsminister faktisk at Norge skal kutte 30 prosent av de globale utslippene innen 2020. (Vel har vi mye penger, men det hadde vi faktisk ikke hatt råd til Jens). Dette var selvsagt en glipp fra statsministeren, men den bunner i at Stoltenberg ikke på en enkel måte kan si hva det er vi har tenkt å gjøre. Han påstår jo til og med at Norge overoppfyller Kyoto med ti prosent, selv om vi har økt utslippene våre med ni prosent, åtte prosent mer enn vi har lov til. Kanskje de andre rike landene har gjort bedre hjemmelekse og føler at det å love store kutt er for dyrt, med mindre alle andre gjør det samme?

Toppmøtet viste klarte at nasjonale interesser er langt viktigere for de aller fleste landene, ikke minst for de to landene som står for størst utslipp, Obama var mest opptatt av å tale til sine egne i København, mens kineserne ikke legger skjul på at de satte egeninteressen først. De kaller dette en god avtale.

Stoltenberg skal ha ros for å ha åpnet klimalommeboken, og for at han har et forhandlingsteam i klimakampen som gjør en solid innsats. Men den viktigste jobben gjenstår: å komme i gang med å kutte utslippene på eget gress raskt og mye. Om
Stoltenberg og Ap tar lederskap, og gjør de rette klimavalgene vil han få med seg folket. Så får vi håpe 2010 kan produsere kuttforpliktelser globalt som vil monne i kampen for å få utslippene ned. Den jobben blir dessverre ikke enklere etter Københavns tannløse sluttekst.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -