Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Truet natur kan vike for Yara

Vernet regnskog og truede plante- og dyrearter må vike hvis Yara får gjennomslag for planene om å utvinne fosfat i Brasil.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Vernet regnskog og truede plante- og dyrearter må vike hvis Yara får gjennomslag for planene om å utvinne fosfat i Brasil.


brasil_yara-regnskog_panorama_520-330
Av Erik Hagen
Norwatch

Miljøorganisasjoner og lokalbefolkning som Norwatch har snakket med, er bekymret for to forhold ved Yaras planer for fosfatproduksjon i et skogsområde ved Anitápolis i Sør-Brasil.

{flv img="http://www.norwatch.no/images/stories/NW_fotografier/AmerikaLatina/Brasil/brasil_yara-regnskog_520-330.jpg"}brazil2{/flv}

For det første betyr det at vernete regnskogsområder må rives opp eller legges under steinmasser og vann. Noen av områdene består av verneverdig regnskog, andre områder av skog som er i ferd med å returnere til opprinnelig tilstand.

Selv om de største delene av prosjektområdet allerede er jevnet med jorden av Yaras forgjengere og av småbrukere, vil likevel 82 hektar vernet skog måtte fjernes gjennom prosjektet. Et par hundre hektar skog som er i ferd med å returnere til opprinnelig tilstand vil også fjernes.  

For det andre kommer prosjektet til å demme opp elven Rio dos Pinheiros, som leder ut i det større vassdraget Braço do Norte. Miljøorganisasjoner, beboere og kommuner lenger ned i elveløpet er bekymret for om utslipp eller ulykker kan skade deres viktigste vannkilde. Demningens nærmeste naboer bor bare 600 meter nedstrøms. Se egen sak.

Grundig miljøanalyse
Yara forklarer i et brev til sine eiere i det norske Nærings- og handelsdepartementet 14. juli i år at de har benyttet seg av 20 uavhengige eksperter i kartleggingen av miljøeffektene av prosjektet. Ekspertene har ”brukt mer enn 20.000 timer på å skrive 18 bøker med mer enn 2500 sider om denne saken”. Det var slik prosjektet fikk sin miljøtillatelse, skriver Yara til NHD.  

Hele IFCs område er på 1760 hektar. Av dette utgjør selve prosjektet 360 hekta

brasil_regnskogskart_350
Den atlantiske regnskogen strakk seg tidligere over hele kyst-Brasil (i gult). I dag er det bare små fragmenter igjen (i grønt). Foto: Erik Hagen

r, ifølge selskapet. De har altså kjøpt opp 1400 hektar skog som de skal bevare for framtiden. Denne ordningen, som i Brasil går under betegnelsen ”kompensasjon”, er vanlig i slike megaprosjekter i landet. Ved å kjøpe opp verneverdige skogtomter på ett sted, kompenserer man for ødeleggelsen av uerstattelig skog på et annet.

Truet regnskog
– Det er bare 7 prosent av den opprinnelige atlantiske regnskogen igjen, sier professor i botanikk Daniel B. Falkenberg ved det føderale universitetet i Santa Catarina-delstatens hovedstad Florianópolis.

Han forklarer at det er større gjenværende skogsområder i Santa Catarina enn i de andre delstatene langs kysten. Tidligere strakk skogen seg over hele kysten av Brasil, og opp i fjellene og slettelandskapene i innlandet. 

– Men nedhuggingen pågår nå her fortere enn på andre steder. Nå er det bare små fragmenter igjen, sier han.

Når han får se listen over arter som finnes på tomten, bekrefter han at de alle er utrydningstruet ifølge brasilianske myndigheter.

– De skal legge demningen i et av de viktigste områdene, midt i mellom to parker, sier Falkenberg.

Ifølge selskapets egen miljøstudie, er det flere truete dyre- og plantearter på eiendommen.

brasil_yara_tigerkatt_350
Denne utrydningstruede tigerkatten var på besøk inne på Yaras eiendom i Sør-Brasil.

Det skal blant annet finnes fire truete tresorter. Miljøanalysen har også avdekket at flere utrydningstruete villkattedyr bruker området, slik som tigerkatt, ozelot og puma. Fotografiet av tigerkatten (Leopardus tigrinus) til høyre ble tatt inne på eiendommen, som en del av miljøstudien.

Analysen viste også at tomten benyttes av den utrydningstruete papegøyen vinamason, og at det i 2005 ble oppdaget en fram til da ukjent froskeart, Cycloramphus sp (aff. Bolitoglossus). Bildet av frosken nedenfor er tatt inne på selskapets område.

Men prosjektet innebærer likevel ”overhode ingen fare for utryddelse av plante- eller dyrearter i regionen”, ifølge IFCs brasilianske hjemmesider.

”En milepæl”, skrev Yara til sine eiere i Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) om tillatelsen de hadde fått.

Kritisk
Organisasjonen Montanha Viva kaller prosjektplanene en ”økologisk katastrofe”.

brasil_yara_frosk_350– Hele konseptet om gruvedrift er i strid med bærekraftighet, sier Zeller, som er kritisk til at selskaper som Yara og Bunge omtaler sine forretninger som bærekraftige.

– Hva vil skje om 30 år når aktivitetene er ferdige? Tror man at regnskogen og de truede artene plutselig vil komme tilbake?

I sommer sendte Zeller et brev til den norske regnskogsministeren Erik Solheim med bekymringer om prosjektet. Brevet ble videresendt til Utenriksdepartementet og til NHD.

Men ut fra den offentlige korrespondansen som Norwatch har fått innsyn i, er det tydelig at NHD, som hovedeier i selskapet, ikke har forsøkt å etterprøve om bekymringene er korrekte eller ikke.

”Har du noen faktaopplysninger og/eller kommentarer som du kan sende meg om dette prosjektet? Det kan være greit for oss å ha litt informasjon i beredskap dersom det kommer ytterligere uttalelser eller oppslag i media om dette”, skriver NHDs eierskapsavdeling til Yara, i en korrespondanse som Norwatch har fått innsyn i.

Det er ingen ytterligere tegn i postjournalene til at NHD har sjekket om det er hold i bekymringene som ble oversendt fra organisasjonen i Brasil. Brevet til Solheim ble til slutt besvart av den norske ambassaden i Brasil.

”Uten å kjenne detaljene bak prosjektet som Yara og Bunge prøver å etablere i Santa Catarina, forutsetter ambassaden at dette er et prosjekt som krever miljølisens eller andre typer tillatelse. Derfor er det brasilianske myndigheter som må beslutte om prosjektet faller innenfor eksisterende regelverk eller ikke”, svarer ambassaden.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -