Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Lite grønt statsbudsjett

Regjeringen har det ikke travelt med å løse klimakrisen. Det viser Framtiden i våre henders gjennomgang av regjeringens statsbudsjett for 2010.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Regjeringen har det ikke travelt med å løse klimakrisen. Det viser Framtiden i våre henders gjennomgang av regjeringens statsbudsjett for 2010.
  • Fortsatt kraftig vekst i det private forbruket.
  • Oljedepartementet ignorerer hovedårsaken til klimakrisen
  • Jernbanen får 1,3 mrd mer, mens vei får det dobbelte.
  • Det innføres CO2-avgift på fossilgass til oppvarming fra 1.april - en forsiktig start.
  • Finansdepartementet fortsetter å legge om bilavgiftene i små og ikke hyppige skritt
  • Det settes av noe penger til klimatilpasning i fattige land, men langt mindre enn behovet.
  • Grunnfondet for fornybar energi, som gir inntekter til Enova, økes med 5 mrd, men husholdningene får ikke mer til energisparing
Fortsatt lønnsvekst kombinert med lave renter vil gi solid forbruksvekst
Veksten i husholdningenes forbruk er spådd til 4 % i 2010. Det betyr at en lønnsmottaker med bruttolønn på ca. 375.000 kr vil sitte igjen med over 11.000 kroner ekstra å rutte med neste år. Hvis pengene brukes på en reise  til New York for to personer, vil det medføre like store CO2-utslipp som en gjennomsnittlig norsk bil slipper ut på et helt år, og en klimaeffekt som er dobbelt så stor.

Oljedepartementet vil ha opp mer olje og gass fra norsk sokkel
Olje- og energidepartementet skriver i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet at ”Et høyt aktivitetsnivå og fokus på økt utvinning på eksisterende felt er svært viktig for å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel. I dag er 54 prosent av oljeressursene på norsk sokkel produsert mens kun 22 prosent av gassressursene er produsert.”

Oljedepartementet må snart innse at deres tid nærmer seg slutten. Det bør ikke bli så veldig mange prosent til som utvinnes før man slukker lyset og låser døra der i gården.

Den norske regjeringens klimamål sier at verden må unngå en temperaturstigning på mer enn 2 grader, som innebærer at klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren må stabiliseres på under 450 ppm. Det internasjonale energibyrået (IEA) sin siste rapport sier at dette betyr at verdes samlede produksjon av fossil energi må synke allerede fra 2020. Da må rike Norge gå foran og kutte i vår produksjon mye før. Den logiske starten er å slutte å lete etter mer olje og gass i Norge.

Jernbanen får 10,2 mrd kroner. Det er en økning på 1,3 mrd, altså 15 %.
Det er nesten så mye som regjeringen lovet i Nasjonal Transportplan (NTP) som snitt for årene 2010-13.

Regjeringen sier de manglende investeringene skyldes at man ikke er kommet skikkelig i gang med det nye dobbeltsporet Oslo-Ski. Problemet er at regjeringen signaliserer at investeringenekonjunkturene vil være avhengige av de økonomiske konjunkturene, ikke av behovet for et mer miljøvennlig transportsystem.

Det betyr at det kanskje blir enda mindre penger til jernbanen når effektene av finanskrisen ventelig gir seg fra 2011 og utover, og at jernbanekløftene fra NTP kan ryke om ikke politikken endres.

CO2-avgiften på gass til oppvarming, som først ble forsøkt innført i 2007, kommer endelig på plass.
Regjeringen har nå gjort hjemmeleksa si, og laget et avgiftssystem som EU ikke oppfatter som ulovlig konkurransevridende, og derfor kan godta. Det betyr at de som fyrer med fossilt brensel, enten det er gass eller olje, fra 1.april må betale samme pris pr tonn CO2 de slipper ut.

Dette er en viktig start i arbeidet med å hindre at klimaskadelig fossilgass blir utbredt. Men den nyinnførte energiavgiften, som måtte på plass som et minimumskrav fra EU, har regjeringen dessverre valgt å sette mye lavere enn grunnavgiften på fyringsolje. Det betyr at det fortsatt vil være altfor billig å fyre med fossil gass sammenlignet med fossil olje.

Vi frykter at mange som i dag fyrer med olje vil ta en klimamessig omvei om fossil gass istedenfor å gå rett dit alle må, nemlig til fornybar energi.

Det innføres heller ingen CO2-avgift på fossil gass som drivstoff i transportsektoren, noe som ville vært naturlig og rettferdig. Jordbruket, drivhusnæringen og prosessindustrien slipper, som de pleier, også å betale denne avgiften.

Billigere lavutslippsbiler, dyrere CO2-verstinger
Regjeringen gir økt rabatt på engangsavgiften for biler med CO2-utslipp under 120 gram pr kilometer, avgiftsøkning for dem med utslipp over 120 gram. Likeledes senkes avgiften for biler med motoreffekt 90 kW og lavere, mens biler med over 90 kW motoreffekt får økt avgift. Alt i alt betyr dette en ytterligere vridning av bilavgiftene i miljøvennlig retning. Vi undres imidlertid hvorfor det må skje i så mange små omganger, og ta så fryktelig lang tid. Vi er redd at regjeringen ikke vil klare Klimaforlikets mål om at nye biler fra 2012 skal slippe ut under 120 gram.

Kun spredte midler til klimatilpasning i fattige land
Det mest overordnede for de fattige landene på klimatoppmøtet i København er at de rike landene setter av penger til klimatilpasning. I statsbudsjettet for 2010 er det bare satt av spredte midler til klimatilpasning og langt unna den størrelsesorden som er nødvendig for å innfri vår moralske forpliktelse, slik som Banki Ban Ki-Moon nylig formulerte det.

Grunnfondet for fornybar energi økes med 5 mrd, til 25 mrd kr - men folk flest skal ikke med
Dette er en oppfølging av regjeringens klimamelding fra 2007, der man varslet at fondet skulle økes inntil 30 mrd innen 2012, slik at det kan spares mer energi i næringsliv og det offentlige, og produseres mer fornybar energi.

Bevilgningen til strømsparing i husholdningene ligger imidlertid på stedet hvil på 40 millioner kroner, enda 1000 husholdninger står i kø for å få støtte til energisparing, bioenergi, varmepumper og solvarmeanlegg.

Framtiden i våre hender etterlyser samtidig en økning av påslaget i nettleien, som i årevis har ligget på stedet hvil på ca 1 øre/kWh (ca 170 kr/år for en gjennomsnittshusholdning). Vi har de siste årene bedt om at påslaget burde heves til 3 øre/kWh, noe som ville mobilisert ca 2 mrd kroner i året til strømsparing og fornyba presr energi.

Les pressemelding om statsbudsjettet: "Forurenser belønnes fremdeles"

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler