Syr klær for lommerusk

Selskapene krever at nasjonal minstelønnstandard skal være gjeldende i sine leverandørkjeder.

Minstelønnen i mange land er lavere enn FNs fattigdomsgrense på $ 2 om dagen. Kleskjeder kan ikke fortsette å undergrave arbeidernes viktigste veier til et verdig liv: retten til å organisere seg i fagforeninger og en lønn de kan leve av, en levelønn.

Hele rapporten: pdf  Syr klær for lommerusk - – hvorfor levelønn må erstatte minstelønn i klesproduksjonen 361.12 Kb

Levelønn lite utbredt
Vår gjennomgang av 25 skandinaviske klesselskaper, blant dem Hennes & Mauritz, Voice, KappAhl, Gina Tricot og Lindex viser at svært få selskaper i bransjen har tatt innover seg at en minstelønn i de fleste produksjonsland ikke er nok for å kunne leve et verdig liv. Noen av dem krever kun at leverandørene skal betale arbeiderne en minstelønn.

De fleste land i verden operer i dag med lovbestemt minstelønn. I en femtedel av disse landene er minstelønnen under $ 2 om dagen, det vil si langt under levelønn, den sum som trengs for å dekke en arbeiders og hans/hennes families grunnleggende behov, og sette av noe til sparing, som blant annet skal kunne dekke uforutsette utgifter.

I tekstilsektoren anslår man at lønnskostnadene i produksjonen utgjør mellom 0,5-3 % av samlede kostnader. Ettersom lønnen utgjør en minimal andel av kostnadene vil en betydelig økning av disse normalt gi et lite utslag på de samlede kostnadene og prisen til forbrukerne. Til tross for dette presses vareprisene hardt og arbeidernes lønn blir deretter.

Avant-garden viser vei
Mens de fleste selskaper vegrer seg mot å anerkjenne levelønn og ta ansvar for implementering, prøver noen få bedrifter å forsere hindringene. Det norske fritidstøyselskapet Stormberg og den svenske klesprodusenten Dem Collective har begge satt levelønn som et krav i sine etiske retningslinjer, og enda viktigere, helt eller delvis innført levelønn hos sine leverandører.

De to selskapene viser gjennom engasjement, åpen dialog og tett oppfølging, at det er fullt mulig å øke lønningene i leverandørkjeden – tilstrekkelig til at arbeiderne og deres familier kan dekke grunnleggende behov og leve et verdig liv.

Etikkinitiativ uten levelønn
I kontrast til sin britiske søsterorganisasjon, og andre flerpartsinitiativ, har norske Initiativ for etisk handel (IEH) inntil nylig ikke nevnt levelønn med et ord. IEHs retningslinjer spesifiserer at lønnen minst skal være i tråd med nasjonale minstelønnsbestemmelser og ”alltid tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov”. Problemet med formuleringen er at minstelønnen ofte er langt under det nødvendige for å kunne dekke grunnleggende behov.

Organisasjons- og forhandlingsrett viktig
Fagorganisering og kollektive forhandlinger er viktig for å oppnå levelønn. Andelen fagorganiserte i mange lavkostland er fortsatt svært lav og forhandlingsmuligheten tilsvarende svak.

Det må følgelig være en prioritet for klesselskaper å tilrettelegge for organisering og forhandling. Dette kan for eksempel gjøres ved at leverandøren signerer en ”organisasjonsrettsgaranti” og andre eksplisitte tilleggsavtaler. Viktig er det også at klesselskapet prioriterer fabrikker hvor organisering er mulig og oppretter langsiktige relasjoner med disse.

Ansvarliggjøring av sentrale aktører
Klesselskapene spiller en svært sentral rolle i arbeidet for en levelønn. De må vedta etiske retningslinjer der kravet om en levelønn framgår klart og tydelig. Samtidig må de foreta endringer i sin innkjøpsstrategi slik at den står i samsvar med kravet – blant annet ved å betale en pris for varene som muliggjør en høyere lønn for arbeiderne. Selskapene må også sette i verk tiltak som sikrer at de økte prisene omsettes i høyere lønninger.

Norsk og internasjonal fagbevegelse bør på sin side gå inn for et enda tettere samarbeid med fagforeninger i lavkostland. Dette vil kunne bidra til erkjennelse, synlighet og større gjennomslagskraft hos sistnevnte. Dessuten er norske fagforeningers støtte til enkeltinitiativ som arbeider for levelønn svært viktig. Det kan dreie seg om kampanjer eller aksjoner hvor ”nok lønn” står øverst på agendaen.

Flerpartsinitiativene, herunder Initiativ for etisk handel, bør vedta levelønn i sine etiske retningslinjer og forplikte sine medlemmer til implementering innen en bestemt tidsfrist. De kan også bistå sine medlemmer i å utarbeide en ”lønnsstige” som inkluderer et levelønnsestimat for arbeidere i ulike sektorer, regioner og land.

Sist men ikke bør norske myndigheter bidra til at levelønn blir satt på den politiske dagsorden. Myndighetene bør sammen med andre land ta rollen som levelønnsambassadører og støtte ILOs fokus på lave lønninger og en utilstrekkelig minstelønn. En redegjørelse for hvilke konkrete skritt man vil ta for å fremme en levelønn for arbeidere i lavkostland bør bli en sentral del av Regjeringens strategi for anstendig arbeid.

Norske myndigheter kan dessuten foreslå at konvensjon nr. 131 blir tatt opp som en ny kjernekonvensjon og arbeide politisk for at det skal skje. En naturlig oppfølging vil være å utvide den definisjonen som i dag foreligger, slik at den tilsvarer en levelønn.

Hele rapporten: pdf  Syr klær for lommerusk - – hvorfor levelønn må erstatte minstelønn i klesproduksjonen 361.12 Kb

Rapporten er også lansert i Sverige og har satt Hennes og Mauritz under skarp kritikk. Oppslagene gjenfinnes i bla. Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet, Borås Tidning , Aftonbladet og Rapport   (SVT).