Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Frykter avfall-tsunami

600 meter ovenfor landsbyen São Paulo Dos Pinheiros, planlegger Yara å bygge en 56 meter høy demning. Nærmeste nabo Yolanda Schülter Back frykter at en flodbølge vil velte inn over huset hennes.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
600 meter ovenfor landsbyen São Paulo Dos Pinheiros, planlegger Yara å bygge en 56 meter høy demning. Nærmeste nabo Yolanda Schülter Back frykter at en flodbølge vil velte inn over huset hennes.

brasil_yara_yolanda_back_520-330
Av Erik Hagen
Norwatch

Yolanda Schülter Back er født og oppvokst i den lille brasilianske landsbyen São Paulo Dos Pinheiros. Den stille bosetningen består av tjue hus, en nyrenovert kirke, en barneskole og et veikryss. Det er knapt gjennomgangstrafikk, bortsett fra en og annen lastebil med grønnsaker eller tømmer på vei til delstatshovedstaden.

Landsbyens sentrum er en bru som krysser elven Rio Braço do Norte.

Bare 600 meter oppstrøms fra den vesle landsbyen planlegger gjødselselskapene Yara og Bunge å anlegge en demning gjennom joint-venture-selskapet IFC. Demningen skal blokkere elveløpet til en av sideelvene, og demme opp alt avfallet fra fosfatutvinningen.

Konstruksjonen er en del av fosfatproduksjonen som de to selskapene planlegger å anlegge sammen, lenger oppe i vassdraget.
{flv img="http://www.norwatch.no/images/stories/NW_fotografier/AmerikaLatina/Brasil/brasil_yara_nabolandsby_350.jpg"}brazil1{/flv}

Les mer om fosfatplanene her.

Får ikke sove
Yolanda frykter at erosjonen i området vil få demningen til å briste. Mulig demning-kollaps var et av punktene som en føderal dommer trakk fram idet prosjektets miljøtillatelse ble trukket.

Under flommen i 2008 gikk elven langt over sine bredder. Det frådende vannet steg mange meter, helt opp til Yolandas hus, der det rev med seg grønnsakshagen og deler av grunnmuren. I den samme flommen kollapset åssider, bruer og veier i hele delstaten. Da Norwatch var på besøk i området i oktober, var gjenoppbyggingsarbeidet endelig ferdig. Flommen hadde satt sine spor overalt i regionen.

– Bare vi som bor her kjenner styrken i elven, sier hun til Norwatch.

Etter at IFC fikk innvilget miljøtillatelse, sier Yolanda at hun ikke lenger får sove om nettene.

– Det er som om å ha et rep rundt halsen. Hvis de legger demningen her, vil vi alltid bekymre oss. Det er veldig vanskelig. Det er noen som sier at vi kanskje burde selge, og flytte. Men det ville ikke blitt som vi har det her. Det er så fredelig her, sier Yolanda.

De berørte familiene skal ikke ha fått noe kompensasjon, og har ikke noe valg enn å bli.

– Det er mange som tror at prosjektet blir bra for oss. De fleste av oss her er likevel i mot, men de er redde for å si fra om det, forteller hun.

Hun nevnte ikke at den fredelige veien foran hjemmet hennes vil bli en åre for tungtrafikk. 86 lastebiler vil 2 ganger om dagen kjøre rett forbi huset hennes, fra seks om morgenen til ti om kvelden, fulle av gjødsel og råstoffer.   

Bekymret næringsliv
Også lenger nedstrøms er folk bekymret for prosjektet. Vassdraget Braço do Norte, som renner forbi stua hennes, slynger seg gjennom flere kommuner på vei mot Atlanterhavet. En av kommunene har elva som viktigste vannkilde.

– Det er mulig at fosfatgruven kan bli et stort problem for oss. Det kan påvirke vannet i elven som allerede ikke er så bra. Hele regionen benytter seg av denne elven, både tettstedene, jordbruket og industrien, sier Elton Heidemann, i Braço do Norte, en av kommunene lenger nede i elveløpet.

– Gruven er der hvor elven vår har sitt utspring. Så hvis det skjer en ulykke, vil det kunne skade hele regionen, sier Heidemann, som er nestleder i den lokale næringslivsforeningen Associação Empresarial de Braço do Norte.

Ordfører positiv
Ordføreren i Anitápolis, kommunen der anlegget vil ligge, Saulo Weiss, ønsker prosjektet velkommen. Han sier den store kommunen er tynt befolket, og at de trenger inntektene som prosjektet gir.

Ifølge IFCs hjemmesider, vil kommunen få 1,65 millioner reales – 5,4 millioner norske kroner – i årlige skatteinntekter fra prosjektet.  

– Prosjektet er først og fremst viktig for å skape jobber og inntekter til kommunen vår.
Det er gjennomstudert. Det de skal produsere er viktig for den nasjonale økonomien, sier Weiss til Norwatch.

– I dag er dette et spørsmål om den globale matvarekrisen. Og dette er et essensielt produkt for å bøte på krisen. Vi skjønner at dette mineralet er å finne på få steder, og vår befolkning har ventet i 30 år på å starte med denne industrien.

– Vi har lagt merke til at miljømyndighetene er veldig strenge når de gir tillatelser til prosjekter. Vi oppfatter også at selskapet og myndighetene ikke minimaliserer risikoen, og er opptatt av det ikke skal skje noe, sier han til Norwatch.

Ingen grunn til frykt
Yara sier naboene ikke skal ha grunn til å frykte en demning-kollaps.

– Nei, ut fra de detaljerte forstudiene som er foretatt, skal det ikke være grunn til det. Dammen vil tilfredsstille strenge sikkerhetskrav satt av myndighetene, og den har vært gjenstand for en omfattende forstudie, der anerkjente faglige eksperter i Brasil har deltatt. En internasjonal uavhengig tredjepart har dessuten foretatt en revisjon av prosjektet, og skal inspisere det ferdige anlegget, sier Yaras informasjonsdirektør Skredderberget til Norwatch.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!