Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Forsvaret uten etiske retningslinjer

Forsvaret stiller ennå ikke krav til sine leverandører om at arbeiderne som syr forsvarets uniformer skal ha akseptable arbeidsforhold og lønninger. Flere hundre millioner kroner av Forsvarets budsjett går til innkjøp av klær og bekledningsvarer. Det meste produseres i Kina og Sørøst-Asia.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Forsvaret stiller ennå ikke krav til sine leverandører om at arbeiderne som syr forsvarets uniformer skal ha akseptable arbeidsforhold og lønninger. Flere hundre millioner kroner av Forsvarets budsjett går til innkjøp av klær og bekledningsvarer. Det meste produseres i Kina og Sørøst-Asia.

kina_forsvaret5
Kinesiske arbeidere syr Forsvarets uniformer under kritikkverdige forhold. Foto: Matias Nordahl Carlsen/Norwatch


Av Eirik Hovland Steindal
Norwatch

Til tross for at norske myndigheter har oppfordret offentlig sektor til å stille etiske krav ved innkjøp, henger Forsvaret etter. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som er ansvarlig for samtlige av Forsvarets anskaffelser, har tidligere vist til et stort organisasjonsapparat som forklaring på hvorfor de ennå ikke har innført etiske retningslinjer. Nå venter FLO på føringer om slike retningslinjer fra Forsvarsdepartementet.

Et stort organisasjonsapparat har ikke hindret Norges største arbeidsgiver Helse Sør-Øst, med et innkjøpsbudsjett på 15 milliarder kroner, å vedta at de skal ha etiske retningslinjer for sine innkjøp. Og Forsvarets svenske søsterorganisasjon, Försvarets Materielverk (FMV), har stilt etikkrav til sine leverandører helt siden 2001.

Den vanlige prosedyren for innføring av etiske retningslinjer i innkjøpspolicyen er først å vedta at man skal ha etiske retningslinjer, deretter utarbeide og vedta de ferdige retningslinjene. Først på dette punktet starter den største og vanskeligste jobben som er å implementere retningslinjene i innkjøpssystemet og i hele leverandørkjeden. Helse Sør-Østs etiske retningslinjer skal vedtas endelig 10. desember 2009. Oppstart for arbeidet med informasjon og opplæring er satt til januar 2010.

Lang diskusjon
Rapporten ”Offentlig etikkløshet?”, utarbeidet av Framtiden i våre hender i 2007, dokumenterte et totalt fravær av etikkrav i innkjøpspolicyen til tre av Norges største offentlige institusjoner: Politiet, Helse Sør-Øst og Forsvaret.

Mens Politiet og Helse Sør-Øst i den påfølgende debatten lovet bot og bedring, var Forsvarets holdning mer reservert.

- Vi er ikke ferdig med å diskutere saken internt og hvorvidt kravene skal inkluderes i alle anbud og kontrakter, sa kontorsjef Per Arne Johnsen ved Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) kontraktsavdeling til Aftenposten den gang, som en kommentar til det som kom frem i rapporten.

I dag – to år senere – har FLO fortsatt ikke har fattet et sentralt vedtak om å ha etiske retningslinjer i sin innkjøpspolicy.

– FLO har ikke vedtatt egne etiske retningslinjer innen samfunnsansvar overfor leverandører. Vi avventer føringer om slike retningslinjer fra Forsvarsdepartementet. For oss bekjent er dette arbeidet pågående, men ikke sluttført fra departementets side, skriver nylig i en e-post avdelingsdirektør Lars Hansen  i FLOs kontraktavdeling til Norwatch.

Desentralisert ansvar
Norske myndigheter legger ansvaret for etikk i offentlige anskaffelser på de enkelte offentlige institusjonene. I 2008 la Barne- og likestillingsdepartementet frem en veileder som skal hjelpe offentlig sektor med å stille etiske krav til sine leverandører. Et mulig påbud om etikkrav ved offentlige anskaffelser som tidligere var varslet, har derimot uteblitt.

I denne sammenhengen har myndighetene også begynt å oppfordre landets offentlige institusjoner til å vedta og implementere etiske retningslinjer.

Statssekretær Wenche Lynghol i departementet med det øverste ansvaret for etikk i offentlige anskaffelser, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, understreket i 2008 at det juridiske handlingsrommet for å stille etiske krav er avklart.

- Handlingsrommet er der. Det er egentlig ingen grunn til å sitte og vente på et påbud på dette området, uttalte hun til Dagsnytt 18.

I regjeringens Soria Moria-erklæring fra 2005 heter det at offentlig sektor skal fremgå som et godt eksempel ved å etterspørre varer som er ”tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder.” Ambisjonsnivået videreføres i Soria Moria 2.

Forsvaret har imidlertid ennå ikke omsatt oppfordringene fra regjeringen og departementet til en ny innkjøpspolitikk. Fire år og en regjeringsperiode etter at regjeringen første gang formulerte sin målsetting til offentlig sektor, stiller de fortsatt ikke etiske krav til sine leverandører.

Internt etikkinitiativ motarbeidet
Senioringeniør Thrude J. Leirvik i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) forteller at hun og noen kolleger i 2005 tok initiativ til å få inn etikkrav i organisasjonens innkjøpsmaler. Kravene som for en kort stund ble tatt i bruk, inkluderte blant annet ILOs kjernekonvensjoner som omfatter sentrale menneskerettigheter i arbeidslivet. Etter å ha vært i bruk i knapt ett år, ble de imidlertid fjernet, uten forvarsel eller forklaring.

- For cirka tre år siden ble de etiske retningslinjene som vi foreslo, fjernet av den merkantile avdelingen. Jeg vet ikke hvorfor og vi har ikke noen innflytelse over selve kontraktinngåelsen, forteller hun til Norwatch.

Undersøkelser Norwatch har foretatt, viser at det er svært dårlig kommunikasjon mellom de ulike nivåene og avdelingene i FLO. En begrenset kommunikasjon, en kompleks organisasjonsstruktur og mangel på sentralt vedtak har forvansket etikkarbeidet innad i FLO.

Pilotstudie
Våren 2008 tok en håndfull personer ved investeringsavdelingen i FLO et lignende etikkinitiativ. I samarbeid med etikkrådgiveren Initiativ for Etisk Handel (IEH) igangsatte de en pilotstudie. Det ble utarbeidet et sett etiske retningslinjer som ble brukt ad hoc ved to anbud: Første gang ved anskaffelse av 8.000 stridsvester i mai 2008, andre gang ved innkjøp av oppbevaringslommer til feltradio samme år. Retningslinjene er etter det Norwatch kjenner til ikke brukt ved senere anledninger.

– Et stort organisasjonsapparat er årsaken til at vi hittil bare har stilt krav ved et fåtall av våre anskaffelser. Vi er i gang med å formidle dette til andre avdelinger, men ettersom organisasjonen er stor vil dette ta tid, sa Per Arne Johnsen ved kontraktavdelingen til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) til Norwatch tidligere i år.

Kontorsjef Johnsen medgir at uten et sentralt vedtak er det ingen garanti for at FLO faktisk vil benytte de etiske retningslinjene som er brukt i pilotstudiene.

På spørsmål om hva som hittil er blitt gjort for å innføre etiske retningslinjer, forteller Johnsen at han har sendt en e-post til andre kontorsjefer i FLO, om at investeringsavdelingen nå har satt etikkproblematikken høyere opp på dagsorden.

Selv om det norske Forsvaret ikke selv har hatt etiske retningslinjer, har de dratt nytte av at det svenske forsvarets logistikkorganisasjon, Försvarets Materielverk (FMV), innførte etiske retningslinjer i 2001. En av leverandørene (B) hadde aimplementert etiske retningslinjer som er så å si identiske med retningslinjene til FMV.

Forsvaret i Norge og Sverige bruker flere av de samme nordiske leverandørene.  Selskapene som er leverandører til svenske FMV har dermed måttet tilpasse seg organisasjonens etiske retningslinjer.

Kaster ball
Det har ikke vært lett å få frem informasjon om Forsvarets leverandørkjede.

Norwatch møtte en uttalt samarbeidsvilje fra FLO, når vi våren 2008 første gang tok kontakt for å få informasjon om organisasjonens leverandørkjede. Til tross for at FLO innledningsvis lovet full åpenhet rundt organisasjonens innkjøpspraksis, viste det seg tidvis svært vanskelig å få tilgang til informasjon. I perioder lot det til at Forsvaret og den største norske leverandøren kastet ball til hverandre om hvem som skulle gi konkret informasjon til Norwatch om avtaler, bestillinger, produksjonsland og fabrikker.

Åpenheten lot med andre ord vente på seg. Mens en av leveranørene (B) uten problemer leverte ut fabrikkslistene i Kina, ga flere titalls telefonsamtaler til FLO og den andre leverandøren (A) ikke resultat. Partene fortsatte å henvise til hverandre. Først da FLO skjønte at Norwatch ville be Forsvarsdepartementet om en forklaring på vanskelighetene med å få informasjon, valgte FLO å øke presset på leverandøren for å gi ut informasjon om produksjon og fabrikker.

Etiske retningslinjer – forsøk 3
Da Norwatch reiste til Kina for å undersøke arbeidsforholdene ved fabrikker som syr Forsvarets uniformer, stakk FLOs representant på stedet til oss en kopi av etiske retningslinjer organisasjonen nå arbeider med.

Retningslinjene er tilnærmet en kopi av de etiske retningslinjene FMV tok i bruk allerede for åtte år siden. Bakgrunnen for arbeidet er imidlertid uklar, ettersom organisasjonen ikke har fattet et vedtak om å ha etiske retningslinjer. I en e-post til Norwatch skriver avdelingsdirektør i FLO Investering, Lars Hansen, at FLO avventer føringer fra Forsvarsdepartementet.

Forsvarets representant som møtte Norwatch i Kina, er faglig rådgiver for tekstil og bekledningsvarer, og kunne ikke svare på når retningslinjene eventuelt vil tas i bruk, om det vil fattes et sentralt vedtak eller hvorvidt det finnes noen garanti for at disse ikke fases ut etter kort tid i bruk, som tidligere.

For at etiske retningslinjer skal ha en funksjon, er det viktig å ha et velfungerende kontrollapparat. Av konkurransehensyn påbyr EU Kommisjonen alle offentlige institusjoner som stiller etiske krav, å følge opp og påse at kravene etterleves i praksis.

Forsvaret har i dag verken et slikt etisk kontrollapparat eller et inspeksjonssystem på plass.


Fakta
Forsvaret gjorde innkjøp for nærmere 25 milliarder kroner i 2008. Av dette går flere hundre millioner kroner til innkjøp av klær og bekledningsvarer. Det meste av tekstiler og klær produseres i Kina og Sørøst-Asia.

Les også:
Forsvaret uten kontroll
Nytt innkjøpssystem skviser arbeiderne
Mer om forholdne ved uniformsfabrikkene i Kina

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!