Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

ABC om forbruk

Her får du blant annet svar på hvilke deler av det norske forbruket som bør reduseres og hvordan vi kan gjøre det.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Her får du blant annet svar på hvilke deler av det norske forbruket som bør reduseres og hvordan vi kan gjøre det.


Hvorfor er forbruket vårt et problem?
Forbruk av varer og tjenester krever energi, arealer og materialer. Forbruk fører også til forurensing og klimagassutslipp. Den globale oppvarmingen og den raske utryddelsen av dyre- og plantearter viser at vårt materielle forbruk er for høyt.

Vi som bor i den rikeste femtedelen av verden står for 80 prosent av forbruket. I følge FNs Global Environmental Outlook 2000 må ressursforbruket i industrialiserte land ned til en tiendedel av dagens for å frigjøre ressurser til utviklingslandenes behov.

Hvor mye vokser forbruket i Norge?

Forbruket har vokst i takt med kjøpekraften. På tjue år har vårt private forbruk vokst med cirka 70 prosent. Forbruket av klær har nær doblet seg. Forbruket av møbler er mer enn tredoblet.

Vi reiser nesten tre ganger så langt med fly. Reiselengden med bil har også økt kraftig.

Økt forbruk fører til økt avfall. Avfallsmengden pr innbygger har vokst med 83 prosent siden 1992. Se faktaark om forbruk.

Les vår rapport om økologiske konsekvenser av norsk forbruk.

Hva slags forbruk skader miljøet?
De fem B’ene peker seg særlig ut. Bil, Bolig (hus og hytte), Boeing (flyreiser), Biff (kjøtt) og Bomull.

Ta ”Bolig” som eksempel. Jo flere kvadratmeter hver enkelt av oss har av hytte og hus, desto mer forbruker vi av arealer, materialer og energi. Denne B’en har i likhet med de andre vokst kraftig de siste tiårene.

Forbruk av tjenester fører stort sett til mindre miljøskader enn vareforbruket. Grunnen er at tjenester krever mer arbeidskraft enn naturressurser. Det offentlige forbruket er mindre miljøskadelig enn det private, fordi det i stor grad består av tjenester.

Transporttjenester, særlig flyreiser, er et unntak fra regelen om at tjenester er mindre miljøskadelige enn varer.

globaloppvarming.jpgHva er økologisk fotavtrykk?
Det økologiske fotavtrykket viser hvor mye av jordas areal som går med til å produsere varene vi forbruker, og til å absorbere den forurensingen vi skaper.

Vi nordmenn har et fotavtrykk på 6,9 hektar per person (1 hektar = 10 mål = 10 000 kvadratmeter). Gjennomsnittlig fotavtrykk i verden er 2,7 hektar per person. Jorda har ikke kapasitet til mer enn 2,1 hektar per person.

Overforbruket gjør det umulig å bevare en god miljøtilstand på jorda. Skulle alle i verden ha et like stort fotavtrykk som oss nordmenn, måtte vi hatt mer enn tre planeter for å unngå overbelasting.

Løser teknologien problemet?
En mer energieffektiv teknologi er ikke alene nok til å gjøre forbruket vårt bærekraftig. (Med bærekraftig mener vi et forbruk som tilfredstiller dagens behov uten å ødelegge våre etterkommeres mulighet til å tilfredstille sine behov). I hvert fall ikke hvis forbruket skal fortsette å vokse.

I løpet av forrige århundre ble nordmenns forbruk per hode åttedoblet. Hvis veksten gjentas i dette århundret (ingen lands regjeringer tenker seg et tak for veksten), og hele verdens befolkning i år 2100 skal unnes det samme forbruksnivå som nordmenn, vil forbruket være omkring hundre ganger større enn nå.

Det betyr at ressursene må utnyttes hundre ganger mer effektivt, om ikke belastningene på kloden skal øke. Erfaringen til nå viser at det er svært lite sannsynlig.

Hva må til av politiske endringer?
Tre faktorer avgjør hvor mye forbruket vårt belaster planeten vår:
  1. Hvor mye vi forbruker (volumet).
  2. Hva slags type varer og tjenester vi forbruker (forbruksmønsteret).
  3. Hva slags teknologi vi bruker.
Politikerne må påvirke eller styre alle tre. Til nå har de valgt den minste motstands vei, de har konsentrert seg om en mer energieffektiv teknologi. Fortsatt prioriterer våre folkevalgte å legge til rette for økonomisk vekst. Det betyr også en høy forbruksvekst.

istock_gronneskatter.jpg

Ingen norsk regjering har hittil lagt fram en plan for å vri forbruket over til mindre miljøskadelige varer og tjenester. Noen spredte avgifter, i første rekke på biler og energivarer, og noen subsidier, særlig til kollektivtrafikk, bidrar i riktig retning. Men det finnes også mange subsidier, skatter og reguleringer som har motsatt effekt.

tidsklemme2.jpgHva kan organisasjonene i arbeidslivet gjøre?
Til nå har økt produktivitet i økonomien for det meste blitt tatt ut i økt kjøpekraft og materiell levestandard. Men lykkenivået har ikke beveget seg oppover i takt med velstanden.

LO, YS og andre organisasjoner bør derfor kreve at økt produktivitet i sin helhet tas ut på andre måter enn lønnsøkning, for eksempel i kortere arbeidstid, mer ferie, eller bedre ordninger for permisjon og etterutdanning.

Hva du kan gjøre?
Å dreie samfunnskursen er en oppgave for politikerne. Men vi enkeltmennesker kan gjøre jobben enklere for dem. Se gjerne kritisk gjennom ditt eget forbruk av de fem B’ene.

Kanskje bruke en større del av kjøpekraften din på kurs og utdanning, bøker og kunst, kino og restauranter, teater og opera, sykkel, ski og skøyter, barnepass og rengjøring, massasje og spa, håndverkere til energisparetiltak i boligen, hjelp til verdens fattige – og til medlemskap i ideelle organisasjoner.

Organisasjoner som Framtiden i våre hender trenger større ressurser om vi skal kunne hamle opp med krefter som arbeider for forbruksvekst. Derfor trenger vi flere medlemmer.

Det kan også være miljøfornuftig å handle mindre spontant. Slite ut klær før de kastes. Bruke penger på å kjøpe kvalitet. Kjøpe brukt. Handle i butikker som selger rettferdige varer. Se etter økologiske produkter. Feriere i nærområder. Bruke tog til utlandet. Eller gjøre ferier som medfører flyreiser færre og lengre. Se flere praktiske miljøtips her.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler