Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Forholdene ved uniformsfabrikkene i Kina

Framtiden i våre henders Norwatch-prosjekt har funnet en rekke kritikkverdige forhold ved kinesiske fabrikker som produserer Forsvarets uniformer. Til tross for at det ikke dreier seg om «verstingefabrikker», bryter flere av forholdene som arbeiderne forteller om med kinesisk arbeidslovgivning og internasjonale arbeiderrettigheter.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Framtiden i våre henders Norwatch-prosjekt har funnet en rekke kritikkverdige forhold ved kinesiske fabrikker som produserer Forsvarets uniformer. Til tross for at det ikke dreier seg om «verstingefabrikker», bryter flere av forholdene som arbeiderne forteller om med kinesisk arbeidslovgivning og internasjonale arbeiderrettigheter.

kina_forsvaret3_330
En kinesisk arbeider ved en av fabrikkene som syr Forsvarets uniformer. Foto: Matias Nordahl Carlsen/Norwatch


Av Eirik Hovland Steindal
Norwatch

Arbeidet med Forsvarets underleverandører i Kina har vært omfattende og gjennomført under vanskelige forhold.

Norwatch møtte en uttalt samarbeidsvilje fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), da vi våren 2008 første gang tok kontakt for å få informasjon om organisasjonens leverandørkjede. Til tross for at FLO innledningsvis lovet full åpenhet rundt organisasjonens innkjøpspraksis, viste det seg tidvis svært vanskelig å få tilgang til informasjon.

De to største leverandørene hadde i tillegg forskjellige holdninger til det å gi innsyn i hvilke fabrikker de benytter. Mens leverandør B ga Norwatch uten problemer innsyn i sin fabrikksliste. Men det skulle gå svært lang tid og stort press før den andre leverandøren (A) motvillig ga Norwatch innsyn i hvor selskapet produserte uniformer og andre rekvisita for Forsvaret.

De to nordiske leverandørene har begge inngått rammeavtaler med Forsvaret som strekker seg over 4-5 år. De to selskapene har stått for en betydelig del av Forsvarets uniformsproduksjon de siste årene.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som har ansvar for innkjøp til Forsvaret, foretok hele 331 innkjøpsordre fra leverandør A i en 14 måneders periode som strakk seg fra 1. juli 2008 til 4. september 2009. En innkjøpsordre er normalt på flere tusen enheter. I 2007 inngikk leverandør B en kontrakt med det norske Forsvaret på levering av ikke mindre enn 90.000 M-04-uniformer over en treårsperiode.

Kina
I august 2009 reiste Norwatch til Kina for å se uniformsfabrikkene. Det er spesielt vanskelig å drive gravejournalistikk i Kina og det er begrenset med informasjon man kan få ved å intervjue arbeiderne under et offisielt fabrikksbesøk.

For å få et innblikk i arbeidsforholdene ved fabrikkene, har derfor Norwatch gjennom en kinesisk samarbeidspartner med inngående erfaring fra fabrikkinspeksjoner i tekstilindustrien, fått gjennomført intervjuer med 20-30 arbeidere og ansatte ved en konfeksjonsfabrikk i Guangdong-provinsen (leverandør A) og ved en tekstilfabrikk i Zhejiang-provinsen som produserer stoffet til Forsvarets M-04 uniform (leverandør B). Intervjuene er foretatt utenfor arbeidsplassen.

Ved konfeksjonsfabrikken som syr M-04 uniformene i Jiangsu-provinsen for leverandør B, har Norwatch i tillegg gjennomført uformelle samtaler med mer enn ti arbeidere. Ved sistnevnte fabrikk har vi også besøkt boligene inne på fabrikkområdet, hvor migrantarbeiderne bor. Vi har i tillegg besøkt et midlertidig reparasjonslokale som leverandør B har brukt til inspeksjon og reparasjon av feilproduserte uniformer.

Norwatch har med andre ord bare sett på forholdene i fabrikkene som offisielt produserer uniformer og stoff for det norske Forsvaret, det vil si de såkalte ”fasadefabrikkene”, og har ikke besøkt skyggefabrikkene. (Les mer om hvordan Norwatch i løpet av fabrikksbesøkene fant ut at uoffisielle underkontraktører - skyggefabrikker - benyttes i Forsvarets leverandørkjede her).

Kritikkverdige forhold
I intervjuene med arbeidere ved fabrikkene kom det frem en rekke kritikkverdige forhold, hvorav flere bryter med kinesisk lovgivning.

Ved konfeksjonsfabrikken som benyttes av leverandør A, fortalte arbeiderne blant annet om ulovlig mye overtid, underbetaling og straffetiltak.

  • Arbeiderne fortalte at de har en normalarbeidstid på ni timer. Det er én time mer enn arbeidsmiljøloven tillater. I tillegg arbeider de to timer overtid mandag til lørdag. På søndager var arbeidstiden ni timer. (De hadde normalt to dager fri hver måned, pluss en valgfri dag til personlige gjøremål);
  • I løpet av de siste 21 dagene før intervjuene fant sted, fortalte arbeiderne at de bare hadde hatt en eneste dag fri. Kinesisk arbeidslovgivning sier at det skal være minimum en fridag hver sjuende dag;
  • De ansatte oppga en lønn som tyder på at fabrikken betaler betydelig mindre for overtid enn det den lovbestemte minstelønnstandarden for overtid i regionen tilsier;
  • Arbeiderne fortalte at de trekkes i lønn som disiplinærreaksjon for ulike forhold;
  • Arbeiderne fortalte også at de må betale depositum ved ansettelse, noe som er et brudd på Arbeidsdepartementets retningslinjer om hvordan kinesisk arbeidsmiljølov skal anvendes;
  • De ansatte fortalte at de ikke hadde fått kopi av arbeidskontrakten;
  • Prøvetiden ved fabrikken oppga de til å være på 3-6 måneder, mens kinesisk lov slår prøvetiden fast til en måned;

Også ved tekstilfabrikken til leverandør B benytter i Kina til produksjon av stoffet til uniformene, fortalte arbeiderne om kritikkverdige forhold:
  • Det dreier seg om ulovlig lang prøvetid (3 måneder, mens kinesisk lov slår prøvetiden fast til en måned);
  • De ansatte forteller at de ikke mottar kopi av arbeidskontrakten;
  • Arbeiderne trekkes i lønn som disiplinærreaksjon for ulike forhold. Dersom tekstilene ikke ble strukket ut på riktig måte ble de trukket et visst beløp for hver meter som var i ”uorden”. Arbeiderne forteller også at dersom de glemte å stemple seg inn eller ut, ble det trekk i matpengene;
  • I fargeriet er skader forbundet med håndtering av varmtvann eller fordi arbeiderne glir på det glatte gulvet, noe som tyder på mangler i sikkerhetsforanstaltningene.

Ved begge fabrikkene ble det funnet brudd på brann- og sikkerhetsforskriftene. Arbeidere som hadde arbeidet i 2-3 år ved tekstilfabrikken, fortalte at de aldri hadde deltatt i en brannøvelse. Dette skal i følge kinesisk lov gjøres to ganger i året. Ved konfeksjonsfabrikken til leverandør A var skiltingen av nødutgang ikke i henhold til brannforskriftene, og brannutstyret skal heller ikke ha blitt kontrollert på lang tid.

Ved alle fabrikkene oppga arbeiderne at de jobbet på såkalt ”piecerate”, en akkordlønn hvor de betales per enhet som de produserer. En slik lønnsordning med strenge målkrav fører, ifølge arbeidslivseksperter, ofte til at arbeiderne korter ned på matpauser og arbeider mer intenst.

Positive trekk
Arbeiderne ved begge fabrikkene sa at de var fornøyd med arbeidsplassen sin. Og begge fabrikkene hadde innført flere positive tiltak. Norwatchs kinesiske samarbeidspartner fant også flere forhold som i fabrikkskontroller fremheves som ”beste praksis”.

Ved tekstilfabrikken som leverandø B benytter, ble følgende understreket:
  • På grunnlag av det arbeiderne fortalte om lønnsforholdene, så det ut til at overtidsarbeid ble kompensert slik den skulle;
  • Arbeiderne fortalte at de jobbet skift 20-22 dager i måneden og var garantert en dag fri hver syvende dag;
  • Alle ansatte fortalte at de fikk helseforsikring;
  • Fabrikksledelsen betalte legeutgiftene dersom arbeiderne ble skadet (beste praksis)
  • Gravide ble tatt spesielt hånd om: de fikk barselforsikring og ammefri (beste praksis)

Også ved konfeksjonsfabrikken til leverandø A ble flere forhold fremhevet på pluss-siden, hvorav flere av dem falt innenfor kategorien ”beste praksis”:
  • Systuen hadde aircondition og en behagelig arbeidstemperatur;
  • Arbeiderne fikk egne skap hvor de kunne låse inn sine personlige ting (noe som også blir betegnet som beste praksis)
  • HMS-systemet var generelt godt: Blant annet var arbeiderne ved kuttemaskinen utstyrt med beskyttelseshansker, eksplosjonssikre lys og brytere var installert i lagerhuset og et luftesystem var installert for å fjerne gasser fra området hvor tøyet ble dampet og presset.
  • Arbeideren skal motta ulike forsikringsordninger.

Forholdene som Norwatch har beskrevet er på ingen måte ment å være en fullstendig beskrivelse av forholdene ved fabrikkene. Vi har gjennomført en journalistisk undersøkelse og ikke en bedriftsinspeksjon. På grunnlag av det som har kommet frem, er det tydelig at ingen av de to fabrikkene tilhører verstingekategorien. Likevel manglet det altså ikke på kritikkverdige forhold.

Hele saken vil legges frem senere i en egen rapport.


Om anonymiseringen
Norwatch har valgt å følge anbefalningen fra vår kinesiske samarbeidspartner om å anonymisere arbeiderne som er blitt intervjuet samt å ikke beskrive i detalj hvordan informasjonen er blitt innhentet. Dette for å ikke skape problemer i ettertid for arbeiderne og for ikke å kompromittere organisasjonens mulighet til å gjennomføre lignende undersøkelser i fremtiden. Vi har også valgt å ikke oppgi navnene på fabrikkene det er snakk om. Offentliggjøring av tre ukjente kinesiske fabrikknavn øker ikke forståelsen av saken i Norge, men kan få uforutsette negative konsekvenser for fabrikkene.

Alle som arbeider med etikk i leverandørkjeden anbefaler å ikke bryte forbindelsen til fabrikker hvor det oppdages kritikkverdige forhold, men tvert imot arbeide for at de konkrete forholdene rettes opp.

Svar fra leverandørene
Norwatch har for flere uker siden sendt en rekke spørsmål om forholdene ved fabrikkene i Kina til de to nordiske leverandørene. Til tross for mange purringer både via e-post og telefon, har Norwatch ennå ikke mottatt en kommentar på de konkrete forholdene fra de to leverandørene. Norwatch vil skrive om leverandørenes svar så fort de foreligger. Foreløpig har vi valgt å ikke gå ut med navnene.




Huan syr for Forsvaret


”Huan” er et oppdiktet navn, men representerer en profil som samstemmer med den livssituasjonen og de arbeidsforholdene som er fremkommet i intervjuer med kvinnelige syere i Forsvarets leverandørkjede. Størstedelen av arbeiderne i de kinesiske fabrikkene som Norwatch har sett nærmere på, er kvinner.

“Huan” er en typisk migrantarbeider fra en av kinas nordvestlige provinser. Hun kom til en av Kinas kystbyer sammen med sin mann og sitt barn for to år siden for å søke jobb. Hun har hatt flere jobber siden den gang. De to foregående fabrikkene hun jobbet på gikk konkurs når bestillingene uteble.

På byens arbeidskontor ser hun et oppslag fra en lokal fabrikk. De søker kvinner mellom 20 og 30 år for å sy klær. Umiddelbar ansettelse. “Huan” besøker fabrikken, som ser ganske bra ut sammenlignet med de andre fabrikkene hun har arbeidet på, og takker ja til en stilling som syer. Hun betaler et depositum på 100 RMB (ca. 90 kr) og signerer en kontrakt, men hun tar seg ikke tid til å lese detaljene. Hun får ingen kopi.

Arbeidsdagen er lang. Den faste arbeidstiden er ni timer om dagen, men de jobber alltid overtid. Vanligvis to timer om dagen. Hver dag får de et produksjonsmål de må holde. Klarer de ikke det, blir det trekk i lønn, eller enda mer overtid. ”Huan” vil egentlig hjem til sin familie. Spise og være sammen med sitt barn. Når hun kommer hjem kl. 20 sover hennes datter. Likevel, hun føler seg heldig. Mer enn 50 millioner kinesiske barn bor i dag uten sine foreldre, som har flyttet fra familien for å finne arbeid.

Hun er trøtt. Arbeidet er intensivt. Hun har arbeidet 75 timer denne uken. Det gjør hun hver uke. 21 dager i strekk nå. Fabrikken har en kort leveringstid på denne ordren. Hun får dårlig betalt for overtiden, men er redd for å miste jobben om hun nekter. Hun er jo fortsatt i prøveperioden på seks måneder. I dag glemte hun å skifte sko. Hun biter tennene i sammen. Straffen er trekk i lønn. Familien har ikke råd til det.

”Huan” tenker ikke på at hun syr uniformer til soldater i et av verdens rikeste land. Et kaldt land på den andre siden av jorden som forfekter menneskerettigheter og solidaritet. Hun tenker på at hun vil hjem. Omhyggelig og bestemt syr hun på nok et flagg i rødt, hvitt og blått.


Les også:
Forsvaret uten kontroll
Forsvaret uten etiske retningslinjer
Nytt innkjøpssystem skviser arbeiderne


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler