Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2212

Forsvaret uten kontroll

Forsvaret vet knapt hvem som produserer deres uniformer eller hvordan arbeidsforholdene er ved fabrikkene. Hos Forsvarets underleverandører i Kina har Norwatch funnet bruk av hemmelige skyggefabrikker og brudd på kinesisk arbeidsmiljølov. Forholdene er trolig toppen av isfjellet og praksisen kan ha foregått over mange år.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Forsvaret vet knapt hvem som produserer deres uniformer eller hvordan arbeidsforholdene er ved fabrikkene. Hos Forsvarets underleverandører i Kina har Norwatch funnet bruk av hemmelige skyggefabrikker og brudd på kinesisk arbeidsmiljølov. Forholdene er trolig toppen av isfjellet og praksisen kan ha foregått over mange år.

kina_forsvaret1_330
En kinesisk syer arbeider med Forsvarets uniformer. Foto: Matias Nordahl Carlsen/Norwatch


Av Eirik Hovland Steindal
Norwatch

Saken ble omtalt i Dagsrevyen 21 i går, 7.12.09

Norwatch har vært i Kina, og sett nærmere på arbeidsforholdene i leverandørkjeden til to av Forsvarets største uniformsleverandører. Begge de nordiske leverandørene produserer uniformer og annet utstyr til Forsvaret ved fabrikker i Kina.

Som offentlig institusjon skal Forsvaret kunngjøre alle anskaffelser som ligger over en halv million kroner. Ved innkjøp av tekstiler og klær er det hovedsakelig norske og skandinaviske leverandører som konkurrerer om kontraktene. Kontraktene løper normalt over 4-5 år. Deretter er Forsvaret pliktig til å utlyse kontrakten på ny.

Tekstil- og uniformsleverandørene produserer i all hovedsak ved lokale fabrikker i Øst-Europa eller Asia. En stadig større andel produseres i Kina. De lokale fabrikkene som syr uniformene, benytter ytterligere et ledd med underleverandører som produserer stoffet, glidelåser, knapper og plastinnlegg med mer.

Kritikkverdige forhold
Til tross for at Norwatch bare har sett på offisielle fabrikker som vises frem til kunder og inspektører, fremkommer det i intervjuer med arbeidere en rekke kritikkverdige forhold ved fabrikkene som produserer for det norske Forsvaret. Det dreier seg om alt fra ulovlig overtid og arbeidstid på 11 timer til disiplinærreaksjoner i form av lønnstrekk og underbetaling.

Undersøkelsen viser dessuten at Forsvaret bare har innsyn i ”overflaten” av sin leverandørkjede. De såkalte skyggefabrikkene finnes nemlig også i produksjonen av Forsvarets uniformer og annet utstyr. Forsvaret kan dermed ikke vite om det forekommer enda mer alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven enn det som skjer i fabrikkene som offisielt syr norske flagg på forsvarsmaktens uniformer.

For bruken av skyggefabrikker er svært utbredt i Kina. En skyggefabrikk er en underkontraktør som ikke selv forholder seg til internasjonale kunder. Fabrikkene som offisielt produserer for det internasjonale markedet, setter ofte ut deler eller hele produksjonen til disse skyggefabrikkene. Hvilken fabrikk som faktisk produserer varene, forblir dermed ukjent for de vestlige oppdragsgiverne.

Ved skyggefabrikkene er arbeidsbetingelsene ofte mye verre enn ved ”fasadefabrikken” som vises frem til kunder og inspektører. Det er her i skyggefabrikkene at man kan finne de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene, ekstrem overtid, underbetaling og helsefarlige arbeidsforhold.

Også ved de offisielle ”fasadefabrikkene” finnes det store mangler. Norwatch har besøkt flere fabrikker som offisielt produserer uniformer for det norske Forsvaret i Kina. I tillegg til bedriftsbesøk og egne samtaler med arbeidere, har Norwatch gjennom en kinesisk samarbeidspartner foretatt intervjuer med arbeidere og ansatte ved to av disse offisielle fabrikkene: En konfeksjonsfabrikk som syr Forsvarets uniformer og en tekstilfabrikk som produserer stoff til uniformene.

Utstrakt bruk av skyggefabrikker
På bakgrunn av bedriftsbesøk, samtaler med fabrikkledelse og underkontraktører, samt innsyn i noen av fabrikkenes interne dokumenter, kunne Norwatch etter et besøk ved Forsvarets leverandørfabrikker i Kina, raskt konstatere at såkalte skyggefabrikker blir benyttet i produksjonen for Forsvaret.

I ett tilfelle innrømmet fabrikkssjefen selv at underkontraktører er blitt brukt i arbeidet med å sy norske uniformer. Sannsynligheten er i tillegg stor for at også andre fabrikker har benyttet seg av skyggefabrikker til å sy utstyr til det norske Forsvaret, noe den nordiske leverandøren B selv innrømmer.*)

Når bruken av skyggefabrikker er så utbredt i Kina, skyldes det både at produksjonen er billigere ved disse fabrikkene og fordi det gjør det mulig å akseptere større og flere bestillinger enn det fasadefabrikken egentlig har kapasitet til.

Problemet er at fabrikkene opererer i skyggen, og unndrar seg enhver kontroll av kvalitet og ikke minst av arbeidsforhold.

Motvillig innrømmelse
Under vårt besøk ved konfeksjonsfabrikken som benyttes av Leverandør A, fikk Norwatch høre at en stor del av kontraktene for Forsvaret skal ha blitt satt ut til underkontraktører, det vil si til skyggefabrikker.

Etter gjentatte spørsmål og unnvikende svar medgir fabrikksjefen ved fabrikken i Guangdong-provinsen i Kina, at de benytter seg av egne underkontraktører.

– Er ledelsen i det nordiske leverandørselskapet informert om at dere bruker underkontraktører?

– Ja, jeg informerer dem hver gang, sier fabrikksjefen.

Produksjonssjefen ved samme fabrikk opplyser til Norwatch at fabrikken har brukt underkontraktører senest i juli i år, cirka en måned før Norwatch kom på besøk, til sying av snøkamuflasjeuniformer for Forsvaret.

I følge fabrikksjefen er noen av fabrikkens egne underkontraktører lokalisert i samme by i Guangdong, mens resten av produksjonen foregår i diverse andre byer og provinser i Kina.

Ved fabrikken fikk Norwatch også innsyn i en av administrasjonens bøker med telefonnummer og navn på fabrikker som viste seg å produsere uniformer og tilbehør. Ved siden av enkelte fabrikknavn var det notert navnet på den norske uniformen M-02.

Vi fikk også høre at fabrikken som produserte stoffet til snøkamuflasjeuniformen skal ha satt ut hele eller deler av syingen til egne underkontraktører. Den offisielle konfeksjonsfabrikken skal med andre ord ha fått sin egen underleverandør av stoffet, til å finne en skyggefabrikk som kunne sy uniformen.

Fikk mistanke
En av Forsvarets leverandører (leverandør B)  fikk selv mistanke om at deres kinesiske fabrikk brukte underkontraktører eller skyggefabrikker til produksjon av M-04 uniformer for Forsvaret. De fikk direkte forespørsel fra fabrikksjefen om det var i orden at de brukte underkontraktører. Ordren var stor og tidsfristen kort.

Samtidig som det nordiske selskapet forsøkte å få dette klarert med Forsvaret, fikk de kontrabeskjed av fabrikkledelsen om at alt nå var i orden og at fabrikken likevel ville kunne levere i tide.

– Vi fikk da mistanke om at fabrikken hadde brukt underkontraktører, men vi vil nok aldri kunne få svar på det, sier produktsjefen i det nordiske leverandørselskapet til Norwatch.

– Dersom vi spør, vil fabrikklederen nok nekte for det, konstaterer hun.

Da Norwatch besøkte konfeksjonsfabrikken som leverandør B benytter, fortalte imidlertid en sentral kilde i fabrikkadministrasjonen til Norwatch at det ble brukt flere underkontraktører til produksjonen av M-04 uniformene, trolig lokalisert lenger nord i Kina.

70.000 uniformer sendt tilbake
Sannsynligvis har bruken av disse underkontraktørene bidratt til at det norske Forsvaret og en av deres nordiske leverandører fikk et stort problem. Etter å ha blitt først fraktet fra Kina til Norge, måtte hele 70.000 uniformer sendes tilbake til Kina for å inspiseres og repareres. Rundt 40 % av uniformene var feilprodusert. Sømmene var for dårlige. Det var blant annet for lang avstand mellom stingene. Det skyldes trolig at sømmene ble sydd med for høy hastighet, for å kunne bli fortere ferdig.

Fabrikken som var ansvarlig for å produsere M-04 uniformene avviste alt ansvar for feilproduksjonen. De nektet å ta tilbake uniformene for reparasjon. På grunn av høyere arbeidskostnader var det ikke aktuelt å reparere uniformene i Europa. Løsningen ble at en tidligere fabrikkleder ved samme fabrikk, satte opp et midlertidig reparasjonsverksted i et lager i en nedlagt el-varefabrikk.

– Finanskrisen kan være en forklaring til at uniformene ble feilprodusert, sier produktsjefen hos Leverandør B. Kapitalmangel kan ha fått fabrikkledelsen til å påskynde prosessen, slik at de raskere fikk betalt for varene.

Ettersom Forsvarets nordiske leverandør ikke har konfrontert leverandørfabrikken med bruk av skyggefabrikker, har de ingen informasjon om fabrikkene som skal være brukt. De vet følgelig ingenting om arbeidsforholdene ved disse fabrikkene.

Mer kinesiske enn kineserne
Representanter fra både Forsvaret og deres nordiske leverandør sier til Norwatch at de må være forsiktige med å konfrontere sine kinesiske samarbeidspartnere og ikke stille kritiske spørsmål om arbeidsforhold og arbeidernes rettigheter. De er redde for at kineserne skal miste ansikt.

– Kanskje de baserer sine oppfatninger på en håndbok om ”Hvordan gjøre business i Kina”, sier Geoffrey Crothall fra China Labor Bulletin.

Han mener at Forsvaret og deres skandinaviske uniformsleverandører i så fall forsøker å være mer ”kinesisk” enn kineserne er selv, og viser til at Hong Kong-baserte selskaper ikke ville ha tatt denne type hensyn.

– Man skal selvsagt være følsom for kulturelle forskjeller og vise respekt. Men om man mener noe er galt med varen eller måten den lages på, eller om man vil vite hvor den faktisk er produsert, så skal man selvsagt konfrontere fabrikkledelsen med dette, understreker Crothall.

Kommersiell konsul og leder ved Innovasjon Norges kontor i Shanghai, Ann Elin Hattrem, rynker på øyenbrynene når Norwatch forteller henne om Forsvaret og deres norske og svenske leverandørers frykt for å tråkke kineserne på tærne.

– Man må vise hvem som er sjefen, sier hun og legger til at hun uttaler seg på generelt grunnlag. Hun understreker at det er nødvendig å gi beskjed om hvordan man vil ha det og følge det tett opp.

Laber interesse for arbeidsforhold
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er ansvarlig for samtlige av Forsvarets anskaffelser. FLO ble opprettet i 2002 etter en sammenslåing av flere innkjøpsenheter og er direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Det er forsyningsavdelingen i FLO som hovedsakelig står for innkjøp av uniformer og tekstiler. Organisasjonen har ingen ansatte som arbeider spesifikt med etiske problemstillinger.

Forsyningsavdelingen besøker av og til nye fabrikker som produserer for Forsvaret, for å forsikre seg om at de får en tilfredsstillende kvalitet på sine produkter. Interessen er med andre ord rettet primært mot kvalitet på utstyret, og ikke mot etikk.

Finn Ove Gåsøy, fagansvarlig for klær og bekledningsvarer i FLO, er en av dem som foretar kvalitetsinspeksjoner i Kina. Han forteller Norwatch at de vurderer arbeidsforhold når de besøker fabrikkene, men at de ikke undersøker andre aspekter, som for eksempel arbeidernes boforhold.

– Vi gjør en helhetsvurdering av arbeidsforholdene under besøket på fabrikken, sier Gåsøy. Mitt inntrykk er at arbeidsforholdene stort sett er bra, sier han.

Det er uklart hva innholdet i en ”helhetsvurdering” er. Trolig er den basert på opplysninger fra fabrikkledelsen, ettersom de ofte er alene om å snakke engelsk på fabrikkene.

Når vi spør en av fabrikksjefenene i Kina om hva Forsvaret undersøker når de besøker fabrikken, sier han at de ser på kvaliteten på produksjon og produkter. På spørsmål om de snakker med arbeiderne, er svaret nei. Forsvaret har ikke med seg egen tolk ved fabrikkbesøkene.

Gåsøy sier at arbeiderne som produserer uniformene, har regulert arbeidstid og faste normer for avlønning.

Mye tyder på at FLO trekker vel raske konklusjoner.

Arbeiderne forteller
Gjennom en kinesisk samarbeidspartner har Norwatch fått gjennomført omfattende intervjuer med arbeidere som produserer stoffet og syr uniformer for Forsvaret. Den kinesiske organisasjonen har lang erfaring fra fabrikkinspeksjoner og kontroll av arbeidsforhold for en rekke frivillige organisasjoner og multinasjonale selskaper. Den kinesiske samarbeidspartneren foretok på vegne av Norwatch intervjuer med mellom tyve og tredve arbeidere ved to fabrikker som produserer henholdsvis tekstiler og uniformer for Forsvaret. I tillegg til disse intervjuene fikk Norwatch selv ved hjelp av egen tolk snakke med arbeidere ved fabrikkene.

Fabrikkene har stått for en betydelig del av uniformsproduksjonen til Forsvaret det siste året, og har produsert for Forsvaret over flere år.

I intervjuene kom det frem positive trekk ved begge fabrikkene,  men også en rekke kritikkverdige forhold:

Ved konfeksjonsfabrikken fortalte arbeiderne blant annet om underbetaling, ulovlig overtid og straffetiltak.
  • Arbeiderne fortalte at de har en normalarbeidstid på ni timer. Det er én time mer enn arbeidsmiljøloven tillater. I tillegg arbeider de to timer overtid mandag til lørdag, det vil si 11 timer pluss ubetalt pause på halvannen time. På søndager var arbeidstiden ni timer;
  • I løpet av de siste 21 dagene før intervjuene fant sted, fortalte arbeiderne at de bare hadde hatt en eneste dag fri. Kinesisk arbeidslovgivning sier at det skal være minimum en fridag hver sjuende dag;
  • De ansatte oppga en lønn som tyder på at fabrikken betaler betydelig mindre for overtid enn det den lovbestemte minstelønnstandarden i regionen tilsier;
  • Arbeiderne fortalte at de trekkes i lønn som disiplinærreaksjon for ulike forhold;
  • Arbeiderne fortalte også at de må betale depositum ved ansettelse, noe som er et brudd på Arbeidsdepartementets retningslinjer om hvordan kinesisk arbeidsmiljølov skal anvendes;
  • Prøvetiden ved fabrikken skal også være på hele 3-6 måneder, mens kinesisk lov slår prøvetiden fast til én måned;
I løpet av de årene leverandør A har produsert for Forsvaret ved denne fabrikken, opplyser Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) at de har vært på besøk minst tre ganger. Men når Norwatch ba FLO om adressen til fabrikken i Kina, viste det seg at de ikke hadde den. De gangene FLO har vært på bedriftsbesøk, har de blitt hentet på hotellet av fabrikkledelsen og kjørt helt frem.

Også ved tekstilfabrikken som leverandør B benytter i Kina til å produsere stoffet som brukes i norske uniformer, fortalte arbeiderne i intervjuene om kritikkverdige forhold, om enn i mindre grad:
  • Prøvetiden ved fabrikken skal være på 3 måneder, mens kinesisk lov slår prøvetiden fast til én måned;
  • De ansatte forteller at de ikke mottar kopi av arbeidskontrakten;
  • Arbeiderne forteller at de trekkes i lønn som disiplinærreaksjon for ulike forhold; Dersom tekstilene ikke ble strukket ut på riktig måte ble de trukket et visst beløp for hver meter som var i ”uorden”. Glemte de å stemple seg inn eller ut, ble det trekk i matpengene;
  • Arbeiderne i avdelingen som farget stoffet, fortalte om blant annet fallskader på grunn av glatte gulv, noe som tyder på manglende sikkerhetsforanstaltninger.

Les mer om forholdene på fabrikkene i egen artikkel her.

– Har ikke kompetanse
Forsvaret ser ut til å ikke ha kompetanse til å vurdere hvorvidt nasjonale lover og internasjonale konvensjoner overholdes. Selv ikke på de fabrikkene hvor de faktisk har innsyn og besøker jevnlig.

Senioringeniør Thrude J. Leirvik, som kontrollerer kvaliteten på klær og tekstiler for FLO, ga i samtale med Norwatch et annet bilde av FLOs fabrikkundersøkelser enn kollegaen Finn Ove Gåsøy som er fagansvarlig for klær og bekledningsvarer i FLO.

Leirvik mener at FLO mangler kompetanse på arbeidsforhold og etikk.

– Vi har ikke kompetanse på arbeidsrelaterte spørsmål, sier Leirvik.

– Vi vet ikke hva vi skal se etter, konstaterer hun.

Leirvik var i Kina samtidig med Norwatch for å undersøke kvaliteten på uniformene som der og da ble produsert og reparert ved de offisielt kjente fabrikkene.

At mye av produksjonen egentlig finner sted på andre fabrikker, innebærer at Forsvaret i virkeligheten ikke får sjekket kvaliteten på denne produksjonen.

Bak kulissene
En kinesisk ekspert på etikk og arbeidsforhold i Kina, med lang erfaring fra fabrikkinspeksjoner, påpeker overfor Norwatch at det er flere åpenbare forhold Forsvaret burde ha merket seg, og som tyder på at produksjonen skjer andre steder. Han viser blant annet til at en av konfeksjonsfabrikkene ser ut til å mangle nødvendige maskiner og utstyr for å lage flere av de produktene som de var satt til å lage for Forsvaret.

Når Norwatch besøkte konfeksjonsfabrikken som leverandør A benytter, produserte de ikke bare M-02 uniformer, men også blå bager for Forsvaret. Norwatch så at tre syere arbeidet med disse.

Men ifølge den kinesiske eksperten vil det sannsynligvis ta alt for lang tid å sy bager med den typen symaskin som finnes på fabrikken. Produksjonen som foregikk kan dermed ha vært iscenesatt for å vise Forsvaret at produksjonen var i gang der de forventet å se den.

Til Norwatch sier produksjonssjefen ved fabrikken at capser og bager ikke var fabrikkens ”sterke side”. Norwatch fikk i løpet av fabrikkbesøket se flere interne dokumenter. Et av disse inneholdt en lang liste over andre fabrikker, hvor mange viste seg å være produsenter av capser og bager. Det er om ikke et bevis, så i hvert fall en indikasjon på at fabrikken ”shopper” litt rundt når de får et oppdrag fra Forsvaret om produksjon av disse varetypene.

FLO på sin side forsikrer at de sjekker fabrikkenes mulighet til å produsere det Forsvaret har behov for:

– Vi vurderer en fabrikks produksjonskapasitet opp mot egne ordrer, for å forsikre oss om at den så godt som mulig klarer å følge opp oppdraget, sier Finn Ove Gåsøy i FLO, fagansvarlig for klær og bekledning.

Men spørsmålet er om dette er godt nok.


Svar
Norwatch har flere uker før denne artikkelen ble publisert bedt Forsvaret ved Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og de to store nordiske leverandørene av uniformer og annet utstyr om å kommentere de forholdene som har kommet frem i leverandørkjeden bak Forsvarets uniformer.

Forsvarets logistikkorganisasjon har i etterkant oversendt Norwatch sine svar som er gjengitt i artikkelen "Forsvaret innrømmer lav etikk-kompetanse".

*) Norwatch har i hvertfall foreløpig valgt å ikke angi de nordiske leverandørene ved navn. De to selskapene med kontrakter med det norske Forsvaret kalles derfor bare leverandør A og leverandør B.



Om skyggefabrikker

Bruken av skyggefabrikker er svært utbredt i Kina.

En skyggefabrikk er en underkontraktør som normalt selv ikke forholder seg til internasjonale kunder. Ved skyggefabrikkene er ofte arbeidsbetingelsene generelt langt verre enn ved ”fasadefabrikken” som vises frem til kunder og inspektører. Fabrikkene som offisielt vinner anbudene og produserer for det internasjonale markedet, setter ofte ut deler eller hele produksjonen til andre fabrikker. Det er dermed vanskelig å vite hvem som faktisk produserer varene.

– Selvfølgelig ser fabrikkene gode ut på overflaten, sier Geoffrey Crothall fra den Hong Kong-baserte menneskrettighetsorganisasjonen China Labor Bulletin. Fabrikkene vil ikke vise deg sine ”sweatshops”, men de eksisterer likevel, understreker han i samtale med Norwatch.

– Det finnes et velutviklet system med femstjernes fabrikker hvor fabrikklokalet er finpusset og arbeiderne har mer eller mindre normal arbeidstid, sier Crothall. Og så har man ”skyggefabrikkene” (eng.: shadow factories), hvor arbeidere må jobbe mye overtid, under dårlige og ofte veldig farlige forhold, for å dekke opp det femstjernes fabrikker ikke produserer.



Les også:

30.04.10 Forsvaret: Villig til å betale mer for etikk
11.12.09 Forsvaret innrømmer lav etikk-kompetanse
08.12.09 Forsvaret må skjerpe innkjøpsrutinene
08.12.09 Forsvaret uten etiske retningslinjer

08.12.09 Nytt innkjøpssystem skviser arbeiderne
08.12.09 Mer om forholdne ved uniformsfabrikkene i Kina


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -