Nytt våpen i klimakampen

Jeg er helårssyklist, og i år har jeg fått meg et nytt våpen i min daglige kamp mot bilistene. En liten, men ganske dyr lykt med kraftig lysstråle som er festet øverst på hjelmen får meg til å se rimelig fjern ut i dagslys. Men i mørket er saken ganske annerledes, da er jeg konge. Jeg blir jeg sett av mine medtrafikanter på fire hjul. På vei gjennom rundkjøringen på Bryn i Oslo styrer jeg lysstrålen rett i fleisen på hissige bilister som har lyst til å komme seg inn rundkjøringen raskt, rett foran en stakkars syklist. De stopper! Kommer det en bil inn i sykkelfeltet på Østensjøveien, som jeg trodde tilhørte syklistene, lyser jeg dem i fjeset via sidespeilet eller bakspeilet. Det virker. De flytter seg, motvillig riktignok, ut av sykkelfeltet. Så vidt jeg vet er dette det eneste tiltaket som får dem til å flytte seg – det fins jo ingen straff for å kjøre eller parkere i et slikt felt.
 
Dette er så virkningsfullt at jeg nå vurderer å begynne å lyse inn i mørke biler i små bakgater hvor jeg tror det sitter folk med skumle planer. På denne måten kan det bli mindre kriminalitet, tror jeg, siden de som sitter slik sikkert planlegger lyssky aktiviteter. I det hele tatt er det mange som trenger et kraftig lys rettet mot seg, mest av alt hissige og uoppmerksomme bilister.
Om vinteren er det langt mellom syklistene, og da er det vanskeligere å bli tatt hensyn til. Noen bilister mener selvsagt at sykkel bør være forbudt i vinterhalvåret. Men når jeg sykler med mine pigger og mitt kraftige lys, føler jeg meg nokså trygg, i mørket og på glatte veier. Joda, risikoen er større, men det gjelder da også for bilene, og sågar for fotgjengere. Skal alle da holde seg hjemme? Bilistene bør selvsagt det, men ikke syklistene. Med kraftig lykt er syklingen dessuten enda morsommere i vintermørket enn om sommeren. Kanskje myndighetene, som et ledd i arbeidet for å få ned klimautslippene i landet, kan være med å sponse slike lykter, så blir vi flere som tør å sykle også om vinteren?